Savner gode venner

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ei dame i begynnelsen av 30-årene, som sliter med nære relasjoner. Jeg har mann og barn, og har flere venner jeg har jevnlig kontakt med. Men pga. flytting, bor de fleste såpass langt unna, at det blir ikke så ofte vi sees. Det er vanskelig å finne venner her vi bor. Har prøvd det meste, treningssenter, invitere på kaffe, kontaktet på facebook osv. Men det er generell liten interesse tilbake. Jeg har fått god kontakt med ei, men hun er mest opptatt av å snakke om seg selv. Det er også ekstra sårt når jeg merker gamle venner som ikke lenger gjør mye for å holde kontakten, og som får seg nye venner i stedet. Jeg har også dårlig kontakt med min bror. Han har aldri vist noe særlig interesse for meg. Dette er sårt og jeg lurer på hva det er med meg som er så uinteressant og hvorfor alle andre rundt meg får til dette med relasjoner.

Anonymkode: 96b09...fd1

[AnonymBruker]

Du er ikke uinteressant, det er bare en del av livet virker det som.

Anonymkode: c49f1...177

[AnonymBruker]

Men hvorfor får ALLE andre det til rundt meg? Alle jeg omgås snakker non stop om alle de skal finne på ting med, søsken, jentegjenger, naboer. De har treff og de drar på ferieturer sammen. Det virker som at jeg alltid er den vennen man treffer er par ganger i året, jeg blir aldri noens førsteprioritet. Det gjør vondt og jeg er lei av å gå og håpe og stadig bli skuffet. Jeg lurer på hva det er andre gjør som ikke jeg gjør. Jeg prater og jeg spør og jeg lytter. Noen tips/erfaringer?

Anonymkode: 96b09...fd1

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke deler nok om deg selv slik at andre egentlig ikke føler de kjenner deg, eller at de føler at du egentlig ønsker å være venn med dem? Vet ikke... bare en tanke..

Anonymkode: 6e41f...4ca

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor får ALLE andre det til rundt meg? Alle jeg omgås snakker non stop om alle de skal finne på ting med, søsken, jentegjenger, naboer. De har treff og de drar på ferieturer sammen. Det virker som at jeg alltid er den vennen man treffer er par ganger i året, jeg blir aldri noens førsteprioritet. Det gjør vondt og jeg er lei av å gå og håpe og stadig bli skuffet. Jeg lurer på hva det er andre gjør som ikke jeg gjør. Jeg prater og jeg spør og jeg lytter. Noen tips/erfaringer?

Anonymkode: 96b09...fd1

Jeg har som regel hatt det slik, vil du ha en brevvenn/ ny venn som alltid stiller opp så gi en lyd.

Anonymkode: c49f1...177

[AnonymBruker]

Takk for det:) Tenk så fint hvis du bodde rett i nærheten:)

Det med å dele om meg selv, hva tenker du på da? Jeg forteller gjerne hvis folk vil høre. Dessverre er veldig mange av de jeg omgås selvopptatte. Hvis jeg f.eks. spør hvordan det går på jobben så kan de legge ut. Hvis de spør meg og jeg prøver å fortelle litt, så mister de fort interessen. En av venninnene mine spør nesten aldri om noe. Hvis jeg da prøver å fortelle, så blir hun helt stille eller ser en annen vei. Merkelig. En annen ting er miljøet jeg vokste opp i. Folk var veldig overflatiske og snakket aldri om personlige ting. Man kunne ikke vise noen svake sider, for da ble man sett på som en taper og bygdas snakkis. Det var om å gjøre og prøve å være som forventet. Hvis jeg delte noe med de vennene jeg hadde i oppveksten, som jeg synes var vanskelig, så støttet de meg ikke, men brukte det heller til å heve seg over meg. 

Anonymkode: 96b09...fd1

[Danseskjørt]

Hvor bor du?

[notquite]

16 minutter siden, Tuttifrutt skrev:

Hvor bor du?

Ja - det vil jeg også vite. Legger ved et bilde fra min by som faktisk er veldig beskrivende;

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, notquite skrev:

Ja - det vil jeg også vite. Legger ved et bilde fra min by som faktisk er veldig beskrivende;

 

Kjempefint!

Føler det ikke slik for tiden, virker som om de fleste bare bryr seg om seg selv og sitt. Er ikke hi-men kommer fra en av landets støste byer. Er åpen for nye ekte vennskap.

Anonymkode: c49f1...177

[AnonymBruker]

Jeg er fra et lite sted på Østlandet. Hvor er de gode folkene lurer jeg på...:/

Anonymkode: 96b09...fd1

[notquite]

Jeg er også en sånn som har holdt meg i hulen min i min store by, men jo - det finnes bra mennesker. 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjempefint!

Føler det ikke slik for tiden, virker som om de fleste bare bryr seg om seg selv og sitt. Er ikke hi-men kommer fra en av landets støste byer. Er åpen for nye ekte vennskap.

Anonymkode: c49f1...177

Jeg innbiller meg at sårbare mennesker - som oss - som søker nye bekjentskaper på denne måten, vi finner dem ved å våge å ta kontakt på akkurat denne måten. Og jeg sier ikke det som en tom oppmuntring, jeg rekker ut en hånd.

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fra et lite sted på Østlandet. Hvor er de gode folkene lurer jeg på...:/

Anonymkode: 96b09...fd1

De er stort sett usynlige. Jeg trodde de ikke fantes, men fant dem gjennom et kurs. Jeg hadde faktisk mistet all tiltro til menneskeheten før jeg faktisk møtte de rette menneskene.

[AnonymBruker]

1 time siden, notquite skrev:

Jeg er også en sånn som har holdt meg i hulen min i min store by, men jo - det finnes bra mennesker. 

Jeg innbiller meg at sårbare mennesker - som oss - som søker nye bekjentskaper på denne måten, vi finner dem ved å våge å ta kontakt på akkurat denne måten. Og jeg sier ikke det som en tom oppmuntring, jeg rekker ut en hånd.

De er stort sett usynlige. Jeg trodde de ikke fantes, men fant dem gjennom et kurs. Jeg hadde faktisk mistet all tiltro til menneskeheten før jeg faktisk møtte de rette menneskene.

Er jo tydelig  vi har noe til felles, jeg er åpen for nye ekte vennskap. Kjenner meg igjen..

Anonymkode: c49f1...177

[AnonymBruker]

Har heller ikke nære venner og føler meg ofte glemt og usynlig, selv når jeg sammen med venner. Får litt følelsen av at det ikke har noe å si om jeg er med eller ikke. 

Anonymkode: f8103...f0f

[AnonymBruker]

Jeg har det litt på samme måten, synes det er svært vanskelig å få venner i voksen alder. For det første er det vanskelig å treffe potensielle venner når man er ny på et sted, dessuten virker det som at de fleste har nok med seg og sitt. Ts, bor du på Vestlandet?

Anonymkode: 5346d...043

[AnonymBruker]

Ser det er mange som har det på samme måten, vet ikke hvor dere bor-men lurer på om vi ev kan starte med å lage en skjult vennskapsgruppe på facebook?

Virker som om vi har samme type peronlighet, ekte, snille og kanskje litt sårbare?

 

Gi en lyd de som vil bli med, i gruppen kan jo vi ev støtte hverandre

Anonymkode: c49f1...177

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser det er mange som har det på samme måten, vet ikke hvor dere bor-men lurer på om vi ev kan starte med å lage en skjult vennskapsgruppe på facebook?

Virker som om vi har samme type peronlighet, ekte, snille og kanskje litt sårbare?

 

Gi en lyd de som vil bli med, i gruppen kan jo vi ev støtte hverandre

Anonymkode: c49f1...177

Det er synd at så mange sitter ensomme hver for seg. Men jeg har prøvd et par sånne nettgrupper før, og det funka ikke. Og jeg er redd vi bor langt unna hverandre. Og det siste jeg trenger er flere venner jeg aldri ser. Jeg skulle ønske jeg kunne finne noen her jeg bor som jeg kunne hatt i hverdagen. Men det er jo bare å prøve for de som vil:) Tror jeg bare må slutte og håpe og slå meg til ro med det jeg har. Jeg har heldigvis mann og barn som er glad i meg. Håper dere andre finner noen. 

Anonymkode: 96b09...fd1

[AnonymBruker]

Jeg er også uten venner... Har bodd borte i en stor by i mange år, flyttet tilbake til hjemstedet for et år siden, og har slitt med å komme nært på andre her. De jeg kjente sist jeg bodde her er alle etablerte med store unger. Jeg fikk barn sent så jeg "ligger etter" med ca 10 år. Jeg har jo familien min her, og mann og barn, men jeg har så lyst på venninner.. Som jeg kan dra på pub med for å ta en øl, eller ta en vinkveld hjemme med, ut og gå en tur med, ta en kaffe.. Prate med.. Det savner jeg.

 

Anonymkode: 88729...f92

[AnonymBruker]

Vet akkurat åssen du har det. Har det akkurat sånn selv. Blir møtt med fordommer og ekskludert. Er vanskelig å beholde venner og få til nære og gode relasjoner til andre. Folk virker ikke begeistret for meg. Folk bare sletter meg fra facebook. En venninne jeg hadde snudde bare ryggen til meg pga noe dritt andre slang. De to andre mista jeg pga hun ene ble narkoman og det var umulig å hjelpe henne når hun bare pressa meg vekk og sa mye stygt til meg som person og hvor lite jeg betyr for henne og at typen betyr alt osv. Og hun andre forandra bare personligheten og snudde ryggen til meg og ble ufyselig mot meg, og prøvde å få alle vennene mine til å snu ryggen mot meg og spredde ganske stygge rykter. To eller tre ganger ringte hun meg og spurte meg om vi kunne møtes i byen for å snakke sammen(vi var nære venner) det jeg ikke visste var at det var flere der som var ute etter kvalme og bråk. Alle stod rundt meg og truet meg, kalte meg stygge ting og diktet opp masse svada for å ha det til at jeg har sagt og gjort ting som jeg ikke har sagt. En gang var det en pistol inni bildet også. Men hun fremstår som normal og flink pike, gikk på skolen osv. Men snublet tilfeldig over en blogg hun har og det ser ut som hun er i mørket. Trodde vi var gode venner og jeg har alltid støttet henne og var veldig glad i henne. Det har skjedd mye annet med andre venner jeg har hatt også. De venninnene jeg hadde før videregående kuttet også bare ut kontakten og ble spydige mot meg. Hun ene som jeg var bestevenn med i 8 år har ikke sett på meg nå siden engang ved tilfeldig møte. De i klassen min og i militæret var også ufine og ekskluderende. Familien til min samboer er det også noe rart med. Svigersøster plutselig har sluttet å bry seg om at jeg eksisterer og har aldri likt eller kommentert noe jeg legger ut eller som har med meg å gjøre. Men med andre går klikken i et. Trodde vi hadde et nært forhold siden hun forteller meg ting hun ikke forteller andre. Men det virker som om hun er usikker eller misoppfatter meg. Vet ikke hvorfor. Hun har ingen grunn til det. Hun kontakta samboer for en stund tilbake for å spørre om hjelp til å hente noe. Virker egentlig ikke som om hun bryr seg om oss. Også samboeren(jente) hennes som er veldig hyggelig ignorerte meg sist gang jeg var der. Folk sier så mye dumt, er kalde og ignorante. Sist gang vi var på fest ble jeg utestengt fra fellesskapet på en ubevisst måte(når de sikkert ikke mener noe vondt, men bare synes ikke noe om meg eller er uinteressert). Jeg føler aldri noen gir meg sjansen til å kjenne, jeg er en person med mye inni meg og mye å gi. Uff ble langt dette. Føler at jeg ikke passer inn med jentene. Ble også krenket av en kunde på forrige jobben. Også flere ganger noen har prøvd å kjøre på meg, drepe meg og true med voldtekt på lys og trygg gate. 

Anonymkode: c9404...c65

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet akkurat åssen du har det. Har det akkurat sånn selv. Blir møtt med fordommer og ekskludert. Er vanskelig å beholde venner og få til nære og gode relasjoner til andre. Folk virker ikke begeistret for meg. Folk bare sletter meg fra facebook. En venninne jeg hadde snudde bare ryggen til meg pga noe dritt andre slang. De to andre mista jeg pga hun ene ble narkoman og det var umulig å hjelpe henne når hun bare pressa meg vekk og sa mye stygt til meg som person og hvor lite jeg betyr for henne og at typen betyr alt osv. Og hun andre forandra bare personligheten og snudde ryggen til meg og ble ufyselig mot meg, og prøvde å få alle vennene mine til å snu ryggen mot meg og spredde ganske stygge rykter. To eller tre ganger ringte hun meg og spurte meg om vi kunne møtes i byen for å snakke sammen(vi var nære venner) det jeg ikke visste var at det var flere der som var ute etter kvalme og bråk. Alle stod rundt meg og truet meg, kalte meg stygge ting og diktet opp masse svada for å ha det til at jeg har sagt og gjort ting som jeg ikke har sagt. En gang var det en pistol inni bildet også. Men hun fremstår som normal og flink pike, gikk på skolen osv. Men snublet tilfeldig over en blogg hun har og det ser ut som hun er i mørket. Trodde vi var gode venner og jeg har alltid støttet henne og var veldig glad i henne. Det har skjedd mye annet med andre venner jeg har hatt også. De venninnene jeg hadde før videregående kuttet også bare ut kontakten og ble spydige mot meg. Hun ene som jeg var bestevenn med i 8 år har ikke sett på meg nå siden engang ved tilfeldig møte. De i klassen min og i militæret var også ufine og ekskluderende. Familien til min samboer er det også noe rart med. Svigersøster plutselig har sluttet å bry seg om at jeg eksisterer og har aldri likt eller kommentert noe jeg legger ut eller som har med meg å gjøre. Men med andre går klikken i et. Trodde vi hadde et nært forhold siden hun forteller meg ting hun ikke forteller andre. Men det virker som om hun er usikker eller misoppfatter meg. Vet ikke hvorfor. Hun har ingen grunn til det. Hun kontakta samboer for en stund tilbake for å spørre om hjelp til å hente noe. Virker egentlig ikke som om hun bryr seg om oss. Også samboeren(jente) hennes som er veldig hyggelig ignorerte meg sist gang jeg var der. Folk sier så mye dumt, er kalde og ignorante. Sist gang vi var på fest ble jeg utestengt fra fellesskapet på en ubevisst måte(når de sikkert ikke mener noe vondt, men bare synes ikke noe om meg eller er uinteressert). Jeg føler aldri noen gir meg sjansen til å kjenne, jeg er en person med mye inni meg og mye å gi. Uff ble langt dette. Føler at jeg ikke passer inn med jentene. Ble også krenket av en kunde på forrige jobben. Også flere ganger noen har prøvd å kjøre på meg, drepe meg og true med voldtekt på lys og trygg gate. 

Anonymkode: c9404...c65

Høres ikke så greit ut! Har du snakket med noen om alt dette? Trist med folk som skal spre dritt om andre, dessverre fins det noen av dem. Skjønner at du har blitt skeptisk til folk, men husk at selv om noen ignorerer deg en gang, så trenger det ikke bety noe mer enn at de har en dårlig dag. Håper du møter noen snillere mennesker etterhvert, sender en klem 

Anonymkode: 74aee...903

[AnonymBruker]

Noen som er åpen for vennegruppe på facebook? selv om en bor langt fra hverandre hjelper det når samme type folk snakkes et sted. 

Når jeg var yngre hadde jeg alltid masse venner, men livet skjer-noen har dessverre falt fra livet, andre tatt feile valg, og noen har jeg vokst fra. 

Er utdavendt, snill og alt for åpen ( jobber med meg selv der ) føler jeg rett og slett ikke passer inn. 

Anonymkode: c49f1...177