Jobbliv og eksistensiell krise

[AnonymBruker]

Vi går en ny alder imøte der mennesker stiller spørsmål ved deres rolle i samfunnet.

"Selvsagt trenger vi vaskehjelp"

"Selvsagt trenger vi butikkarbeidere"

Disse synene på ting begynner å dø ut. Alle yrker er ikke like nødvendige, og folk skjønner det. De vet at de ikke gjør en viktig eller nødvendig jobb. Yngre generasjoner faller av lasset og lurer på hvorfor de ble født. Flere yngre er uten jobb, noen tar ikke utdanning. Hvordan møter vi denne generasjonen? Jo, de må være psykisk syke som ikke aksepterer at de har en dødfødt jobb uten mening. Vi legger dem inn, for de må jo være gale. Nevøen min har ikke jobb eller utdanning, han må være psyk. Men hva skal han gjøre? Steike burgere og late som om livet hans har en mening?

Med internett kom høyere bevissthet og en dyperegående kunnskap. Så hva nå? Vi oppdrar mennesker som vet at verdien deres er null.

 

Anonymkode: 888fc...7ad