Kan d være deprisjon..?

[Gjest Tinaaa]

:-( Jeg har en litt ubehagelig følelse av at jeg har blitt rammet av noe jeg aldri noen gang trodde skulle skje meg.. Jeg tror jeg er deprimert..! :oops: Jeg har flyttet inn sammen med kjæresten min og vi hadde det kjempegodt. Tenkte derfor at jeg skulle prøve prevansjon som p pillen og nuva ringen. Men ingen av disse passet meg. Jeg kunne strengt tatt ikke kjenne meg selv igjen.. Jeg gråt hver kveld, satt å grublet og tenkte på hvordan jeg hadde det og gråt enda mer. Heldigvis har jeg en kjæreste som har støttet meg gjennom det gode og de dårlige dagene i mitt liv. han foreslo at jeg skulle kutte ut prevansjonen, og vi startet med kondom. Etter dette har det skjedd ganske mye. Vi har flyttet igjen, inn til moren hans, som snart skal flytte til drammen, og nå bor vi sammen med hun, og broren hans.. Ikke den beste situasjone akkurat, for jeg går ikke så godt sammen med moren hans, akkurat.. Men samma det! Jeg har kommet over den perioden som man skal gå igjennom, for at kroppen skal komme tilbake til sitt vanlige osv. Men jeg gråter ennda.. Har det ikke spesielt fælt, og kan ikke forstå hva som skjer med meg.. Jeg har alltid vært en kjempeglad jente som alltid har sett det positive i alt, men aldri taklet mer en en ting om gangen.. Så kanskje det er blitt litt for mye i det siste..? Jeg har det i allefall litt ubehagelig, når jeg til alle slags tider kan bli skikkelig trist og begynne å gråte.. Er det noen her som vet hva jeg kan gjøre? Jeg vil få det bedre..! Snufs, snufs.. Vil ikke lenger være den som gråter til alle tider, og vil rett og slett være meg selv igjen..! Stor klem Tina

[Gjest Anonymous]

Gravid?

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det høres ut som om du har mange symptomer på depresjon. Jeg har vært der og vet hvor ille det føles, men har ingen gode råd likevell. Grunnen til det er at det er så individuelt hva som er årsak til depresjon og så individuelt hva som kan hjelpe deg ut av det. Du burde i første omgang ta deg en tur til lege. Psykologer har gjerne lang ventetid, men fastlegen din kan også tilby samtaletimer en gang i uken. Kanskje kan det være noe for deg?

[mrs williams]

er nok depresjon dette her... Har selv vert gjennom det nylig..

prøvde å gå til psykolog men det hjalp ikke meg..

Kom meg gjennom det ved å snakke med venner o familie og var veldig åpen ang.det..

Ønsker deg lykke til. og kan si at når du er kommet gjennom det så er du mye sterkere og kjenner deg selv mye bedre...vet hvordan du har det og sender deg en trøste klem, det virker nok ganske mørket akkurat nå, men ta tiden til hjelp, det kommer seg!!

[Gjest Anonymous]

Som mrs williams påpeker, så tror også jeg det kan være lurt å være - som du er nå, åpen om det. Ikke til alle og enhver selvsagt, men til de du stoler på rundt deg. Samme hvem.

Dette gjelder kansje ikke deg, men jeg tror man noen ganger kan få det slik at - dersom det har skjedd èn noe sårt, og man fortrenger det over en periode, så kan det dukke opp igjen ved en senere anledning. Da kan det kansje være slik at man innerst inne hvet hvorfor man gråter, men så prøver man å glemme det igjen. Til slutt har man kansje glemt det lenge nok til at man nærmest ikke husker hvorfor man er trist, som igjen kan resultere i at man blir tirst, av å være trist.

Er du helt sikker på at du ikke vet hva det er som gjør deg, trist?

[Gjest Gjesta]

Jeg tror den som best kan svare deg på om du lider av depresjon eller ikke er legen din, ikke mennesker på KG som ikke kjenner hverken deg eller situasjonen din.

På meg høres det ut som om du har fått en kraftig reaksjon på bruken av hormonpreparater, som muligens henger i.

Jeg tåler heller ikke slike preparater og slet lenge etter slutt. Jeg forandret meg også fullstendig da jeg gikk på de, gråt hele tiden, var sint,irritert og var ikke meg selv i det hele tatt.

Og jeg slet som sagt en god stund etter slutt.

Men om det er depresjon du sliter med så kan det være greit å snakke med legen sin om det,men jeg synes det er galt å anta at det er det selv om du i en periode har vært langt nede og lei deg. Spesielt ikke når det har vært p-piller/ring inne i bildet og du vet at du reagerer på dette.

Håper det ordner seg og lykke til så masse :dagensrose:

[Arkana]

Tristhet er ikke nok for å få en diagnose som deprimert. I tillegg må du ha f.eks. forandret appetitt, søvnproblemer (sover for lite/mye, problemer med å sovne, våkner ofte), ikke finner glede i daglige aktiviteter, skygger unna venner/sosiale tilstelninger o.l.

Jeg tror som andre nevner her at dette er en reaksjon på prevensjonen. Husk at det tar ca 3 mnd for at det stabiliserer seg, så jeg synes du skal se det an litt.

[Gjest Orkana]

Tristhet er ikke nok for å få en diagnose som deprimert. I tillegg må du ha f.eks. forandret appetitt, søvnproblemer (sover for lite/mye, problemer med å sovne, våkner ofte), ikke finner glede i daglige aktiviteter, skygger unna venner/sosiale tilstelninger o.l.

Jeg tror som andre nevner her at dette er en reaksjon på prevensjonen. Husk at det tar ca 3 mnd for at det stabiliserer seg, så jeg synes du skal se det an litt.

Jammen godt du har studert emnet slik at du kan uttale deg med slik bybde!

[Gjest Gjesta]

Jammen godt du har studert emnet slik at du kan uttale deg med slik bybde!

Hvordan kan du vite at dette ikke er selvopplevd??

Flåsete kommentar!!!

[Gjest Ninakanin]

Jeg ble litt forvirret her jeg. Var dette ment ironisk? For Arkana studerer faktisk psykologi på profesjonsstudiet, så... Dette innlegget var for meg litt merkelig, egentlig.

Men jeg er enig, tror du skal ta det med ro, gjerne fortelle omgivelsene dine at du føler deg litt sliten og pjusk for tiden. Varer denne følelsen av at ikke alt er helt bra over lengre tid ville jeg tatt kontakt med fastlegen og hørt med ham. Hormoner er en sterk sak som har en fantastisk kontroll over humøret, så gi kroppen din tid til å finne tilbake til seg selv!!