Hjelpes..Frekk 10-åring.. Hvordan skal man håndtere det?

[AnonymBruker]

Vi har en 10-åring som er særdeles frekk til tider.. Hun tror verden sirkulerer rundt henne, og at hun kan diktere alle rundt seg. Hun sier aldri "ja" til noe, og MÅ diskutere en hver avgjørelse vi tar. 

I dag feks: "Nå må du huske å ta på deg stilongs så du ikke fryser på skolen.."

Hun: " Nei, det trenger jeg ikke, jeg har sett på TV at man ikke blir syk av å fryse" .. 

Jeg ber henne gå å ta på stilongs, og hun tramper avgårde og smeller i dørene.

I går ville hun ha besøk av naboen etter skolen. Men på grunn av at hun ikke er særlig flink til å gjøre lekser, har vi sagt at hun drar hjem med sine søsken, gjør lekser, spiser middag - SÅ lek.

Hun sendte sikkert 15 meldinger, ringte tre ganger, hvorav to la hun på i sinne...

Ved kveldstid protesterer hun alltid , hun syntes det er urettferdig at hun må legge seg før broren på 14. Og gjøre et Stort nummer ut av det .. Hun legger seg ikke til å sove, men ligger på telefonen, legger ut snap og insta, så det blir jo lett for oss å se at hun ikke sover.. Vi har nå begynt å ta telefonen hennes når hun legger seg, men til et grusomt leven, om at vi ikke har lov, privatliv etc.. 

Jeg fatter ikke hva vi har gjort galt her, men det er noe hver dag.. Søsknene hennes er ikke slik i det hele tatt. Hun er minst, om det har noe å si...

Jeg/vi trenger hjelp til å få gjort noe med dette.. Vi som foreldre blir jo også irriterte , både på henne og alle andre pga all uro som er med henne..

Jeg vil for øvrig legge til at jeg syntes ikke vi er "kjempe strenge" heller. Hun får lov til minst like mye som sine jevngamle, og er aktiv på aktiviteter..

Vi har som en konsekvens tenkt at hun kanskje skal få legge seg en halvtime før, om hun trosser oss, men jeg vet ikke hva dere mener som slik "straff"?  Er det noe annet vi heller kunne gjort, eller gjort i tillegg? 

Anonymkode: f0a2a...399

[AnonymBruker]

Dere må vise hvem som er sjefen. Det virker ikke som om hun får noe særlig konsekvens for hver lille påfunn hun finner på. Hun blir fratatt mobilen og da lager hun liv, her burde hun kanskje allerede fått beskjed om at hun ville fått ett døgns mobilpause for hver gang hun protesterer. Slamrer hun døren og ikke slutter med det, ville jeg fjerne den døren til hun har lært å ikke slamre mer. 

Uansett hva dere gjør, så la henne få vite konsekvensene på forhånd slik at hun har ett valg. Å legge seg en halv time før vil ikke hjelpe. Ta heller henne de tingene som holder henne våken en halvtime før, sette igang kveldsrutinen med å ta på seg pysj, pusse tennene, skru av duppeditter som iPad og mobil. 

Anonymkode: f4a7d...e20

[skruf]

Dere burde i første omgang bestemme at siste timen før leggetid så får hun ikke bruke telefon eller ipad, rett og slett en nettfri time. Dette burde forsåvidt også gjelde dere, bruk den timen sammen på å gjøre noe koselig. Spille et brettspill, gå en kveldstur, rett og slett snakke sammen om alt og ingenting. Deretter bør dere også innføre en regel om at telefonen skal være avslått når hun legger seg. Ikke noe sosiale media når hun har lagt seg. Hvis hun ikke får til å sove med engang hun legger seg under dyna så kan hun få lesetid. Kjøp noen bøker som hun liker og interesserer seg for, evt gå en tur på biblioteket. 

Den alderen hun er i nå kan være litt slitsom, hun er på vei inn i puberteten og hormonene hopper rundt. Hun er også minstemann, så i hennes hode så tror hun muligens at hun er eldre enn hva hun reelt er, og det er helt naturlig at hun synes det er urettferdig at de eldre søskena har andre regler og leggetider enn henne. 

Lekser bør dere være konsekvente på, lekser skal gjøres på ettermiddagen og ikke om kvelden før leggetid. 

Hun bør absolutt få konsekvens for dårlig oppførsel. F.eks redusert nett-tid (jeg går utifra at dere har regler om hvor mye hun får være på nett hver dag. Hvis ikke så bør dere innføre det, ikke ha fri tilgang til nett hele dagen). 

Har to jenter selv som er som natt og dag. Eldstejenta har alltid vært veldig rolig og lett å ha med å gjøre, mens lillesøster ei ei kruttønne som virkelig har gitt oss noen grå hår. 

[AnonymBruker]

Det blir stort rabalder om vi tar fra henne telefonen.. Hun mener faktisk at det er "barnemishandling" (Et ord jeg ikke aner hvor hun har fra)

Vi har faktisk begynt å dra ut internettet på kvelden, men dette er ikke før de eldste er i seng, altså etter 10-åringens leggetid. Samtidig føler jeg det blir litt sånn "kollektiv" straff.. 

Det med bøker var en god ide! Det skal jeg ta med meg. 

Hva tenker dere om tramping i huset og protestering til alt og alle.. Ikke villig til å gjøre NOE ekstra, ikke ta med noe til andre, ikke dele.. Hvordan håndtere det? 

Anonymkode: f0a2a...399

[skruf]

Det er faktisk ikke barnemishandling å ta fra henne telefonen. Dette vet du jo ts, så bare gjennomfør det. La henne bræle i vei, men da får hun gå på rommet sitt å være sur. Vis at dere mener det, gi ikke etter. 

[Kvist]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere om tramping i huset og protestering til alt og alle.. Ikke villig til å gjøre NOE ekstra, ikke ta med noe til andre, ikke dele.. Hvordan håndtere det? 

Anonymkode: f0a2a...399

Nå er mine barn riktignok bare 7 og 4, men vi har hatt våre runder med at de bare svarte nei om de ble bedt om noe. Selv helt enkle ting som å ta med et glass til broren når hun likevel hentet ett til seg. Eller hylende protester på at det er uuuuuurettferdig at minsten må sette tallerkner og bestikk på bordet mens jeg lager middag og søstra gjør lekser. Da har vi svart at vi er en familie der alle bidrar. Hvis man ikke ønsker å bidra, kommer man heller ikke til å "få" noen bidrag fra familien. Helt konkret vist ved at den som nekter å dekke på bordet for alle blir det ikke dekket på til. Vil han ha mat får han pent hente tallerkenen sin selv. Vil man ikke dele? Da får man heller ikke noe av andre. Vi har aldri trengt å gjennomføre dette over lengre tid, det har holdt med korte eksempler. Begge mine er veldig enige i at det er definitivt hyggeligst å dele og at alle bidrar og nå går dette helt av seg selv uten at vi voksne trenger annet enn å spørre om de kan gjøre ditt eller datt.

 

Ang. telefonen hadde jeg tatt den fra henne. Først for en kort periode (ut kvelden f.eks) og så evt for lengre tid. Hvis man ikke hører på beskjeder og endrer adferd blir det lengre tid uten telefon. I mine øyne har barn rett på privatliv og å ikke bli snoket på, men de har ikke rett til å oppføre seg akkurat slik det måtte passe. Det er vi som foreldre som har ansvaret for å vise god oppførsel, og påpeke dårlig oppførsel. Og dårlig oppførsel bør definitivt få konsekvenser i hjemmet. For dårlig oppførsel FÅR konsekvenser ute i samfunnet. Ingen liker folk som ikke kan oppføre seg, uansett alder. Det er lov å være sur, men det er ikke greit å la det gå ut over andre. Har hun et rom som er hennes kan hun få være sur der, men tramping og kjefting hører ikke hjemme der resten av familien oppholder seg.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, skruf skrev:

Det er faktisk ikke barnemishandling å ta fra henne telefonen. Dette vet du jo ts, så bare gjennomfør det. La henne bræle i vei, men da får hun gå på rommet sitt å være sur. Vis at dere mener det, gi ikke etter. 

Problemet er at da "sladrer" hun til faren sin.. Jeg glemte å si det i HI men vi er skilt, og jeg er gift med en mann som hun betrakter som reservefar.  

Faren hennes lager et helvete ut av slike ting, og gir meg huden full.. Vi har IKKE et godt samarbeid, for å si det mildt. Men det er ikke grunnen til at hun oppfører seg slik, for hun var det før vi flyttet fra hverandre også.. 

Faren hennes behandler henne som en prinsesse, så i forhold er vi nok verdens strengeste...

Anonymkode: f0a2a...399

[AnonymBruker]

Er det innenfor å sende henne på rommet for eksempel, uten tilgang til telefon og PC?

Anonymkode: f0a2a...399

[skruf]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at da "sladrer" hun til faren sin.. Jeg glemte å si det i HI men vi er skilt, og jeg er gift med en mann som hun betrakter som reservefar.  

Faren hennes lager et helvete ut av slike ting, og gir meg huden full.. Vi har IKKE et godt samarbeid, for å si det mildt. Men det er ikke grunnen til at hun oppfører seg slik, for hun var det før vi flyttet fra hverandre også.. 

Faren hennes behandler henne som en prinsesse, så i forhold er vi nok verdens strengeste...

Anonymkode: f0a2a...399

Så la henne sladre. 

Du trenger ikke finne deg i at eksen din gir deg huden full. Legg på hvis han kjefter på deg i telefonen. Gjerne bestill time på familievernkontoret så får han høre fra de også hva som er lurt når det gjelder barn og internett (hun er jo bare 10 år, så i teorien skal hun ikke ha insta og snap siden det er 13-årsgrense på det)

[skruf]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det innenfor å sende henne på rommet for eksempel, uten tilgang til telefon og PC?

Anonymkode: f0a2a...399

Hvis hun kjefter og smeller så synes jeg faktisk det er innafor å be henne gå på rommet sitt. 

Jeg gjør det selv, om det er pedagogisk eller ei vet jeg ikke, men jeg sier ifra at datteren vår kan gå på rommet sitt når hun er så sinna, så kan hun heller komme ut når hun har roet seg ned. Det som er viktig da synes jeg er at når hun er rolig så snakker man sammen om hva det var som fikk henne så sinna. Vet ikke hvordan det er med datteren din, men mi si har det iallefall ikke godt inni seg når hun er så sint og det koker over. 

[Kvist]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er det innenfor å sende henne på rommet for eksempel, uten tilgang til telefon og PC?

Anonymkode: f0a2a...399

Defintivt innenfor. Og det burde du egentlig ha gjort for lenge siden høres det ut til. Men ikke gjør det "ut av det blå". Hun er stor nok til å forstå om ting blir lagt fram og forklart. Hva med å ha en skikkelig samtale med henne om hvordan dere skal ha det fremover og hva hver av dere kan bidra med. Ikke legg hele ansvaret på henne. Hun har ansvar for seg selv, men du er tross alt forelderen hennes. Be henne komme med forslag. Be om hennes syn på hva som er grei og ikke grei adferd. Synes hun at det er eller bør være forskjell på hva som er grei oppførsel for barn, voksne og ungdommer? 
Om hun kommer med ting som får deg til å tenke, si det. Og be gjerne om tid til å tenke igjennom før en evt avgjørelse blir tatt. Men det er den voksnes avgjørelse til slutt. Om dere er enige i at en gitt adferd ikke er greit. Og hun gjør dere dere snakket om. Påpek det og gi henne en sjanse til å endre det. Endres det ikke blir det avtalt konsekvens. Her i huset er det f.eks ikke greit med hyling og roping i stua. Hvis barna, etter en påminnelse, ikke lar være å hyle må de gå på rommet sitt. Der er hyling greit, fordi det er deres sone og ikke fellesareal.

Uansett, husk å kommunisere tydelig! Og begge veier. Både mellom deg og barnet, mellom deg og andre voksne i huset, og mellom dere alle sammen. Og la oppførselskravene gjelde alle. Hvis du tar fra et barn telefonen fordi det sitter på instagram istedetfor å gjøre pliktene sine kan du ikke selv sitte på KG mens klesvaska skulle være bretta  I hvertfall ikke før barna er seng  

[AnonymBruker]

For en drittunge! Ta fra henne mobil og pad til hun har lært hvor skapet skal stå! 

Anonymkode: 4bb95...114

[AnonymBruker]

Hva med å sette grenser for oppførselen?

Anonymkode: 04042...333

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å sette grenser for oppførselen?

Anonymkode: 04042...333

Ja, det er det jeg skal , men er usikker på metoden man bør bruke.. 

Anonymkode: f0a2a...399

[Jens]

Høres ut som min sønn på 11. Koster meg en kalori og ta fra ham både ipad og telefon hvis han ikke gjør som vi sier. Da er det hyl og smell og kjefting og smelling med dører, men så tar han seg sammen, gjør det vi ber om og ting roer seg.

ENESTE som funker.

 

[AnonymBruker]

Enig med de andre her, spesielt Kvist hadde et godt innlegg. Jeg mener det også er viktig å velge sine kamper og fokusere på det som betyr noe. Om hun sliter med lekser så må det prioriteres. Ta vekk mobilen når hun gjør lekser, ikke la henne ringe og sende meldinger. Om hun hyler og protesterer får hun gå på rommet sitt å gjøre det, men da vil det ta enda lenger før leksene er ferdig og hun kan finne på noe morsomt. Mobil skal skrus av og legges i en skuff, f.eks. en halvtime før leggetid.

Men det med stilongsen tenker jeg at hun godt kan bestemme selv, at det ikke er noe poeng å gjøre det til en kamp. Si "i dag er det minusgrader så det er lurt å ta på stilongs". Om hun ikke vil så vil hun kanskje fryse, men det er ikke så ille. Enten så finner hun ut at det er greit med stilongs likevel, eller at hun ikke trenger det. Jeg kan synes det er ubehagelig med tykke klær/mange lag så jeg vil heller fryse litt enn å være klam og føle meg "innestengt" i klærne. Da jeg var 10-12 år ville jeg aldri ha på lue, jeg og mamma kranglet en del om det før hun ga opp og sa greit, du trenger ikke ha den på men du må ha den med i sekken. Det var greit, så tok jeg den på om jeg frøs likevel. Når det var en krangel ville jeg heller fryse skikkelig enn å "tape" og ta på den lua, men når det ikke var noen big deal lenger så gjorde det ikke noe.

 

Anonymkode: 0b03c...59b

[Hactar]

Vi hadde en periode problemer med at fireåringen ble rasende når TV-tiden var slutt. Da sa vi at det var greit han ble sint, men hvis han skulle rope og brøle når vi skulle skru av, kunne han ikke få se på TV i det hele tatt. Så minnet vi ham på hvordan vi ville ha det neste gang han ville se TV. Greide han det ikke da, fikk han ikke se TV neste dag. Da tok vi bare samtalen om hvordan vi ville ha det. Det fungerte ganske fort på ham.

Nå er jo din noe eldre, men jeg ville prøvd samme metode med mobiltelefonen. Hvis hun ikke kan legge den vekk om kvelden uten å skape seg, kan hun ikke ha telefon på dagen heller, for dere kan ikke ha slikt rabalder hver dag.

Ellers får vår eldste ingen service eller goder dersom han spør på en ufin måte. "Jeg har jo ikke fått mat!!!" var en gjenganger, gjerne før vi var ferdige å sette på bordet... Slik forurettet holding blir ikke jeg særlig velvillig av, så vi forklarte hvordan han skulle spørre for at vi skulle få lyst til å hjelpe ham. Samme med ting han vil ha lov til. Ingen tillatelse til noe som helst om han spør eller kommanderer på en frekk måte. Til gjengjeld stor velvillighet dersom han spør fint.

Jeg vet ikke hvor mye av dette som er overførbart til deres situasjon, men jeg ville i alle fall prøvd å slå ned på ufin oppførsel når hun vil ha tillatelse eller hjelp til noe, ved å si at det ikke blir aktuelt hvis hun ikke spør ordentlig. Da føler hun seg sikkert behandlet som et småbarn, men så lenge oppførselen er tilsvarende, så er jo det bare rimelig. VIl hun behandles voksent, må hun oppføre seg voksent, og det kan hun gjerne få høre også.

Og faren kan ikke skjelle deg ut om du legger på/lukker døra.

 

[AnonymBruker]

Takk for svarene deres. Jeg skal sette meg ned meg henne og snakke med henne. Hun forstår hvis hun vil. Det blir sikkert månelyst i en periode, men det får stå til.. 

 

Anonymkode: f0a2a...399

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det innenfor å sende henne på rommet for eksempel, uten tilgang til telefon og PC?

Anonymkode: f0a2a...399

Ja, selvfølgelig. Jeg gjør det på tantebarna mine og de er ikke engang mine egne unger... hun ene er 10 år og nærmest klikker når hun blir bedt om å legge fra seg telefonen. Det innebærer at telefonen blir fratatt, ikke i en time, men hele dagen og avhengig av hvor drittunge reaksjon hun får så kan jeg fint frata telefonen en hel dag. Hun lærte fort at hun ikke skriker slik til meg, men ser mammaen hennes sliter fordi hun prøver å diskutere med jenta. Bare TA den telefonen vekk. FERDIG.

For meg virker det som om du er usikker på hvor mye makt du egentlig har som forelder/autoritetsperson og det har tydeligvis jentungen plukket opp fort, i tillegg til at hun plukker opp måten eksen din snakker til deg på. For henne er du som en dørmatte, nesten - du tør ikke sette grenser, og virker usikker på din rolle som forelder. Hyler hun sånn til andre folk også når hun ikke får viljen sin? Er det sånn hun snakker til f.eks lærere, eller noen i slekta? Neppe. Isåfall, hvordan reagerer de på slik oppførsel? 

Tror hun hadde blitt overrasket om du nå begynner å vise at du er en voksen person og lar deg ikke styre av en 10-åring. I huset ditt er det DU som bestemmer og ikke hun, og barnemishandling kan hun fint gå og rope så mye hun vil, å ha internett, mobil og PC er ingen menneskerettighet og langt ifra en selvfølge. På tide at hun lærer hvem av dere to som bestemmer, ellers vil du ha enda større problemer om noen få år.

Ikke la deg provosere og bli for sint (la følelser ta overhånd), snakk rolig, men ikke vær for "snill" og ettergivende heller. Ikke gi henne noe valg eller prøv å inngå avtale på hennes premisser. Du legger reglene, og hvis hun følger de så kan dere fint avtale andre ting sammen senere. Vær bestemt og rolig, det er eneste rådet egentlig.

Og hva gjelder faren, du får kjøre samme der også: hvis han ringer for å rope og kjefte, så legg på. Be han heller ringe når han kan snakke som en voksen person.

Anonymkode: cdc55...9c0

[Minlillesky]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir stort rabalder om vi tar fra henne telefonen.. Hun mener faktisk at det er "barnemishandling" (Et ord jeg ikke aner hvor hun har fra)

Vi har faktisk begynt å dra ut internettet på kvelden, men dette er ikke før de eldste er i seng, altså etter 10-åringens leggetid. Samtidig føler jeg det blir litt sånn "kollektiv" straff.. 

Det med bøker var en god ide! Det skal jeg ta med meg. 

Hva tenker dere om tramping i huset og protestering til alt og alle.. Ikke villig til å gjøre NOE ekstra, ikke ta med noe til andre, ikke dele.. Hvordan håndtere det? 

Anonymkode: f0a2a...399

La det bli rabalder. Ang tramping og protestering, så hadde jeg nok sagt at det er greit å være uenig, men det betyr ikke at det er greit å slamre med dører, trampe osv. Hvis det er noe du er uenig i, kom til meg, så kan vi prate om det og komme til en løsning. La henne fortelle rolig sin "historie/hva hun mener" og kom til en løsning som passer både foreldre og barn

Alt det andre er jeg for surrete til å komme med råd om i dag