Er det tabu å glede seg til barnet klarer seg selv

[AnonymBruker]

Jeg har en vilter 4 åring som jeg elsker og er stolt av. Men jeg gleder meg til det blir større fordi jeg er sliten om kveldene og det er så vilter.

Er det tabu å tenke sånn?

Anonymkode: 32333...762

[AnonymBruker]

Det er kanskje tabu å snakke om, men jeg tror det er veldig vanlig å føle det slik. I hvert fall innimellom. Det er slitsomt med små barn, de krever mye av oss selv om vi er uendelig glad i dem.

Anonymkode: c35e0...302

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror mange tenker sånn. Men for mange er det tabu å si det. 

 

Anonymkode: 2e01c...540

[Rararara]

Det er nok ikke uvanlig å tenke slik, men jeg tror det er viktig å huske at livet foregår nå. Det kommer nye utfordringer etterhvert og man kan ikke gå å lengte til barna blir større og klarer mer. Barnet er her og nå. 

[Citpensacola]

Jeg tror nok det er tabu å diskutere det, men jeg tror også det er følelser mange foreldre føler på. Rosemaling av foreldretilværelsen er svært vanlig, og de negative sidene ved å være forelder blir dysset ned. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke.

[Ulla Ullsokk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en vilter 4 åring som jeg elsker og er stolt av. Men jeg gleder meg til det blir større fordi jeg er sliten om kveldene og det er så vilter.

Er det tabu å tenke sånn?

Anonymkode: 32333...762

Det er såklart helt greit å tenke det! Jeg tenkte sånn gjennom hele babyperioden, og syntes alt gikk lettere fra rundt 4 årsalder. Elsket da barna over alt likevel. Men var sliten, ja. 

[Gjest Beena]

Det er nok litt tabu å si det høyt. Men du er langt ifra alene om å føle det sånn.

[Silfen]

Jeg elsket 3-4 årsalderen og tenker innimellom at jeg skulle ønske ungenen ikke ble store.  Går jo for det samme,  bare omvendt.  Som deg tenkte jeg når de var baby,  kan ikke fordra babytiden. 

[Nowayback]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en vilter 4 åring som jeg elsker og er stolt av. Men jeg gleder meg til det blir større fordi jeg er sliten om kveldene og det er så vilter.

Er det tabu å tenke sånn?

Anonymkode: 32333...762

Du kommer definitivt til å savne småbarnsalderen når de blir store. Nyt den tiden mens du kan, men det er så klart lov til å kjenne på slike følelser iblant.

[Favole]

Klare seg selv med hva da? Er godt når de kan kle seg selv, gå på do, smøre mat og fikse drikke, men mye av dette bør jo en fireåring få til, i hvert fall til en viss grad. Tror ikke man blir mindre sliten noen år frem i tid, det er bare andre ting som sliter oss ut senere. Nå er det selvstendigheten deres som står for tur, om noen år er det lekser og fritidsaktiviteter. Men er da helt innafor å føle på at man gleder seg til en slitsom periode er over, det gjør nok alle selv om mange ikke vil innrømme det.

[Sushi]

42 minutter siden, Favole skrev:

Klare seg selv med hva da? Er godt når de kan kle seg selv, gå på do, smøre mat og fikse drikke, men mye av dette bør jo en fireåring få til, i hvert fall til en viss grad. Tror ikke man blir mindre sliten noen år frem i tid, det er bare andre ting som sliter oss ut senere. Nå er det selvstendigheten deres som står for tur, om noen år er det lekser og fritidsaktiviteter. Men er da helt innafor å føle på at man gleder seg til en slitsom periode er over, det gjør nok alle selv om mange ikke vil innrømme det.

Veldig enig i dette. En fireåring er jo nettopp i den "større"-alderen som begynner å bli levelig.  

Ellers er det ikke tabu i min krets å glede seg til ungene klarer seg litt mer selv. Jeg var utrolig sliten i babyperioden og fram til 2-årsalderen med begge mine. Synes det blir gøyere og gøyere og enklere og enklere jo eldre ungene blir, men prøver jo å sette pris på hver alder likevel.

[AnonymBruker]

Nei, det er en del snakk om dette i våre kretser i hvert fall. Deilig når de kan klare seg på do selv, gå i bursdag alene, begynner på skolen, gå til-og-fra skolen selv, ta seg et glass vann, lese på senga selv, være ute med venner, pakke egen sekk, være hjemme alene, gå et enkelt ærrend osv. Hver lille ting gjør hverdagen et knepp enklere, så dukker selvfølgelig andre ting opp, man må hjelpe dem mer med lekser, men mindre på badet. Mer kjøring til fritidsaktiviteter, mindre tid på rydde leker og  leke.

Anonymkode: 79b31...e1e

[AnonymBruker]

Jeg har overhodet ikke inntrykk av at det er tabu, nei, heller tvert imot. Min erfaring er at både slekt, venner og kollegaer er helt åpen om at de gleder seg til ungene blir større og klarer seg mer på egenhånd. Jeg synes jeg hører sånt støtt og stadig, jeg, med "Herregud så glad jeg er for at småbarnstiden endelig er over", og "Gud som jeg gleder meg til ungene blir så store at de kan være aleine hjemme noen timer", osv. 

Dette er da helt normlat, og jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være tabu? 

Vi er prøvere nå, og jeg har null problemer med å innrømme at jeg gruer meg som en hund til småbarnstiden.

Anonymkode: 9cd3c...aa3

[caskerette]

Nei, folk snakker åpent om det, har jeg inntrykk av. 

Og så er det noen som sier imot og mener at store barn og tenåringer egentlig er mye mer slitsomme, men det er ikke min erfaring. Synes det er veldig greit å slippe basic ting som påkledning og sånt. 

[AnonymBruker]

forstår deg godt. Jeg har også en på fire, og gleder meg til tiden da de kan styre seg mer selv. Det som er koselig da, er hygge tiden, og at han sier så mange morsomme ting. At han helst bare vil sovne når han holder hånden min, og så gjensynsgleden og alt annet som er kos Blir litt trist når det er borte!

Men jeg tror at de større barna trenger oss på en litt annen måte, og at det blir mer fokus på kommunikasjon som bygger opp tilknytningen til barna. Selv om de blir store så trenger de fortsatt å vite at vi alltid er der for de og at vi er en trygg havn som forstår og ser.  

Anonymkode: dc713...603

[AnonymBruker]

Forstår deg veldig godt! Jeg elsket babytiden, når jeg kunne putte henne i vogna og bare henge med på lasset hele dagen;) Nå er hun halvannet, og det nytter ikke å ta henne med på steder som ikke er tilrettelagt for barn. Hun river ned alt hun kommer over, og har ikke helt forstått betydningen av NEI ennå... Måltider er også et styr, for hun kaster ting på gulvet, heller yoghurten i håret sitt osv... Verdens vakreste, klokeste lille jente, men himmel og hav for et arbeid å holde henne i aktivitet...;) Så nå synker jeg ned i godstolen så fort hun sovner😂😂 takk og lov for at hun sover på natta✅✅😊

Anonymkode: 28717...117

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt og har tenkt mye det samme. Syntes det var deilig når den eldste kunne gå til og fra skolen selv, være ute med venner alene i flere timer, kunne gå på butikken for oss osv.

Har også et barn på 3,5 år. Og har hele veien gledet meg til han blir eldre og mer selvstendig, dessverre virker det som han ikke er som andre barn og at han kanskje aldri vil komme dit. Det kjenner jeg at jeg sliter med å akseptere, nettopp fordi det er så deilig når barna blir selvstendige og selvhjulpne.

Anonymkode: d8d89...2cf