Hvem tror du at du er?

[Nusse]

Hvilket menneske på denne jord er jeg mest takknemlig? Ingen tvil, det er mamma som ga meg livet!  Der er ikke sikkert jeg var kjærlighetsbarn, kanskje var jeg uønsket? Kanskje var hun i tvil om hvem som var pappaen min? Uansett, hun laget meg og hun ga meg livet, og jeg er evig takknemlig!  Men hva om hun hadde laget meg på bestilling på en lab? Hvem skulle jeg takke mest for da? Hun som donerte egg, mot betaling? Legen som satt sammen egg og sæd? Kvinnen som bar meg fram og fødte meg, mot betaling?  Eller mammaen som så sårt ønsket barn, men som ikke kunne få sine egne?

[AnonymBruker]

Har du vurdert å lage din egen dagbok her på Kvinneguiden? 

Anonymkode: db31a...05a

[livmor]

Jeg synes det er en uting at man skal være så takknemlig for å ha fått livet. Jeg har sett et slikt tilfelle på nært hold, og det ga en usunn relasjon der foreldrene ikke trengte å fortjene respekt og takknemlighet fra ungene sine, fordi de tross alt allerede hadde gitt dem livet. 

 Å være takknemlig for de tingene foreldre bidrar med gjennom oppveksten (og etter at man er voksen, for den del), er en helt annen skål. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri tenkt på at jeg skulle være noe spesielt takknemlig over å ha blitt født/laget, selv om jeg ble til på tradisjonelt vis. Har selv et ivf barn og er evig takknemlig overfor legene og alle andre som hjalp oss i prosessen. Men synes ikke sønnen vår skylder hverken dem eller meg noen takknemlighet for det.

Det er i utgangspunktet vi som er heldige som har fått ham, ikke nødvendigvis omvendt. At han også skal føle seg heldig/takknemlig må vi i tilfelle fortjene på andre måter, gjennom oppveksten hans, slik forrige innlegg er inne på. Uavhengig av hvordan han ble laget.

Anonymkode: 45772...a80