Hva skal man gjøre når man er så mislykket i livet at man bare vil dø?

21. januar 2017

Vil bare først fortelle at jeg ikke på noen måte skal ta mitt eget liv, men følelsen av å være så mislykket som jeg er får meg ikke til å ønske å leve heller akkurat...

***

Hei alle sammen! Jeg er ei jente på 18 år som går vgs. Jøss, på hvilken måte kan jeg føle meg misslykket lurer kanskje noen på.., Jeg er 18, har så vidt startet livet mitt... Vel livet mitt er mildt sagt en dans på lego. Jeg hater livet mitt og jeg hater meg selv. Jeg vet det finnes mange i verden som hard et verre enn meg, men dette er mitt liv, og dette er dét livet jeg må leve med frem til jeg dør, derfor kan jeg altså ikke tenke at andre har det verre enn meg hver gang jeg er trist.

En må ganske langt tilbake i tid for å forstå hvorfor jeg er mislykket. Vold i hjemmet, humørsvingninger og sterk personlighet fra mine side, og selvsagt psykisk og 2-3 ganger fysisk mobbing fra skolen, er alt oppsumert barndommen min.

Så startet jeg på vgs. Livet mitt handlet mye om å være alene på den tiden fordi jeg ikke klarte å utvikle vennskap og mistet gamle venner. Alt dette førte til depresjon og mer sosial angst enn jeg hadde før så kort sagt så fikk jeg dritt karakterer vg1. Ingen 5'ere. Bare 2,3 og 4.

Så byttet jeg skole i vg2, skaffer meg en venn, fikk flere venner, men fortsatt litt utestenging med tanke på at jeg ikke er flink i kroppsøving og også mye sjenert og stille. Mildere depresjon, mildere angst. Fortsatt dårlige karakterer. Ingen realfag, en 5'er,2 på matte eksamen og 3 i matte standpunkt, resten 4.

Vg3, samme klasse som vg2. Russegruppe, mer sosial... 4 i alle fag bortsett fra historie og norsk skirftlig bokmål og sidemål, hvor jeg har 3.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/donald-trump/presidentinnsettelsen-i-2009-og-2017-sjekk-forskjellen/a/23903900/Så vg3, samme klasse som vg2. Alt er akkurat som det var i vg2. Har nå russegruppe og er mer sosial enn før pga. russe feiringer. Ingen realfag, ingen 5'ere enda, mange 4'ere, men i norsk og historie ligger jeg på 3.

Altså er karakterene mine lave, snittet blir vel 3,7 (?) om jeg er heldig? Drømmeyrkene mine har vært barnelege, smådyrs veterinær, familie advokat, barne- og undomspsykolog, eiendomsmegler. Vel, trenger vel egentlig ikke si at ingen av de yrkene er utenfor min evne mtp lave karakterer. Megler er jo mulighet, men selvsagt umulig å få jobb så eh det blir risiko.

Er dårlig i matte, så realfag er ikke noe for meg. Med såpass lave karakterer er jeg redd ingen vil ha meg. Skal søke sosionomi, men har ikke noe annet jeg ønsker å studere, og tenk om jeg ikke får komme inn på sosionomi?

Mine foreldre mener hele tiden mitt eneste ønske er å rømme fra familien, dra til utlandet og horr rundt. De mener jeg ikke har noe ønske, og at jeg bare ønsker å utdanne meg til noe dustete med lavstatus uten mål og mening. Dette er helt feil. De kjenner meg ikke.

Gråter hver natt før jeg sovner. I helger sover jeg gjerne i 18 timer hvis jeg kan. Null energi til å gjøre lekser. Har hatt 3 uker på meg på en innlevering, men har utsatt den og fristen er i morgen. Grunnen er at jeg er altfor trøtt og lei til å bry meg. Livet mitt er unødvendig. Jeg tar bare opp tid og ressurser. Unødvendig å bruke penger på meg. Har mistet matlyst. Mest sannsynlig ender jeg opp med en dritt jobb og ender opp alene. Mens vennene mine skal reise, studere medisin og hjelpe dyr i afrika så ønsker ikke jeg å gjøre noe av de tingene... Har heller ikke ønske om å starte på folkehøgskole eller ta friår.

Jeg er misslykket og uønsket. Har null ideer om hva jeg kan utdanne meg til. Har vært sterk frem til nå, men vet ikke om jeg klarer mer, vil bare gi opp... Samtidig så vil jeg motbevise alle som har vært dritt mot meg i livet. Jeg vil være suksessfull, men vet ikke hvordan!

Noen som kan gi litt tips og veiledning? Gjerne ang. hva jeg kan studere etter vgs? Ønsker ikke å snakke med psykolog, lege, helsesøster eller noen andre...

Anonymkode: 68518...a64

21. januar 2017

Bli sykepleier, da vel.

Anonymkode: 0da38...a36

21. januar 2017

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bli sykepleier, da vel.

Anonymkode: 0da38...a36

Nei takk, jeg ønsker ikke å drepe noen. Er såpass dårlig i matte at selv sykepleiermatte er for vansjelig for meg. Som sagt er jeg svært mislykket

Anonymkode: 68518...a64

21. januar 2017

Du skriver bra! journalist?

Anonymkode: d4dba...467

21. januar 2017

Du er 18. Prøv å være 30 og ha nevrologiske problem der du ikke kan studere eller jobbe. Prøv å ha 150 i IQ og være ute av stand til å studere eller jobbe.

Anonymkode: b5014...f31

21. januar 2017

Jeg har ingen forslag. Men krysser fingrer for at du finner noe som gir deg positive opplevelser og glede. Er det noe du kjenner gir deg et snev av letthet i magen når du tenker på det?

21. januar 2017

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei takk, jeg ønsker ikke å drepe noen. Er såpass dårlig i matte at selv sykepleiermatte er for vansjelig for meg. Som sagt er jeg svært mislykket

Anonymkode: 68518...a64

Du er ikke mislykket. Det er tankene dine som har kommet inn på feil spor, du må bryte mønsteret!

Jeg hadde dårlige karakterer enn deg, og har likevel et snitt på over 5.5 i dag, pga alder, folkehøyskole og fordypning i ett fag der jeg kunne lese meg til en god karakter- ikke gi deg!!

De fleste sliter med å få jobb når de er unge, arbeidslivet er ikke lett uansett hvilke yrke man velger. Har høyere utdannelse i dag, men det har likevel ikke vært lett, pga kjipe mattekarakterer/forståelse av det er det mye som stopper meg,men det definerer ikke hvem jeg er, og at du sliter slik definere ikke hvem du er.

Tenk målrettet på å bygge deg opp psykisk,begynn å trene, fokuser på noe som gjør deg glad, skriv dagbok..

Anonymkode: b6b6b...251

21. januar 2017

Ta kontakt med fastlegen din slik at du kan få hjelp til å behandle depresjonen din. Du skal se mye løser seg da.

21. januar 2017

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg prøver og så får du heller tolke det som du vil.

Du sier du får nå 3 i matte, nesten 4. Dette er veldig bra, og du skal absolutt ikke ymse av den grunn. Jeg kan fortelle deg med en gang at du ikke er alene, og dette skal ikke bli en konkuransse om hvor dårlig en har det. Du er 18, det er hormoner og det er psykiske ting inne i bildet - men, kanskje det kan gi deg litt oppmuntring.

Som deg har jeg opplevd mobbing, både psykisk og fysisk fra en ung alder. Jeg passet aldri inn, så mistet jeg en person som stod meg utrolig nært, det ble starten på et liv jeg ikke unner noen. Fra 12-årsalderen har jeg sittet i en dyp depresjon, så sterk sosial angst at jeg så vidt kom meg på butikken, og karakterer? Haha, det hele var en spøk. Jeg strøk regelrett i matte, fikk 2 på norskeksamen (noe personlig vendetta mot en norsklærer, forsatt bitter 7 år etter) og vel, naturfag, ikke la meg begynne en gang. Jeg valgte en idiotisk utdannelse som gir meg absolutt null muligheter for jobb.

Likevel, etter x antall selvmordsforsøk, like dypt deprimert som om jeg skulle ha vært 17 igjen, og ingen bedre utdannelse. Men, så sitter jeg her nå i et hus jeg og mannen jeg elsker eier, tenk det a, eier. Jeg har en egen bil til 150k uten lån, og er for syk til å jobbe. Men, jeg har det veldig bra, for jeg vet at jeg kan utdanne meg om jeg vil, og det hjelper. Selv om karakterene mine er et fullstendig kaos, nesten som en bilulykke.

Så til deg, karakterer utgjør ikke hvem du er. Du er ingen dårlig person. Som en sa til meg, du sitter i en spiral som går ned, du tenker kun negativt om deg selv, og slutt med det. Du har gode karakterer. Kommer du ikke inn, nei, da jobber du i et år, og søker på nytt. Et alderspoeng og du er med i trekkningen.

Du sier du vil rømme, gjør det. Søk på skoler som ikke ligger i nærhet av familien.

Så må du huske, ting vil bli bedre selv om det virker som livet er dritt akkurat nå. Jeg har vært der selv, og jeg vet hvordan det føles. Kom deg opp på beina igjen, søk på skolene du vil. Også må du huske, det er ikke sykepleierne som dreper, som regel er det en lege som bestemmer (smil litt)

Så i kveld, så setter du på en skikkelig jentefilm og koser deg. Eller så kan du gjøre som meg, sett på en skikkelig grøsser og få tankene over på noe helt annet.

Jeg heier på deg! Du kommer til å klare deg fint.

21. januar 2017

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver bra! journalist?

Anonymkode: d4dba...467

Hyggelig at du syns det. Jeg likte å skrive før helt til norsklæreren min begynte å gi meg 2 og 3 i langsvar. Er nok dessverre ikke så flink til å skrive likevel. Vurderte journalist en stund, men så kom det en journalist til skolen vår og sa alle som møtte opp på foredraget hans var gale og dumme siden journalistyrke er på vei mot en dårlig tid...

4 minutter siden, Hemoglobin skrev:

Jeg har ingen forslag. Men krysser fingrer for at du finner noe som gir deg positive opplevelser og glede. Er det noe du kjenner gir deg et snev av letthet i magen når du tenker på det?

Er dessverre ingenting jeg liker sånn skikkelig. Ingenting jeg brenner for. Min far mener dette er problemet; jeg har ike funnet meg selve dna. Det jeg liker er skuespill, jobbe med dyr og barn frivillig eller drive med psykologi...

Men altså, skuespill er urealistisk å leve av, jobbe frivillig med barn og dyr (da mener jeg i land i Afrika) koster for mye penger, og psykologiutdanningen har for høye karakterer...

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke mislykket. Det er tankene dine som har kommet inn på feil spor, du må bryte mønsteret!

Jeg hadde dårlige karakterer enn deg, og har likevel et snitt på over 5.5 i dag, pga alder, folkehøyskole og fordypning i ett fag der jeg kunne lese meg til en god karakter- ikke gi deg!!

De fleste sliter med å få jobb når de er unge, arbeidslivet er ikke lett uansett hvilke yrke man velger. Har høyere utdannelse i dag, men det har likevel ikke vært lett, pga kjipe mattekarakterer/forståelse av det er det mye som stopper meg,men det definerer ikke hvem jeg er, og at du sliter slik definere ikke hvem du er.

Tenk målrettet på å bygge deg opp psykisk,begynn å trene, fokuser på noe som gjør deg glad, skriv dagbok..

Anonymkode: b6b6b...251

Tusen takk for svar, det betyr utrolig mye!!! Kan jeg spørre hva du jobber med? Er så desperat etter ideer at jeg spør alt og alle...

5 minutter siden, dillyduzit skrev:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg prøver og så får du heller tolke det som du vil.

Du sier du får nå 3 i matte, nesten 4. Dette er veldig bra, og du skal absolutt ikke ymse av den grunn. Jeg kan fortelle deg med en gang at du ikke er alene, og dette skal ikke bli en konkuransse om hvor dårlig en har det. Du er 18, det er hormoner og det er psykiske ting inne i bildet - men, kanskje det kan gi deg litt oppmuntring.

Som deg har jeg opplevd mobbing, både psykisk og fysisk fra en ung alder. Jeg passet aldri inn, så mistet jeg en person som stod meg utrolig nært, det ble starten på et liv jeg ikke unner noen. Fra 12-årsalderen har jeg sittet i en dyp depresjon, så sterk sosial angst at jeg så vidt kom meg på butikken, og karakterer? Haha, det hele var en spøk. Jeg strøk regelrett i matte, fikk 2 på norskeksamen (noe personlig vendetta mot en norsklærer, forsatt bitter 7 år etter) og vel, naturfag, ikke la meg begynne en gang. Jeg valgte en idiotisk utdannelse som gir meg absolutt null muligheter for jobb.

Likevel, etter x antall selvmordsforsøk, like dypt deprimert som om jeg skulle ha vært 17 igjen, og ingen bedre utdannelse. Men, så sitter jeg her nå i et hus jeg og mannen jeg elsker eier, tenk det a, eier. Jeg har en egen bil til 150k uten lån, og er for syk til å jobbe. Men, jeg har det veldig bra, for jeg vet at jeg kan utdanne meg om jeg vil, og det hjelper. Selv om karakterene mine er et fullstendig kaos, nesten som en bilulykke.

Så til deg, karakterer utgjør ikke hvem du er. Du er ingen dårlig person. Som en sa til meg, du sitter i en spiral som går ned, du tenker kun negativt om deg selv, og slutt med det. Du har gode karakterer. Kommer du ikke inn, nei, da jobber du i et år, og søker på nytt. Et alderspoeng og du er med i trekkningen.

Du sier du vil rømme, gjør det. Søk på skoler som ikke ligger i nærhet av familien.

Så må du huske, ting vil bli bedre selv om det virker som livet er dritt akkurat nå. Jeg har vært der selv, og jeg vet hvordan det føles. Kom deg opp på beina igjen, søk på skolene du vil. Også må du huske, det er ikke sykepleierne som dreper, som regel er det en lege som bestemmer (smil litt)

Så i kveld, så setter du på en skikkelig jentefilm og koser deg. Eller så kan du gjøre som meg, sett på en skikkelig grøsser og få tankene over på noe helt annet.

Jeg heier på deg! Du kommer til å klare deg fint.

Tusen takk for svar, innlegget ditt fikk meg til å gråte i strie strømmer. Takk for at du tok deg tid til å svare meg. Du sier karakterer ikke utgjør hvem jeg er, men det er nettopp sånn jeg føler det; karakterene mine er lave, det betyr jeg er dum? Det er jo end el av meg da? Alle vennene mine har høyr karakterer, mens jeg har lave liksom...

Anonymkode: 68518...a64

21. januar 2017

Buhu det er ingenting du liker. For fuckings sake, gjør noe annet. Du har uendelig med muligheter, du er frisk.

Anonymkode: b5014...f31

21. januar 2017

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Buhu det er ingenting du liker. For fuckings sake, gjør noe annet. Du har uendelig med muligheter, du er frisk.

Anonymkode: b5014...f31

Hadde du hatt peiling så hadde du sett at du tar feil. Ts er ikke frisk og det er nettopp årsaken til problemene hennes. Gå å sleng skit en annen plass.

21. januar 2017

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Buhu det er ingenting du liker. For fuckings sake, gjør noe annet. Du har uendelig med muligheter, du er frisk.

Anonymkode: b5014...f31

Hva har jeg gjort mot deg? Hva vat vitsen med å være så stor i kjeften? Føler du deg bedre nå? Kan du gå til sengs i natt og tenke at dagen din har vært komplett nå? Jeg sitter her og har det helitg jævlig med meg seøv. Har sittet på rommet mitt siden klokken 15 idag og fortsatt ikke klart å rydde skapet mitt, jeg har hatt null energi til det, så rommet mitt der bomba ut. Øynene mine er hovne, røde og de svir. Jeg hadde så vondt langt inn i hjertet istad at ble det så mye for meg at jeg løp ut døra og løp ut i skogen, helt alene. Der satt jeg alene i kulda helt nummen. Jeg har ikke spist mat siden igår kveld før jeg la meg. Altså, føler du deg bedre nå? Hadde jeg hatt det slik hvis jeg hadde hatt følelsen av at jeg har uendelig med muligheter?

3 minutter siden, Sugemerke skrev:

Hadde du hatt peiling så hadde du sett at du tar feil. Ts er ikke frisk og det er nettopp årsaken til problemene hennes. Gå å sleng skit en annen plass.

Tusen takk❤

Anonymkode: 68518...a64

21. januar 2017

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare først fortelle at jeg ikke på noen måte skal ta mitt eget liv, men følelsen av å være så mislykket som jeg er får meg ikke til å ønske å leve heller akkurat...

***

Hei alle sammen! Jeg er ei jente på 18 år som går vgs. Jøss, på hvilken måte kan jeg føle meg misslykket lurer kanskje noen på.., Jeg er 18, har så vidt startet livet mitt... Vel livet mitt er mildt sagt en dans på lego. Jeg hater livet mitt og jeg hater meg selv. Jeg vet det finnes mange i verden som hard et verre enn meg, men dette er mitt liv, og dette er dét livet jeg må leve med frem til jeg dør, derfor kan jeg altså ikke tenke at andre har det verre enn meg hver gang jeg er trist.

En må ganske langt tilbake i tid for å forstå hvorfor jeg er mislykket. Vold i hjemmet, humørsvingninger og sterk personlighet fra mine side, og selvsagt psykisk og 2-3 ganger fysisk mobbing fra skolen, er alt oppsumert barndommen min.

Så startet jeg på vgs. Livet mitt handlet mye om å være alene på den tiden fordi jeg ikke klarte å utvikle vennskap og mistet gamle venner. Alt dette førte til depresjon og mer sosial angst enn jeg hadde før så kort sagt så fikk jeg dritt karakterer vg1. Ingen 5'ere. Bare 2,3 og 4.

Så byttet jeg skole i vg2, skaffer meg en venn, fikk flere venner, men fortsatt litt utestenging med tanke på at jeg ikke er flink i kroppsøving og også mye sjenert og stille. Mildere depresjon, mildere angst. Fortsatt dårlige karakterer. Ingen realfag, en 5'er,2 på matte eksamen og 3 i matte standpunkt, resten 4.

Vg3, samme klasse som vg2. Russegruppe, mer sosial... 4 i alle fag bortsett fra historie og norsk skirftlig bokmål og sidemål, hvor jeg har 3.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/donald-trump/presidentinnsettelsen-i-2009-og-2017-sjekk-forskjellen/a/23903900/Så vg3, samme klasse som vg2. Alt er akkurat som det var i vg2. Har nå russegruppe og er mer sosial enn før pga. russe feiringer. Ingen realfag, ingen 5'ere enda, mange 4'ere, men i norsk og historie ligger jeg på 3.

Altså er karakterene mine lave, snittet blir vel 3,7 (?) om jeg er heldig? Drømmeyrkene mine har vært barnelege, smådyrs veterinær, familie advokat, barne- og undomspsykolog, eiendomsmegler. Vel, trenger vel egentlig ikke si at ingen av de yrkene er utenfor min evne mtp lave karakterer. Megler er jo mulighet, men selvsagt umulig å få jobb så eh det blir risiko.

Er dårlig i matte, så realfag er ikke noe for meg. Med såpass lave karakterer er jeg redd ingen vil ha meg. Skal søke sosionomi, men har ikke noe annet jeg ønsker å studere, og tenk om jeg ikke får komme inn på sosionomi?

Mine foreldre mener hele tiden mitt eneste ønske er å rømme fra familien, dra til utlandet og horr rundt. De mener jeg ikke har noe ønske, og at jeg bare ønsker å utdanne meg til noe dustete med lavstatus uten mål og mening. Dette er helt feil. De kjenner meg ikke.

Gråter hver natt før jeg sovner. I helger sover jeg gjerne i 18 timer hvis jeg kan. Null energi til å gjøre lekser. Har hatt 3 uker på meg på en innlevering, men har utsatt den og fristen er i morgen. Grunnen er at jeg er altfor trøtt og lei til å bry meg. Livet mitt er unødvendig. Jeg tar bare opp tid og ressurser. Unødvendig å bruke penger på meg. Har mistet matlyst. Mest sannsynlig ender jeg opp med en dritt jobb og ender opp alene. Mens vennene mine skal reise, studere medisin og hjelpe dyr i afrika så ønsker ikke jeg å gjøre noe av de tingene... Har heller ikke ønske om å starte på folkehøgskole eller ta friår.

Jeg er misslykket og uønsket. Har null ideer om hva jeg kan utdanne meg til. Har vært sterk frem til nå, men vet ikke om jeg klarer mer, vil bare gi opp... Samtidig så vil jeg motbevise alle som har vært dritt mot meg i livet. Jeg vil være suksessfull, men vet ikke hvordan!

Noen som kan gi litt tips og veiledning? Gjerne ang. hva jeg kan studere etter vgs? Ønsker ikke å snakke med psykolog, lege, helsesøster eller noen andre...

Anonymkode: 68518...a64

Hei,

du er ikke mislykket. Det er ikke mulig. Det høres ut som om din oppvekst og det som du "bindes av" gitt din alder slik det er nå har deg i et dårlig spor. Din familie forstår deg ikke og det er klart at det må tære på deg.

Når det gjelder dine yrkesdrømmer: husk at du kan ta opp fag i den offentlige videregående skole - eller privat via Sonans eller andre tilbydere. Jeg kjenner til flere som i dag er leger men som hatet matematikk/realfag i videregående skole, de fikk karakterer som 2 i matte. Flere av de reiste til Budapest og ble leger, nå i Norge (så får man like eller ikke like det...)

Hvis du vil studere jus så må du forbedre karakterene. Dine drømmer er altså fullt ut mulige, men ikke i morgen: du må være tålmodig?

Har du muligheten til å planlegge og realisere ett år utenlands, gjennom jobbing etc.? Det kunne jo gi deg ny inspirasjon. Jeg vil anbefale deg å komme deg bort til et annet miljø, gjerne andre opplevelser, nye mennesker og gjerne utlandet. Kanskej du kan undersøke mulighetene dine? Det tar jo tid å planlegge et veivalg!

Du er sjefen i ditt eget liv, Hvis du tenker at du er mislykket så spinner du omkring det. Du bør forsøke med miljøbytte og et år med helt andre aktiviteter enn du nå opplever. Folkehøyskole, flytte, meld deg på fysisk trening du liker, forsøk å få noen venner du kan like.

Lykke til!

21. januar 2017

Igår var jeg ute og tok bussen. Busssjåføren kjente meg igjen og begynte å snakke meg. Han spurte hva jeg skulle studere... Farmasi? Medisin? Jeg var så flau at jeg bare sa jeg ikke vet... Det fikk meg til å tenke, er de eneste bra studiene de høyeste??? Er det ikke bra nok å ha et yrke hvor man ikke tjener 800 000kr i årey?

Anonymkode: 68518...a64

21. januar 2017

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva har jeg gjort mot deg? Hva vat vitsen med å være så stor i kjeften? Føler du deg bedre nå? Kan du gå til sengs i natt og tenke at dagen din har vært komplett nå? Jeg sitter her og har det helitg jævlig med meg seøv. Har sittet på rommet mitt siden klokken 15 idag og fortsatt ikke klart å rydde skapet mitt, jeg har hatt null energi til det, så rommet mitt der bomba ut. Øynene mine er hovne, røde og de svir. Jeg hadde så vondt langt inn i hjertet istad at ble det så mye for meg at jeg løp ut døra og løp ut i skogen, helt alene. Der satt jeg alene i kulda helt nummen. Jeg har ikke spist mat siden igår kveld før jeg la meg. Altså, føler du deg bedre nå? Hadde jeg hatt det slik hvis jeg hadde hatt følelsen av at jeg har uendelig med muligheter?

Tusen takk❤

Anonymkode: 68518...a64

Skal dette liksom gi meg dårlig samvittighet. Du har en emo periode som alle andre på din alder

Anonymkode: b5014...f31

21. januar 2017

24 minutter siden, Sugemerke skrev:

Ta kontakt med fastlegen din slik at du kan få hjelp til å behandle depresjonen din. Du skal se mye løser seg da.

Det er ikke så enkelt, hjelp til å behandle depresjon? de gir ut piller i hytt og pine.

Anonymkode: b6b6b...251

21. januar 2017

Jeg føler med deg. Jeg hadde 4,5 i snitt, hadde depresjon på vgs og ble ødelagt av å alltid skulle skjule det og være "sprudlende og glad". Tok litt tid før jeg fikk skikkelig hjelp, men da hjalp det. Jeg tok opp fag på Sonans (slik nesten alle som søker med ordinært vitnemål må for å komme inn!), og kom inn på psykologi. Det er absolutt ikke for sent eller noe som helst, alt vil gå bra!

Anonymkode: a201e...e6e

21. januar 2017

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal dette liksom gi meg dårlig samvittighet. Du har en emo periode som alle andre på din alder

Anonymkode: b5014...f31

Hva er greia di egentlig? Fyfaen du eret råttent menneske. Ts sliter klart og tydelig. Dritten din er det siste hun trenger. Håper du får et fantastisk liv med den jævlige personligheten din. Masse lykke til i fremtiden!

21. januar 2017

Det første du må gjøre er å ta kontakt med fastlegen din slik at du kan få hjelp. Veien fra å ikke ønske å leve til og faktisk vurdere å ta livet sitt (eller prøve å ta livet sitt) er ikke alltid så veldig lang.

Så vil jeg bare si at 3 og 4 ikke nødvendigvis er så dårlige karakterer. De fleste av oss har opplevd å få det flere ganger! Det betyr ikke at man er dårlig i ett fag bare fordi man ikke får 5'ere og 6'ere. Jeg har selv fått laveste ståkarakter i fag jeg egentlig mestrer godt. Av og til bare bommer man skikkelig på oppgaven man får, og det er helt greit. Karakterer er ikke alt i verden. Fokuser heller på å bli frisk, karakterene kan du forbedre senere hvis du trenger det

Anonymkode: b7973...3cf

Logg inn

Hva skal man gjøre når man er så mislykket i livet at man bare vil dø?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Videoannonse

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

Gjest Hemoglobin

AnonymBruker

Gjest Sugemerke

dillyduzit

AnonymBruker

AnonymBruker

Gjest Sugemerke

AnonymBruker

Gjest Gjestinnom

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

Spiteful

AnonymBruker

Meny

Mine aktivitetsstrømmer