Samboeren min sier han ikke vet hva han føler, jeg vil flytte, han nekter å snakke med meg

[AnonymBruker]

Samboeren min gjennom 5 år vet ikke om han er glad i meg. Han klarer sjeldent si det til meg, noe han alltid gjorde før. Når han sier det en sjelden gang, er det som svar på at jeg sier det først. Stort sett sier han ingenting. 

Barn skal han ikke snakke om, og han vil ikke gifte seg med meg.

Spør jeg ham hva han føler sier han at han ikke vet. Det skulle gå 9 mnd før jeg fikk høre han si han elsker meg igjen, og når jeg et par uker senere spør han om han mente det da han sa det, eller om han sa det fordi han hadde drukket den kvelden, svarte han at han ikke visste.

Jeg har fått så nok av å leve med en mann jeg elsker over alt, men som tydeligvis ikke føler det samme for meg. Frustrerende nok føler jeg han viser i handling at han er glad i meg, men det viskes litt ut for hver gang han sier med ord at han ikke vet hva han føler. 

Jeg har kommet dit at jeg ikke orker mer, vil flytte. Men det skal han ikke snakke om. Han sier jeg får gjøre som jeg vil, men nekter å snakke om hvordan vi skal gjøre det med huset som vi eier sammen. Når jeg tar det opp tier han bare helt stilt.

Hvordan skal jeg egentlig få ham til å forstå at jeg vil ut av forholdet når han tydeligvis ikke har de rette følelsene for meg? Og om han egentlig er glad i meg, som jeg føler ut fra handlingene hans, hvordan få han til å forstå at om jeg skal ønske å bli værende, kan han ikke si ukentlig at han ikke vet hva han føler?

Det har pågått så lenge at jeg er helt nummen. Tror ikke jeg blir lei meg om det blir slutt, da jeg har hatt så lang tid på å forberede meg, og ser på det som en lettelse å bo alene, fremfor å daglig se mannen jeg elsker, men som ikke elsker meg. Men jeg kan ikke flytte før vi har gjort opp med det vi eier sammen, da jeg trenger egenkapital for å kjøpe meg noe nytt, og det er nå bundet opp i huset vårt. 

Anonymkode: ea8b5...c39

[exictence]

Slutt å spør om han er glad i deg. Tro på det han sier når han sier det. 

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Frustrerende nok føler jeg han viser i handling at han er glad i meg, men det viskes litt ut for hver gang han sier med ord at han ikke vet hva han føler. 

Sier han det også uoppfordret (uten at du spør ham)?  Nyt og sett pris på at han viser det i handling. Det betyr at han er glad i deg.

Alle uttrykker seg litt forskjellig. Noen har lett for å si og sette ord på følelser, mens andre ikke.

Synes du skal slutte med å spørre om det. Det viser at du tviler på det. det kan faktisk virke veldig negativt med en som tviler på om no sånt, enda dere bor sammen, han viser det i handling osv.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kommet dit at jeg ikke orker mer, vil flytte. Men det skal han ikke snakke om. Han sier jeg får gjøre som jeg vil, men nekter å snakke om hvordan vi skal gjøre det med huset som vi eier sammen. Når jeg tar det opp tier han bare helt stilt.

Vil du egentlig flytte fra ham du elsker, eller vil du bruke det som en trussel til at han skal si at han er glad i deg? 

Eller har du bestemt deg for å flytte? Da må du komme med et forslag til ham hvordan du vil løse det. Enten viser du initiativ, eller så godtar du. 

Dette er å lage problem av ingenting. 

Virker som en tålmodig og snill kjæreste du har. Og du elsker ham. Vis det du, og ikke vær opptatt av at han skal måtte si det stadig vekk. De gangene han sier positivt om deg, så si heller at det gjør deg glad. Si at du setter pris på det han sier.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal jeg egentlig få ham til å forstå at jeg vil ut av forholdet når han tydeligvis ikke har de rette følelsene for meg? Og om han egentlig er glad i meg, som jeg føler ut fra handlingene hans, hvordan få han til å forstå at om jeg skal ønske å bli værende, kan han ikke si ukentlig at han ikke vet hva han føler?

Høres ut som mas fra deg, nesten som en trussel? La vær å mas og vær glad for at han er som han er. 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har pågått så lenge at jeg er helt nummen. Tror ikke jeg blir lei meg om det blir slutt, da jeg har hatt så lang tid på å forberede meg, og ser på det som en lettelse å bo alene, fremfor å daglig se mannen jeg elsker, men som ikke elsker meg. Men jeg kan ikke flytte før vi har gjort opp med det vi eier sammen, da jeg trenger egenkapital for å kjøpe meg noe nytt, og det er nå bundet opp i huset vårt. 

Anonymkode: ea8b5...c39

Hva hvis han virkelig elsker deg da? Tenk deg at det gjør han. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, exictence skrev:

Slutt å spør om han er glad i deg. Tro på det han sier når han sier det. 

 

Sier han det også uoppfordret (uten at du spør ham)?  Nyt og sett pris på at han viser det i handling. Det betyr at han er glad i deg.

Alle uttrykker seg litt forskjellig. Noen har lett for å si og sette ord på følelser, mens andre ikke.

Synes du skal slutte med å spørre om det. Det viser at du tviler på det. det kan faktisk virke veldig negativt med en som tviler på om no sånt, enda dere bor sammen, han viser det i handling osv.

Vil du egentlig flytte fra ham du elsker, eller vil du bruke det som en trussel til at han skal si at han er glad i deg? 

Eller har du bestemt deg for å flytte? Da må du komme med et forslag til ham hvordan du vil løse det. Enten viser du initiativ, eller så godtar du. 

Dette er å lage problem av ingenting. 

Virker som en tålmodig og snill kjæreste du har. Og du elsker ham. Vis det du, og ikke vær opptatt av at han skal måtte si det stadig vekk. De gangene han sier positivt om deg, så si heller at det gjør deg glad. Si at du setter pris på det han sier.

Høres ut som mas fra deg, nesten som en trussel? La vær å mas og vær glad for at han er som han er. 

Hva hvis han virkelig elsker deg da? Tenk deg at det gjør han. 

Takk for svar.

Han hadde tidligere ingen problem med å uttrykke seg, og sa daglig han var glad i meg. 

Etter en periode med krangling, var det slutt på det. Han har ikke sagt, på eget initiativ, på over 9 mnd at han er glad i meg. Og det er sjelden han sier noe positivt i det hele tatt om meg.

Han var den som uoppfordret fortalte han ikke visste hva han følte. Og når han da i månedsvis unngår å svare når jeg forteller han hva jeg føler for han, blir det jo til at man tenker mye. Og dermed har jeg spurt han hva han føler. Det er da han ikke vet.

Så ja, jeg tviler på han. Når han kan gå fra å daglig si han er glad i meg, til å aldri si det, er det noe som skurrer i mine ører. Og da har det ikke noe med at han ikke er så flink med ord. 

At jeg vil flytte er ingen trussel, jeg er bare så lei av å ha det sånn som dette, så jeg vil virkelig ut, dersom det stemmer det han sier, at han ikke vet hva han føler for meg. Men det virker som han tror det kun er ment som en tom trussel.

Anonymkode: ea8b5...c39

[livsentusiast]

Interessant tema,  uten konkret   svar på det du etterspør.

Kan ikke lese av det du skriver at  du bruker trusler.

Jeg kan lese det du skriver og må forholde meg til det.

Årsaken til at jeg engasjerer meg er at jeg er i samme livs-situasjon.  Man som ikke vil snakke og noe som helst angående forhold, forventninger,  deltar minimalt i huslige aktiviteter. 

TEnker som du - hvordan kan jeg komme meg ut av dette forholdet når han nekter å snakke ? Og - som jeg forstår så er det du også etterspør - uten at jeg kan se at noen har svart på spørsmålet du stiller! Så jeg spør også - hvordan komme seg ut av et økonomisk. forpliktende forhold når den ene parten nekter å snakke eller å ta sitt ansvar?

 

 

 

[AnonymBruker]

Å la være å snakke er også kommunikasjon og informasjon. 

Det finnes regler for hva man gjør når en vil løse opp boet og den andre over tid er passiv.

Det er lurt å få ned i skrift hva du tenker og vil. En kan også prøve å involvere andre; familie, venner, i siste instans advokat. 

Anonymkode: 93331...267

[AnonymBruker]

livsentusiast skrev (12 minutter siden):

Interessant tema,  uten konkret   svar på det du etterspør.

Kan ikke lese av det du skriver at  du bruker trusler.

Jeg kan lese det du skriver og må forholde meg til det.

Årsaken til at jeg engasjerer meg er at jeg er i samme livs-situasjon.  Man som ikke vil snakke og noe som helst angående forhold, forventninger,  deltar minimalt i huslige aktiviteter. 

TEnker som du - hvordan kan jeg komme meg ut av dette forholdet når han nekter å snakke ? Og - som jeg forstår så er det du også etterspør - uten at jeg kan se at noen har svart på spørsmålet du stiller! Så jeg spør også - hvordan komme seg ut av et økonomisk. forpliktende forhold når den ene parten nekter å snakke eller å ta sitt ansvar?

 

 

 

Snart 7 år siden tråden ble opprettet. 

Anonymkode: 9c3fa...ca0