Krevende 5-åring

[AnonymBruker]

Jeg er enslig og har en 5 år gammel jente som kan være litt krevende. Hun er bestemt og trassen, hun kan svare frekt og bli veldig sint når hun får ett nei. Hun har også blitt veldig veslevoksen. Dette skjer flere ganger daglig.

På morgenen er det alltid krangel om:
- å spise opp maten sin (spiser lite, blir fort ukonsentrert, bruker laaang tid..)
- pusse tenner
- kle på seg.
Hver morgen har vi 1t og 10min til disposisjon, for å rekke disse tingene, og hvorvidt vi rekker å komme oss avgårde i tide, er avhengig av humøret hennes. Dette ender jo ofte med at jeg i siste minutt mister tålmodigheten min og blir sint og streng, for at vi ikke skal komme for sent. Da har hun fått 20 advarsler om at hun "må bli ferdig med den og den tingen, innen ett visst klokkeslett".

Etter barnehagen kan problemet oppstå allerede ved henting. Hun kan slå seg vrang, vil ikke hjem, er sliten, vil ikke ta buss.
Når jeg omsider får henne ut derfra, går det greit hjemme, helt til det er klart for dusjing/kveldsstell og leggetid, og da er det alltid krangling igjen. Hun "skal bare", først. 
I tillegg har faren hennes kjøpt ett nettbrett til henne, som hun liker å se på på kvelden før legging. Noen ganger går det greit, men andre ganger blir hun skikkelig sint hvis jeg ber henne slå av før en-eller-annen episode er ferdig.

Og generelt når hun blir ordentlig sinna, kan hun si skikkelig stygge ting. Som at hun hater meg, jeg er den verste mammaen, hun vil ikke bo hos meg mer, hun skal aldri komme hit mer.. Som om hun har det heeelt forferdelig her  
I tillegg har hun blitt fæl til å lyve. Hun kan overdrive situasjoner, hun kan si til barnehagen at mamma og pappa slår henne (!)

Hva jeg gjør med dette?
Jo.. På morgenen, og når vi har tidspress, lar jeg henne delta og forberede seg, ved å følge med på klokka. "Når langeviseren står på 5, skal du være ferdig å spise opp" osv.

Når hun får ett utbrudd, plasserer jeg henne på rommet til hun har roet seg, og etterpå snakker vi om det. At "når du er hos mamma, må du høre etter, vi skal være snille med hverandre, ha det koselig, ikke krangle. Mamma blir lei seg når du sier slemme ting, osv."
I de fleste tilfeller blir det godt mottatt, men fort glemt..

Nettbrettet hennes tenker jeg egentlig å bare legge vekk, og kun bruke det i helger, siden det skaper for mye konflikt.
Vi har ikke så mange timer sammen hver dag, så derfor synes jeg det er så synd at vi skal bruke så mye av tiden på krangling, kjefting og tull. 

Hva skal jeg gjøre, for å bli mer konsekvent? 

 

Anonymkode: 3d4da...5c4

[AnonymBruker]

Sliter med akkurat det samme med min 3 årige jente. Hun er prikk lik.. Det høres ut som at du gjør mye riktig, men det koster på kreftene.. 

Jeg har forstått at datteren min kan bruke uendelig med tid på frokosten sin, så jeg har begynt å stå tidligere opp for å sikre meg ekstra tid. Kan det kanskje være en idé?

Ungen her slår seg vrang nesten hver morgen, så jeg må tulle og tøyse for å få henne til å le og bli glad. Og ved henting i barnehagen, så har jeg valgt å hente henne 1,5 time tidligere. For tidligere har hun vært så sliten at hun ikke gjorde annet enn å være ulydig. Så ble hun i tillegg distrahert av andre barn som skulle dra osv. Men nå er vi blandt de første som drar, og hun er veldig bli nå😊

Fortsett den gode jobben du gjør med å korrigere ordbruken til datteren din. Her i huset jobbes det med spytting og roping. Hun begynner å bli flinkere til å si "kan jeg være så snill å få", framfor å vræle "skal ha, skal ha!".

Så et mammaprogram på TV i går, hvor det ble sagt at barn setter pris på at foreldrene er bestemte i sin veiledning. Da føler barna seg trygge.

Kan det være en idé at du og datteren finner på noe sammen, så iPaden kan ligge? 

Vi er alltid ute å leker sammen etter barnehagen, men kommer selvsagt an på når du henter barnet ditt, og om det er veldig sultent..

Håper det bedrer seg, og at din jente skjønner hvem som er sjefen😊

Anonymkode: 4ae08...66c

[AnonymBruker]

Vi har barn på 4 og 7, og kjenner igjen situasjonene. Jeg skal ikke anbefale min måte å få ting gjort unna på, men det funker her i huset: Gode, gammeldagse trusler. Godt tildekt i hyggelige ordlag, selvfølgelig.

-Vil du ikke pusse tennene dine? Da går jeg bare på kjøkkenet, synd du ikke rekker å spise, da. Men kanskje hvis du er flink og pusser med en gang, så rekker du frokost likevel.

-Vil du ikke spise opp middagen din? Så synd, da blir det jo ingen barne-tv i dag! Men kanskje du får se i morgen, hvis du spiser middagen din da.

Hvis de ikke kommer opp og legger seg når jeg ber dem om det, vet de at det ikke blir bok/eventyr når de har lagt seg, bare sang. Begge barna er veldig opptatte av å bli lest for, så det er den største trusselen av alle, og funker hver gang.

 

Jeg kjenner igjen nettbrett-frustrasjonene dine, men det går kanskje an å forberede barnet litt mer på at nettbrett-tiden snart er over. Hos oss får de velge mellom ipad og barne-tv. Når de velger ipad, må jeg passe på at de ikke starter med en lang episode ti minutt før leggetid. Da sier jeg at de har nok tid til å se en kort episode av noe. Eventuelt må de være forberedt på at når langeviseren peker rett opp, må de legge seg, selv om det er midt i en episode. De gangene jeg glemmer å forberede dem slik, blir det ofte protester.

Anonymkode: c8d50...679

[AnonymBruker]

Høres nokså normalt ut, og grunnen til at du sliter ekstra med det er nok fordi du har henne på deltid. Altså at du så gjerne ønsker at det skal være mer hyggelig.

Men det høres ut som du forbereder godt, gjør konkrete avtaler- og det er jo riktig.

Her må du nok bare holde ut. Har far det på samme måte? Annerledes grenser eller andre forskjeller?

Anonymkode: 0e976...8ca

[AnonymBruker]

Har selv en 5 åring og er alene med henne. Hun er meget viljesterk og det er tøft å stå i det noen ganger når protestene kommer. Når det gjelder frokost (og forøvrig mat generelt) så maser jeg aldri, mulig jeg må minne henne på å spise da hun prater så veldig. Hvis hun ikke spiser frokosten, etter at jeg minner henne på det noen ganger, så bare avslutter jeg frokosten. Hun skjønner fort at det gjelder å spise når maten er servert. Når det gjelder klær og påkledning så var det mye bråk, hun skulle ikke ha på seg hverken det ene eller det andre, og dette gjorde at vi fikk veldig dårlig tid med mye dårlig stemning. Nå gjør vi det sånn at vi finner sammen frem klærne på kvelden, det hun skal ha på dagen etter. Og det er det hun skal ha på seg, hvis ikke blir det pysj. Etter ett par oppmøter i psyj så gav dette seg og nå går det kjempefint med klærna. Når det gjelder nettbrett fikk hun her tidligere lov til å ligge i senga med nettbrett mens jeg stelte meg på badet. Når det da var hennes tur var det hyl og skrik og store protester fra ei sint og sur frøken. Så her ble det innført regel om at de dagene hun skal i bhg så er det ikke nettbrett før klærne er på. Dette fungerer her. Jeg er dønn konsekvent. Når det gjelder henting i bhg så er det jo ikke alltid hun vil hjem, jeg gir det litt tid, og hvis hun fortsatt ikke vil bli med meg så sier jeg bare at da går jeg i garderoben så lenge og ordner det vi skal ha med hjem så kan hun komme når hun blir klar. Det har faktisk fungert noen ganger. 

Det er tøft mange ganger. Noen ganger må man bare stå i det til det gir seg. Finn deg en strategi som du vil bruke og ikke gi deg. Vær tydelig på hva som gjelder og hva konsekvensen er. Hyl, skrik og protester blir det nok, men hold ut.

Anonymkode: 9b21e...0b3

[AnonymBruker]

Faste rutiner, tydelig voksen- forstår hun alle beskjeder? legg vekk nettbrett i ukedagene (hvertfall før legging ) lettere frokost, fokus på hva hun liker.Grensesetting som opprettholdes.

Anonymkode: 7c1fd...982