Lege? Tannlege? Noe annet?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg skal starte å studere nå til sommeren. Har alltid hatt lyst til å bli sykepleier, men har hørt en del negativt om jobben (arbeidsmengde, lønn), så har heller begynt å tenke på medisin eller odontologi. Har dog en del tanker - både for og imot - når det kommer til studiene.

Medisin, fordel- Dette er virkelig, virkelig drømmestudiet. Jeg elsker sykehus (av en eller annen rar grunn), og jeg elsker mennesker. Dette er kanskje det eneste studiet jeg ser for meg at jeg virkelig vil være interessert og motivert gjennom de 6 årene jeg skal studere. Jeg er utrolig interessert i alt som har med kroppen å gjøre. I tillegg er det god lønn, noe jeg ser på som viktig da jeg har en familie som ikke har hatt det så greit økonomisk. 

Medisin, ulempe - Jeg er ganske sikker på at jeg hadde trivdes godt i jobben som lege. Men problemet er at jeg er ganske klumsete av meg. Jeg er rett og slett veldig, veldig redd for å ha ansvaret for andre menneskers liv. Tanken på at en liten feil fra min side kan føre til andre sin død skremmer meg. Ikke nok med det - jeg har ikke "troa" på meg selv. Jeg kan pugge til en prøve å få toppkarakter. Likevel vil det meste av det jeg "lærte" forsvinne ganske fort fra hodet mitt. Og hvis det blir likt på medisinstudiet så vil jeg jo rett og slett ende opp med å leke med andre sine liv - hvis jeg glemmer det jeg har lært så fort. 

Medisin, ulempe 2: Jeg har alltid blitt sett på som en klumsete person. Mest da jeg var yngre, de siste årene (er i 20-årene) har jeg blitt mye flinkere til å f.eks. dobbeltsjekke at jeg har alt med meg da jeg drar hjemmefra osv. I tillegg har jeg en "dumsnill" personlighet. Jeg er flink på skolen, står på - men blir kanskje ikke oppfattet som så smart av andre. Bekymrer meg for at venner/bekjente/kolleger hadde ledd av meg bak ryggen min, og snakket om at de aldri ville hatt meg som lege hvis jeg ender opp med å komme inn..

Odontologi, fordel - Nok en gang, et studie jeg helt sikkert ville trivdes på. Hvis medisin utelukkes, vil odontologi være et av studiene jeg kanskje kunne holdt motivasjonen oppe under hele studietiden, pga. interesse for faget.

Odontologi, ulempe - Jeg er småskjelven på hendene. Retter jeg ut en pekefinger, kan jeg se antydninger til småskjelvninger. I tillegg tror jeg at jeg er litt "ustødig" - sikter jeg meg inn på et lite merke med en penn, blir jeg ustødig på hånden. 

 

Er det noen som har innspill, erfaringer, eller bare tanker å komme med? Setter pris på alle svar!

NB: Etter å ha skrevet dette innlegget, ser jeg jo med en gang at det er medisin jeg virkelig vil inn på.. Det gikk faktisk ikke opp for meg før jeg nå ser hvor lite jeg faktisk hadde å si om odontologi-studiet. Men jeg har så dårlig tro på meg selv, jeg vil ikke ødelegge noen andre sitt liv - men tenker at sjansen alltid vil være der. Jeg er redd for hva folk kommer til å si bak ryggen min, da jeg ikke er ansett som en av de som kan komme inn på et studie som medisin. Samtidig vet jeg at jeg er flink på skolen, og har gode nok karakterer til å komme inn på det jeg vil - det må da bety noe? Jeg er også så utrolig redd for ansvaret jobben fører med seg. 

Anonymkode: d03f5...075

[AnonymBruker]

Høres ut som medisin er det du vil mest Det går sikkert bra! Dessuten er det en fleksibel utdannelse med mye og gode muligheter for videreutdanning hvis du skulle være for "klumsete"eller mistrives som lege. Blir det for ille kan du bli psykiater eller forsker

Anonymkode: 58b8f...c9c

[AnonymBruker]

Du bør ikke bli lege pga lønnen, den er virkelig ikke god ifht arbeidsmengden.

Anonymkode: 57a1c...417

[AnonymBruker]

Hvis arbeidsmengde og lønn er viktige faktorer, ville jeg uten tvil valgt odontologi. I hvert fall hvis du i tillegg ser for deg at du kan være ganske motivert for dette studiet også. 

Anonymkode: 6c252...c3d

[AnonymBruker]

Jeg vil helst ikke ha en klumsete tannlege men man kan selvsagt gjøre mye annet med den utdannelsen

Vet om mange klumsete leger. Glemmer ikke når kirurgen min rev ned et helt bord på vei bort til sengen min på sykehuset. Han var imidlertid en dyktig lege og kirurg (faktisk). Med medisinstudiet kan du i hvertfall gjøre masse spennende, men det kan du som sykepleier og. Som sykepleier får du dessuten en helt sentral rolle i pasientenarbeidet. Sykepleiere kan virkelig gjøre en forskjell for hver eneste pasient. 

Anonymkode: 082fa...839

[AnonymBruker]

Ja, det ser jo ut som du har tenkt mye mer på medisinstudiet enn tannlegestudiet, noe som bør gi en indikasjon i seg selv. 

Bekymringer rundt denne ansvarsfølelsen som lege er det mange som har de siste studieårene, og er helt vanlig. Det vil ikke si at man ikke er egnet som lege. Det vil bare si at man er menneskelig. Denne ansvarsfølelsen er ikke noe du trenger å tenke på nå eller de første studieårene. Det er meningen at du skal lære i løpet av studietiden, og bli mer og mer selvstendig med årene. 

Det å øve til en prøve er ikke sammenlignbart med å jobbe som lege. De fleste glemmer nok mye av det de har lest til en prøve, men det er jo ikke tilfelle for det du blir eksponert for jevnlig. På videregående var det ikke uvanlig at jeg glemte mye av det jeg hadde lest kort tid etter en vurdering, og eksempelvis biokjemien 1. året på medisin har jeg ikke et særlig begrep om lenger utover det helt overfladiske. Dette er vanlig, og du vil bli møtt av så mange forelesere og emneansvarlige som poengterer nettopp dette. Medisinstudiet er også veldig bredt, og det hadde heller vært rart om du hadde husket alt du har lest innenfor hvert eneste fagområde. 

Dette går helt fint.

Odontologi er også et spennende studium, men det er jo i stor grad et håndverk og å like dette bør være en forutsetning for å velge dette studiet. Det finnes flere ulike spesialiseringer som du kan utvikle din spisskompetanse innenfor, og pasientkontakt er det også masse av. Jeg hadde i utgangspunktet ikke en stor interesse for odontologi før jeg begynte å studere, men i ettertid tenker jeg at dette også hadde vært en utdannelse som hadde passet for meg dersom jeg ikke hadde studert medisin. 

Anonymkode: 3425b...07a

[AnonymBruker]

Hvis du er skjelven på hendene så burde du kanskje styre unna odontologi. Det er ikke alle som er like stødig på hånden.

Anonymkode: 5e0bb...5f0

[_popcorn_]

Hva med bioingeniør? Klinisk ernæring? Radiograf? Ortopediingeniør?
Ellers så er sykepleier sine arbeidstider variert etter hvor man jobber. Det finnes dagenheter på sykehus hvor man bare jobber dagtid, det finnes masse andre tilbud/avdelinger hvor man ikke må jobbe turnus, og hvor det er mindre overtid.

[AnonymBruker]

Tannleger tror jeg tjener mer pr. time enn leger om det skulle være en motivasjonsfaktor. Bedre arbeidstider også.

Anonymkode: b1172...b9b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tannleger tror jeg tjener mer pr. time enn leger om det skulle være en motivasjonsfaktor. Bedre arbeidstider også.

Anonymkode: b1172...b9b

Enig.

Og hvis du ikke vet hvorfor du skjelver, burde du snakke med fastlegen din om det.

Anonymkode: badef...245

[AnonymBruker]

Tror det skyldes koffein og nikotin. Er ikke store skjelvingene, men kan komme da jeg er stresset for eksempel. Skyldes vel adrenalin, koffein, nikotin. Får prøve å slutte med kaffe og snus og se om det forsvinner. :-) 

Og som sagt - jeg har tenkt gjennom flere yrker, og jeg har mye mindre interesse for for eksempel ernæring og radiografi enn medisin.

Takk for svar folkens! Var beroligende å høre at jeg ikke er den eneste som kan glemme store deler av pensum. Tror muligens jeg skal prøve meg på medisin hvis jeg kommer inn!

Anonymkode: d03f5...075

[AnonymBruker]

Hei!

At du er beskymret for å ha ansvar for andres liv kommer du over, men jeg vil bare komme med to råd:

er du usikker på om medisin er riktig for deg, vent et år med å søke! Det er 6 år studie, men regn gjerne med 7 år, mange mister et år pga sykdom, eller velger et forskningsår eller trenger pause. Du sier at det ikke gjelder deg, greit nok, men vi er vel bare 15-20% av det samme kullet som startet som er på normert tid idag, handler ikke om at studiet er for hardt,men at du sliter deg ut på veien, finner ut at du er 24 år og ikke har reist og heller vil reise osv

Jobb på et sykehjem? Da finner du fort ut om sykepleieren er nok for deg, du er i mye mer kontakt med mennesker, eller blir det for mye jobb og lite kontor? Selv setter/satt jeg veldig pris på sommerjobbene hvor kontakt med pasientene var mye mer vanlig enn som medisinstudent på akutten.

lykke til! Hilsen med student 4 året 

 

 

 

Anonymkode: b1351...fce

[AnonymBruker]

Jeg er absolutt ikke usikker, jeg er bare redd for om jeg er smarr nok til å bli lege. Dessuten er jeg allerede 22 år, så å vente et år frister lite.. men takk for tips :-)

Anonymkode: d03f5...075

[AnonymBruker]

Ville bare si lykke til og kommentere på det du nevnte som en ulempe; du er redd for å ikke bli oppfattet som smart og at kollegaer og andre skal le av deg bak ryggen din. Jeg var redd for det samme før jeg begynte, jeg hadde gode nok karakterer til å begynne rett etter vgs men likevel var jeg redd for å ikke være god nok (har alltid måtte lest og pugget veldig mye, ting har ikke kommet av seg selv). Men da jeg begynte merket jeg at de fleste var redd for det samme, de var ydmyke og forsto at jeg gjorde feil av og til, for det gjorde de også  Uansett hvor "smart" man er så blir medisin nytt og krevende, man blir utfordret på helt andre måter enn på vgs, og du er ikke alene. Merker at folk heller støtter og heier på hverandre, istedenfor å sammenligne seg med hverandre og rakke ned på de "dårligste" osv.. så ikke vær redd! Masse masse lykke til. 

Anonymkode: c1274...4d2

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville bare si lykke til og kommentere på det du nevnte som en ulempe; du er redd for å ikke bli oppfattet som smart og at kollegaer og andre skal le av deg bak ryggen din. Jeg var redd for det samme før jeg begynte, jeg hadde gode nok karakterer til å begynne rett etter vgs men likevel var jeg redd for å ikke være god nok (har alltid måtte lest og pugget veldig mye, ting har ikke kommet av seg selv). Men da jeg begynte merket jeg at de fleste var redd for det samme, de var ydmyke og forsto at jeg gjorde feil av og til, for det gjorde de også  Uansett hvor "smart" man er så blir medisin nytt og krevende, man blir utfordret på helt andre måter enn på vgs, og du er ikke alene. Merker at folk heller støtter og heier på hverandre, istedenfor å sammenligne seg med hverandre og rakke ned på de "dårligste" osv.. så ikke vær redd! Masse masse lykke til. 

Anonymkode: c1274...4d2

Dette er jeg veldig enig i. Det er et veldig godt samhold på medisinkullene i Norge, og man bygger hverandre opp fremfor å heve seg selv over de andre. 

Anonymkode: 3425b...07a