Caroline Berg Eriksen

[BlendaSensitive]

(...)

 

Dette hadde en ekstrem effekt på henne, vil jeg si. «Nå kjente jeg at jeg var utrolig sliten.» «Jeg klarte ikke å glede meg ordentlig over det å skulle lansere min egen kolleksjon (…).» «Jeg følte jeg ikke fikk til noe.» «(…) satt jeg bare i sofaen og gråt. Jeg hadde ikke lyst til noe fordi jeg følte meg så nytteløs.» Dette høres jo omtrent ut som en depresjon, ikke ut som en som har det litt mer hektisk enn normalt en kort periode.

 

(...)  

Du hadde ett langt og veldig bra innlegg @‌Ciara!

Her trykker du på noe essensielt tror jeg. Jeg klarer faktisk ikke mislike CBE, men jeg misliker hele arbeidet med bloggingen, det å fremstå som perfekt. Og for å nå bruke dette som en unnskyldning til droppe utdannelse, og få sympati fra leserne.

Å lever for "likes", leve for å være perfekt, trene, trene, trene, frisør, negeldesign, utseende, klær, ta seg best ut på bilder.

Med tanke på hennes historie med spiseforstyrrelse, og hennes fokus nå, på kropp. Det er ikke sunt. Dette kan nok veldig mange kjendiser støtte under på. Tenk på alle de som hetses fordi de er overkvektige kjendiser? Eller de fotografers med cellulitter, strekkmerker. Og da plasseres på framsiden av se&hør. Til spott og spe, "se! til og med de kan være feite og stygge!".  Og det er mange som har blitt brutt ned under kjendisskapet, med spiseforstyrrelser, alkohol, rus, sexmisbruk. Alle bare et symptom på underliggende psykiske problemer.

Og hvem har skapt det sånn? Jo, journalister, sammen med oss lesere. Hvem gotter seg ikke bittelitt, innersinne, når man ser at til og med den og den supermodellen har cellutitter? Hvem av oss vil ikke se alle de flotte hjemmene, de fine møblene, klære, Luxus, reiser......

 

Og paradoksalt så øker presset på oss selv, vi fotograferer, legger ut på facebook, intstagram, blogger. Og vi velger ikke bildet av huset i kaos (i know, jeg innen inredning...samme pakka der, både med fordekte annonser, likes, oppstyla hjem - ingen ser at bak kameraet står alle funksjonelle, men stygge saker), eller der jeg kommer ut av dusjen, rødflammet, usminket, bleikfeit.

 

 

Kjære CBE: Jeg håper du har en backup plan for den dagen du ikke er hot eller interessant lengere. Når sponsor etter sponsor trekker seg diskret ut. Og jeg håper du får profesjonell hjelp, og da ikke av content marketing folk (de vil bare tjene penger), men av en samtalspartner som ser DEG som menneske, som mor, som en som skal leve i mange ti-talls år, UTEN rampelyset og sponset liv. DA er det du har bruk for fullført utdannelse. For i fremtiden kommer ingen til å ansette noen som bare har en cv full av egen trening, frisørbesøk, foto.

 

Mens du enda er, relativt, i vinden, kan du lese her: http://www.letsbegamechangers.com/. Og fundere på hva du vil med dit liv.

"There is nothing cool about spending all your time taking edited pictures of yourself to prove to the world 'you are enough'. Don't let numbers define you. Don't let anyone tell you you're not enough without excessive makeup, latest trends, 100+ likes on a photo, 'a bikini body', thigh gap, long blonde hair."

 

-------------------

Å droppe ut av utdannelsen gjør ikke at jeg får mer sympati for CBE, men synes egentlig bare forklaringen viser hvilket trist og ensomt menneske CBE er. Og derfor klikker jeg ikke på hennes blogg, men skriver og følger her. For fotballfrue representerer noe sykt i vårt samfunn. Der alt hander om overflate, forbruk, utvasking av egen identitet. Og derfor misliker jeg denne type blogger intenst. Jeg har to døtre selv, jeg vil de skal ha selvfølelse i sin egen identitet, ikke etter "likes".

Og har vi ikke egen identitet, hva har vi da? Vi er ingenting.

 

Endret 5. november 2015 av BlendaSensitive
skrivefeil

[Gjest CecilieX]

Inocybe skriver i et svar:

"Slik jeg ser bloggen til CBE har den alltid ønsket å gi en følelse av at være en nær venninne. Vi lesere får ta del i det vi tror er hennes hverdag. Ja, jeg er voksen og skjønner at hun egentlig ikke bryr seg om meg. Men er det da virkelig rart å bli skuffet når det går opp for meg hvor mye denne "venninnen" faktisk gjør for å lure og manipulere meg? Jeg liker ærlighet og redelighet"

Dette var da en reaksjon på at Caroline avviste at hun redigerte bilder, slettet saklige kommentarer og at hun skrev under aliaser på bloggen. Inocybe ble lei seg for at Caroline løy. Hun trodde tydeligvis at Caroline var en ærlig person, men illusjonen av Caroline som person og venninne slo sprekker. Og da sier jeg igjen: kan man forvente noe annet av en blogger? Det er synd at folk lyver, men hva kan man forvente? Jeg mener at dette (akkurat denne saken med Inocybe som jeg svarte på) handler om en forventning til Caroline på det personlige plan. Ja, Caroline driver en bedrift, men hun er fortsatt en person midt oppi det hele som folk tydeligvis utvikler en viss tillitt til. Uten tillitt ville hun mest sannsynlig ikke hatt så mange lesere. Dere må gjerne være uenig. 

 

 

Du og jeg hadde en meningsutveksling i går om det å være kunde. Jeg skrev i mitt innlegg i går at CBE skyldte leserne sine noe. Så postet jeg kommentaren min, men ble gående å tenke på hvorvidt det stemmer, og i så fall hva det er hun skylder leseren sin.

Først tenkte jeg at det handler om etikk, altså om forretningsmoral. Man har som kunde rett til å forvente at de som driver bedriften ikke bare forholder seg til lovverket men også at det de driver med er etisk riktig. Og såmer det opp til oss kunder å vende ryggen til bedrifter som ikke gjør det som noen har vært inne på.

Det besvarer likevel ikke spørsmålet om hva hun skylder leserne sine. Og det var i svaret ditt til @Inocybe, at jeg finner svaret på det. Caroline har selv skapt en forventning om hva man får når man leser bloggen. Hun skapt mange forventninger, blant annet mye som går på at vi skal stole på henne, fordi hun merker riktig, er opptatt av sunnhet og ikke tynnhet, ikke redigerer kommentarfeltet eller bilder av seg selv etc, etc. Da mener jeg at hun skylder leserne sine å leve opp til de forventningene som hun har skapt. 

[lille pille]

Inocybe skrev at hun fulgte denne bloggen tidligere. Så ble hun skuffet og lei seg når Caroline løy. Hun hadde vel ikke blitt skuffet og lei seg hvis hun ikke hadde en eller annen form for forventning til Caroline som privatperson? Man blir ikke skuffet med mindre det ligger en forventning til grunn. Hvorfor hadde hun tillitt i utgangspunktet? Hadde ikke denne tillitten noe med personen Caroline å gjøre? 

Jeg mener de må være ærlige i alt som gjelder markedsføring og følge loven, men bortsett fra det så kan man faktisk ikke forvente noe mer. Og det mener jeg at folk burde tenke litt over, og kanskje la være å lese blogger hvis man føler seg så nær bloggeren at man risikerer å bli lei seg hvis forventninger ikke blir innfridd.Leserne må gjerne seg på seg selv som kunder, men leserne kjøper ingenting - hverken et produkt eller en tjeneste. De eneste bloggerne må være ærlige og redelige i mot, er sine egne kunder som betaler for reklame. Det er min personlige mening, og du må gjerne være uenig. Ikke noe vits å diskutere noe mer egentlig.

Det at hun mister lesere handler vel om at hun mister mer og mer tillitt. Flere innser at livet hun fremviser er en fasade. Kanskje mange også har blitt skuffet over ulike avsløringer og nå har mistet interessen. Man forventer at en blogger er ærlig, og når det viser seg at hun ikke er det, så gidder man ikke. Forventningene blir ikke innfridd. 

 

[BlendaSensitive]

Jeg tror, uten at jeg kan et dugg om media, at CBE mister lesere fordi den er ganske uinteressant. Se bare her, denne tråden å KG, er mye mer aktiv, enn hennes blogg. Fordi fenomenet "fotballfrue-blogg" er mer interessant enn hennes eget innehold.

Det er begrenset hvor lenge bloggene er på topp, da det er begrenset hvor lenge det er spennende med de samme sakene om og om igjen.

Magasiner kan fornye seg på et helt annet nivå. Sköna Hem, i Sverige er et godt eksempel. De gikk fra å være kjærringblad (litt som Bonytt) til å bli den største inredningsmagasinet i Sverige. Moderne, spennende artikler, flotte bilder, alltid med neste hit innen inredning. Magasiner har heller ikke samme person/familie om og om igjen. Da slutter vi kjøpe de. Fornyelse er altså cluet.

 

 

[LilleSnupp]

Det er da bare å lese i kommentarfeltet, fansen er tilbake i kommentarfeltet og hyller henne til nye høyder!

[Gjest Snøsøta]

Jeg tenker at å gi opp personlig trener-utdanningen er litt som å tisse i buksa for å holde seg varm. Å blogge er å skrive om det man gjør til vanlig. Hvis det man gjør til vanlig er å skrive en blogg så blir bloggen ekstremt innholdsløs. Å skrive en blogg om at det er så travelt å skrive en blogg at man ikke har tid til å skrive bloggen er hva jeg forbinder med CBE sin blogg.

Omvendt: å studere gir masse materiale å skrive om sammenlignet med å gå hjemme, sminke seg, spise lunsj med mannen og svare på mail om produktplasseringer. Å ha et anvendt fag eller utdannelse gir troverdighet og tyngde på innhold relatert til dette. Ved å droppe utdannelsen gir hun derfor også slipp på en mulighet til å gjenoppbygge en viss troverdighet.

Det som står igjen er å være en profesjonell venninne. Problemet er bare at hun er betalt av forretningsstanden for å anbefale produkter istedet for å være betalt av leseren slik at hun er lojal mot henne (leseren altså).

Endret 5. november 2015 av Snøsøta
lagt til et avsnitt

[lille pille]

Du og jeg hadde en meningsutveksling i går om det å være kunde. Jeg skrev i mitt innlegg i går at CBE skyldte leserne sine noe. Så postet jeg kommentaren min, men ble gående å tenke på hvorvidt det stemmer, og i så fall hva det er hun skylder leseren sin.

Først tenkte jeg at det handler om etikk, altså om forretningsmoral. Man har som kunde rett til å forvente at de som driver bedriften ikke bare forholder seg til lovverket men også at det de driver med er etisk riktig. Og såmer det opp til oss kunder å vende ryggen til bedrifter som ikke gjør det som noen har vært inne på.

Det besvarer likevel ikke spørsmålet om hva hun skylder leserne sine. Og det var i svaret ditt til @Inocybe, at jeg finner svaret på det. Caroline har selv skapt en forventning om hva man får når man leser bloggen. Hun skapt mange forventninger, blant annet mye som går på at vi skal stole på henne, fordi hun merker riktig, er opptatt av sunnhet og ikke tynnhet, ikke redigerer kommentarfeltet eller bilder av seg selv etc, etc. Da mener jeg at hun skylder leserne sine å leve opp til de forventningene som hun har skapt. 

Ja, og man skaper mange forventninger helt ubevisst. En av de smarteste måtene å skape tillit på er å være personlig, og gjerne dele noe innen et tabulagt og vanskelig tema - det å vise seg selv sårbar ovenfor andre. Det er mange triks, og jeg tipper at Caroline bruker disse triksene både bevisst og ubevisst for å forføre leserne sine. 

Etisk og moralsk så skylder hun leserne sine en hel masse, men hun jobber ikke som moralens vokter. Likevel prøver jeg å få frem at man ikke skal være naiv. På nett vil man kunne støte på mye rart, spesielt blogger. Bloggen følger loven i henhold til markedsføring, men utover det så er det fritt frem. Da er det greit å gå inn med en innstilling om at: okei, det jeg leser nå stemmer kanskje ikke helt med det som virkelig skjer. Jeg kan ikke forvente at dette er sannheten. I beste fall kan jeg kanskje håpe. 

Så hva skylder hun leserne sine? Alt og ingenting. 

[Aricia]

Jeg mener de må være ærlige i alt som gjelder markedsføring og følge loven, men bortsett fra det så kan man faktisk ikke forvente noe mer. Og det mener jeg at folk burde tenke litt over, og kanskje la være å lese blogger hvis man føler seg så nær bloggeren at man risikerer å bli lei seg hvis forventninger ikke blir innfridd.Leserne må gjerne seg på seg selv som kunder, men leserne kjøper ingenting - hverken et produkt eller en tjeneste. De eneste bloggerne må være ærlige og redelige i mot, er sine egne kunder som betaler for reklame. Det er min personlige mening, og du må gjerne være uenig. Ikke noe vits å diskutere noe mer egentlig.

Det at hun mister lesere handler vel om at hun mister mer og mer tillitt. Flere innser at livet hun fremviser er en fasade. Kanskje mange også har blitt skuffet over ulike avsløringer og nå har mistet interessen. Man forventer at en blogger er ærlig, og når det viser seg at hun ikke er det, så gidder man ikke. Forventningene blir ikke innfridd. 

 

Det er en enorm forenkling og rett og slett bomskudd på alle vis å individualisere og psykologisere problematikken her til at emosjonelt nærtagende lesere må skjerme seg selv ved å senke forventningene til Carolines personlige moral og/eller slutte å lese bloggen hennes. Det er rett og slett å misforstå kjernen i debattten fullstendig. Deltakerne i denne tråden over lang tid er ikke spesielt naive lenger, for å si det sånn - om de noengang har vært det.

Denne typen individualiserende forklaringsmodeller er for øvrig nøyaktig det CBE selv tyr til for å gjøre seg uangripelig ift all form for kritikk. Kritikk mot driften av bloggen som (medie)bedrift imøtegås som kritikk av henne som person, og dermed som en form for mobbing eller hets. Og motsatt forsøkes illusjonen om en personlig relasjon mellom blogger og lesere brukt til å øke bloggens inntjening (jf Thomas Moens beskrivelse av United Influencers mål og strategier). 

[Gjest Asti]

Inocybe skrev at hun fulgte denne bloggen tidligere. Så ble hun skuffet og lei seg når Caroline løy. Hun hadde vel ikke blitt skuffet og lei seg hvis hun ikke hadde en eller annen form for forventning til Caroline som privatperson? Man blir ikke skuffet med mindre det ligger en forventning til grunn. Hvorfor hadde hun tillitt i utgangspunktet? Hadde ikke denne tillitten noe med personen Caroline å gjøre? ......

Jeg mener de må være ærlige i alt som gjelder markedsføring og følge loven, men bortsett fra det så kan man faktisk ikke forvente noe mer...

Inobyce ble skuffet og lei seg over at magefølelsen hennes var rett. Og så legger du inn din egen tolkning: At det handlet om forventing til CBE som privatperson. Tilliten og forventninger er det bedriftens ansiktet utad som har skapt - ikke Caroline som privatperson.

Det siste jeg siterer er jeg uenig med deg i, men det kan være fordi jeg ser på dette kun som en bedrift med ansatte, og derfor har forventninger deretter. 

[lille pille]

Det er en enorm forenkling og rett og slett bomskudd på alle vis å individualisere og psykologisere problematikken her til at emosjonelt nærtagende lesere må skjerme seg selv ved å senke forventningene til Carolines personlige moral og/eller slutte å lese bloggen hennes. Det er rett og slett å misforstå kjernen i debattten fullstendig. Deltakerne i denne tråden over lang tid er ikke spesielt naive lenger, for å si det sånn - om de noengang har vært det.

Denne typen individualiserende forklaringsmodeller er for øvrig nøyaktig det CBE selv tyr til for å gjøre seg uangripelig ift all form for kritikk. Kritikk mot driften av bloggen som (medie)bedrift imøtegås som kritikk av henne som person, og dermed som en form for mobbing eller hets. Og motsatt forsøkes illusjonen om en personlig relasjon mellom blogger og lesere brukt til å øke bloggens inntjening (jf Thomas Moens beskrivelse av United Influencers mål og strategier). 

Med tanke på hva en blogg er, så syns jeg ikke det. Helt realistisk. Vi kan sitter her og si hvordan ting burde være, men når realiteten er en helt annen så burde man ta sine forholdsregler. Spesielt når man vet at mange bloggere tjener masse penger, og at de sikkert er villige til å strekke seg langt forbi moralske grenser for å beholde leserne. Jeg skulle selvfølgelig også ønske at bloggen var ærlig og redelig, men at bilder redigeres og at kommentarer blir skrivet under falskt navn, er ikke noe vi har kontroll over. Så hva kan man gjøre? Godta det, eller prøve å endre det. Kanskje den eneste måten å endre det, er å ikke lese bloggen, slik at bloggen dør. Ellers må man godta det, og da gjør man lurt i å tenke at man har å gjøre med en kynisk pengemaskin, og ikke nødvendigvis en person som deler av sitt virkelige liv. 

Jeg forsvarer ikke det Caroline gjør. At hun avviser kritikk synes jeg er svakt. Jeg bare snakker ut i fra et her-og-nå perspektiv. Med internett er det fritt frem å kjøpe et domene og skrive akkurat det man måtte ønske, og det er bare slik det er. Jeg tviler på at dette kommer til å endre seg, så hva skal man gjøre i mellomtiden?

[Gjest Snøsøta]

Med tanke på hva en blogg er, så syns jeg ikke det. Helt realistisk. Vi kan sitter her og si hvordan ting burde være, men når realiteten er en helt annen så burde man ta sine forholdsregler. Spesielt når man vet at mange bloggere tjener masse penger, og at de sikkert er villige til å strekke seg langt forbi moralske grenser for å beholde leserne. Jeg skulle selvfølgelig også ønske at bloggen var ærlig og redelig, men at bilder redigeres og at kommentarer blir skrivet under falskt navn, er ikke noe vi har kontroll over. Så hva kan man gjøre? Godta det, eller prøve å endre det. Kanskje den eneste måten å endre det, er å ikke lese bloggen, slik at bloggen dør. Ellers må man godta det, og da gjør man lurt i å tenke at man har å gjøre med en kynisk pengemaskin, og ikke nødvendigvis en person som deler av sitt virkelige liv. 

Jeg forsvarer ikke det Caroline gjør. At hun avviser kritikk synes jeg er svakt. Jeg bare snakker ut i fra et her-og-nå perspektiv. Med internett er det fritt frem å kjøpe et domene og skrive akkurat det man måtte ønske, og det er bare slik det er. Jeg tviler på at dette kommer til å endre seg, så hva skal man gjøre i mellomtiden?

Godta det? Overfor noe man er sterkt uenig i og synes er svært kritikkverdig? I mellomtiden som du sier, kan man ta opp de tingene man finner kritikkverdig og gjøre andre oppmerksomme på det slik at flere blir kritiske til framgangsmåte og innhold. Endring skjer ikke ved at man forholder seg passivt til det man er kritisk til. Det er ved å følge med og diskutere med andre at man finner billedredigering, manglende merking, snikreklame, løgn og lignende. Og det er slik man får kunnskap om hvordan bloggverdenen opererer.

[lille pille]

Inobyce ble skuffet og lei seg over at magefølelsen hennes var rett. Og så legger du inn din egen tolkning: At det handlet om forventing til CBE som privatperson. Tilliten og forventninger er det bedriftens ansiktet utad som har skapt - ikke Caroline som privatperson.

Det siste jeg siterer er jeg uenig med deg i, men det kan være fordi jeg ser på dette kun som en bedrift med ansatte, og derfor har forventninger deretter. 

Jeg skjønner ikke helt den praktiske forskjellen. Magefølelsen bunnet i Carolines løgn, og så ble hun skuffet og lei seg når magefølelsen var riktig - altså at løgnen var et faktum. 

Så hva Caroline har skrevet som privatperson, har ikke hatt noenting å si? At hun har delt fødselshistorie og bryllup? Du må gjerne kalle disse tingene for "bedriften", men det handler jo faktisk om henne. Hun deler av seg selv her og skaper nærhet. Kanskje med et kynisk mål, men hun deler likevel. Bloggen har ikke alltid vært slik den er i dag heller. Kan godt hende hun lever på gammel tillit fra dagene hvor hun ikke tjente millioner. 

[Gjest Asti]

Med tanke på hva en blogg er, så syns jeg ikke det. Helt realistisk. Vi kan sitter her og si hvordan ting burde være, men når realiteten er en helt annen så burde man ta sine forholdsregler. Spesielt når man vet at mange bloggere tjener masse penger, og at de sikkert er villige til å strekke seg langt forbi moralske grenser for å beholde leserne. Jeg skulle selvfølgelig også ønske at bloggen var ærlig og redelig, men at bilder redigeres og at kommentarer blir skrivet under falskt navn, er ikke noe vi har kontroll over. Så hva kan man gjøre? Godta det, eller prøve å endre det. Kanskje den eneste måten å endre det, er å ikke lese bloggen, slik at bloggen dør. Ellers må man godta det, og da gjør man lurt i å tenke at man har å gjøre med en kynisk pengemaskin, og ikke nødvendigvis en person som deler av sitt virkelige liv. 

Jeg forsvarer ikke det Caroline gjør. At hun avviser kritikk synes jeg er svakt. Jeg bare snakker ut i fra et her-og-nå perspektiv. Med internett er det fritt frem å kjøpe et domene og skrive akkurat det man måtte ønske, og det er bare slik det er. Jeg tviler på at dette kommer til å endre seg, så hva skal man gjøre i mellomtiden?

Eller gjøre det folk her i tråden har gjort. Dvs. avdekke

• Bilderedigering, slik at folk får vite at hun løy om det.
• Kommentarjukset, slik at folk ser at de ansatte ikke er troverdige.
• Sensuren som foregår i kommentarfeltet, slik at folk kan forstå at det som står der ikke viser den hele og fulle sannheten.
• Etc.

Folk som skriver fast her er ikke naive lesere av bloggen. Gjennom å diskutere denne bloggen og andre blogger, så skjer det hele tiden endringer i positiv retning. Det skjer ikke raskt, men det skjer. Selv begynte jeg å engasjere meg i blogger og reklamemerking for ca. 3 år siden. Den gangen diskuterte man om en blogger skulle merke annonselenker (inne i innlegget). Mange mente at selvfølgelig skulle man ikke være så vrang å kreve det, da det var jo levebrødet til bloggeren. Det hjalp ikke der og da at jeg la ut lenke til FO sin veileder, og argumenterte, men noe har skjedd i mellomtiden. Folk har blitt mer bevisste, gjennom bl.a. å diskutere det. Nå er de fleste enige om at slikt skal merkes, både øverst og ved lenkene. Og flere bloggere har blitt flinkere til å merke det siste halve året.  

[Gjest Asti]

Jeg skjønner ikke helt den praktiske forskjellen. Magefølelsen bunnet i Carolines løgn, og så ble hun skuffet og lei seg når magefølelsen var riktig - altså at løgnen var et faktum. 

Så hva Caroline har skrevet som privatperson, har ikke hatt noenting å si? At hun har delt fødselshistorie og bryllup? Du må gjerne kalle disse tingene for "bedriften", men det handler jo faktisk om henne. Hun deler av seg selv her og skaper nærhet. Kanskje med et kynisk mål, men hun deler likevel. Bloggen har ikke alltid vært slik den er i dag heller. Kan godt hende hun lever på gammel tillit fra dagene hvor hun ikke tjente millioner. 

Som sagt, når du tillegger Inobyce meninger du ikke vet om hun har, så oppstår det misforståelser.

Jeg må spørre: Hvordan kan du vite at Inobyce var skuffet over privatpersonen Caroline, og ikke bloggeren (den ansatte) Caroline? Du ser vel at det er en forskjell, og at det er viktig å skille de to? 

[kisskissbangbang]

Hadde hun bare kunne sagt "Vet dere hva, dette fiksa jeg ikke. Dette fikk jeg ikke til.". Men nei. Hun slutta fordi hun ikke fikk det til perfekt. Hun fikk det altså til, det var ikke det at det ikke ligger for henne å studere, eller PT kanskje ikke var helt riktig, men hun fikk det bare ikke til helt perfekt. Jeg blir så svett.

[MiniMjau]

@Ciara Helt enig med deg, også!

Du setter også fingeren på noe viktig: Når CBE skal forklare hva det er som tar sånn tid, så faller det igjennom. Det hadde vært interessant å se hva som hadde hendt om CBE ikke hadde hatt hjemmekontor, men heller en arbeidsplass som fysisk lå utenfor huset. Og der måtte hun møte opp hver dag - mandag til fredag - fra 8-16. Akkurat som de fleste andre av oss. Jeg lener meg faktisk litt i mot å hevde at hverdagen til CBE er altfor dårlig strukturert, og derav hennes påstand om at alt er så innmari hektisk og tiden strekker ikke til. 

det har jo vært dager da hun er TRE ganger i Skien! Altså..

frem/tilbake + ærend tar jo da minimum 1 time... 

[Aricia]

Med tanke på hva en blogg er, så syns jeg ikke det. Helt realistisk. Vi kan sitter her og si hvordan ting burde være, men når realiteten er en helt annen så burde man ta sine forholdsregler. Spesielt når man vet at mange bloggere tjener masse penger, og at de sikkert er villige til å strekke seg langt forbi moralske grenser for å beholde leserne. Jeg skulle selvfølgelig også ønske at bloggen var ærlig og redelig, men at bilder redigeres og at kommentarer blir skrivet under falskt navn, er ikke noe vi har kontroll over. Så hva kan man gjøre? Godta det, eller prøve å endre det. Kanskje den eneste måten å endre det, er å ikke lese bloggen, slik at bloggen dør. Ellers må man godta det, og da gjør man lurt i å tenke at man har å gjøre med en kynisk pengemaskin, og ikke nødvendigvis en person som deler av sitt virkelige liv. 

Jeg forsvarer ikke det Caroline gjør. At hun avviser kritikk synes jeg er svakt. Jeg bare snakker ut i fra et her-og-nå perspektiv. Med internett er det fritt frem å kjøpe et domene og skrive akkurat det man måtte ønske, og det er bare slik det er. Jeg tviler på at dette kommer til å endre seg, så hva skal man gjøre i mellomtiden?

Jeg synes du argumenterer på en underlig måte, og noterer meg igjen at du psykologiserer hele problematikken. 

Denne tråden handler ikke (slik jeg ser det, i hvert fall, den består av mange ulike bidrag) om enkeltpersoners emosjonelle problemer eller sarte sinn. Den diskuterer et samfunnsfenomen med konsekvenser på samme nivå. Den kritiske lesningen av CBEs blogg har fått fram i lyset hvordan en hel bransje tjener penger ved å utnytte gråsoner og smutthull i loven for å maskere kjøpt og betalt innhold som fri og uavhengig "personlig dagbok og anbefalinger" så godt det lar seg gjøre. Blogger har lesere i samme størrelsesorden som nettaviser, og kjemper om de samme annonseinntektene, men med noen helt andre spilleregler mht profesjonalitet og redelighet overfor leserne sine. De tar seg friheter og tar seg arrogant til rette på måter avisene ikke (til nå) har kunnet drømme om å gjøre, og tilbyr annonsører en form for markedsføring uten bremser eller prinsipper som de ikke får via tradisjonelle annonsekanaler. 

Konsekvensen er blant annet at avisene taper i kampen om annonsørene, og sliter økonomisk. Feks har BT akkurat varslet store oppsigelser i redaksjonen i løpet av det kommende året. Samtidig tar avisene opp kampen ved å forsøke å slå seg opp på samme vis som bloggerne, dvs via content marketing, med stoff i det absolutte grenselandet mellom annonser og redaksjonelle saker. 

Vi risikerer i sum å stå igjen uten en fri og uavhengig presse om vi ikke går i rette med denne utviklingen, eller i det minste med en presse vi ikke lenger tar på ordet eller stoler på, pga mistanker om bakenforliggende økonomiske interesser og bindinger som styrer alt vi leser. Og en fri og uavhengig presse er som kjent et av de viktigste bestanddelene i et demokratisk samfunn.

Med andre ord: Debatten i denne tråden dreier seg om noe mer enn enkeltpersoners følelser og krenkethet, og kan heller ikke løses med at enkeltpersoner skjermer seg fra blogglesning fordi de blir så opprørt over det. Man må rett og slett heve blikket litt mer her.

[Aricia]

*dobbelpost*

Endret 5. november 2015 av Aricia

[Gjest CecilieX]

*dobbelpost*

En god ting kan ikke gjentas for mye! Meget godt innlegg i debatten!

[Anglofil]

Tråden er ryddet for latterliggjøring.

Yvonne (mod)