Føler savn pga manglende utdanning

[AnonymBruker]

Jeg ble syk etter videregående skole, og fikk aldri startet på høyere utdanning. Nå er jeg i slutten av tjueåra, og uføretrygdet med svært liten sannsynlighet for å noen gang kunne jobbe igjen. Etter at jeg ble syk har jeg hatt mye kontakt med helsevesenet, og jeg har blitt veldig interessert i sykdommer/helse/medisiner etc. Da jeg var yngre kunne jeg ikke tenke meg å ta utdanning innen helsefag, men nå går jeg og kjenner veldig på at jeg skulle ønske jeg var frisk nok til å studere medisin (eller eventuelt noe annet helserelatert, feks psykologi). Det er veldig sårt at jeg aldri fikk sjansen, og etter at jeg nylig ble kjent med en person på min alder som er ferdig utdannet lege, har jeg tenkt enda mer på dette.

Jeg kommer nok aldri til å klare å studere, i alle fall ikke et så tungt studie som medisin. Og det føles ganske sårt å tenke på at jeg aldri får muligheten til å bli det jeg nå som voksen kjenner på at jeg gjerne har lyst til å lære mer om og jobbe med. Selv om jeg leser mye om min egen sykdom, og er interessert i den, så blir det aldri det samme som å være lege. Jeg hadde som sagt ikke noe lyst til å ta en slik utdanning før, og jeg tenker at hva om jeg allerede på videregående var klar på hva jeg ville, hva om jeg da hadde jobbet mot et mål, kanskje hadde livet tatt en annen vending og jeg hadde vært et helt annet sted i dag..?

Er det noen andre her som har kjent på et lignende savn? 

Anonymkode: fb019...3e8

[Zanzibar3]

Jeg har ikke ett slikt savn. Jeg har derimot et forslag. Søk deg inn som enkeltemne student å ta et emne i halvåret. Det blir kanskje ikke en grad til slutt, men du får er jo utvida kunnskap (dokumentert) og mestringsfølelse. 

[AnonymBruker]

Hva med å ta sykepleie?

Anonymkode: 69b0a...7c0

[AnonymBruker]

Mtp. at du er ufør tror jeg sykepleie og slike yrker vil være for fysisk belastende(men det kommer jo selvsagt litt an på hvorfor du er ufør). Vil heller foreslå noe som gjør at du kan jobbe med saksbehandling og/eller individuell plan mtp. at du kjenner helsevesenet såpass godt:)

Anonymkode: 5e3f7...d69

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta sykepleie?

Anonymkode: 69b0a...7c0

Husk at sykepleierutdanningen er 50% praksis, og yrket i seg selv er både fysisk og mentalt belastende. 

Anonymkode: 9b11b...11d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta sykepleie?

Anonymkode: 69b0a...7c0

Hvordan skal TS da klare 10 ukers praksis hvert semester når hun er ufør i tillegg til obligatoriske arbeidskrav, forelesninger, en god del tunge eksamener, ferdighetstester osv? Man kan ikke ha mer enn 10% fravær i løpet av praksisen, for da stryker man. 

Anonymkode: adcc8...e34

[AnonymBruker]

Men selv om du ikke får tstt utdanningen så kan du jo lese fag? De fleste høyere utdanningsinstituasjoner lar ikke-studenter få låne bøker, så du kan jo få deg et lånekosrt og låne bøker innen interessefeltet. Hvis medisinerstudentenes bøker er for tunge kan du begynne med sykepleierstudentene sine, anatomi og fysiologi f.eks. Skjønner godt at det er kjipt å sitte på sidelinjen, men det trenger jo ikke berøve deg fra å fylle dagene med lesing om noe du interesserer deg for.

Anonymkode: 3b20b...47b

[AnonymBruker]

Legesektetær?

Anonymkode: efd53...825

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Jeg har ikke helse til å studere noe som helst, og i alle fall ikke til å jobbe i et krevende yrke som både sykepleier, lege, psykolog etc er. Sykdommen min blir bare verre, og det er veldig lite trolig at jeg noen gang kommer ut i arbeidslivet igjen.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men selv om du ikke får tstt utdanningen så kan du jo lese fag? De fleste høyere utdanningsinstituasjoner lar ikke-studenter få låne bøker, så du kan jo få deg et lånekosrt og låne bøker innen interessefeltet. Hvis medisinerstudentenes bøker er for tunge kan du begynne med sykepleierstudentene sine, anatomi og fysiologi f.eks. Skjønner godt at det er kjipt å sitte på sidelinjen, men det trenger jo ikke berøve deg fra å fylle dagene med lesing om noe du interesserer deg for.

Anonymkode: 3b20b...47b

Ikke dumt! Jeg leser jo fra før en del som angår min egen sykdom, men kanskje jeg skal lese noe pensum fra utdanningene.

10 timer siden, Zanzibar3 skrev:

Jeg har ikke ett slikt savn. Jeg har derimot et forslag. Søk deg inn som enkeltemne student å ta et emne i halvåret. Det blir kanskje ikke en grad til slutt, men du får er jo utvida kunnskap (dokumentert) og mestringsfølelse. 

Dette hadde vært veldig moro, men jeg bor langt fra nærmeste universitet/høyskole med helsefag, og det er derfor dessverre ikke gjennomførbart.

Anonymkode: fb019...3e8

[AnonymBruker]

Tror det går an å ta enkeltemner på nett i noen tilfeller også, men det koster jo litt som regel. 

Ellers så hørtes det ikke så dumt ut å lese pensum som du syns er interessant. Det kan jo være en utfordring i seg selv, men er samtidig spennenede!

Anonymkode: 96acb...a9e

[AnonymBruker]

Du kan vel 'studere' på egen hånd. Litteraturlister for emnene pleier å ligge på studiets hjemmesiden. Da kan du kjøpe/låne bok også lese og studere deg opp på egen hånd. Selv om du ikke kan jobbe, så kan du vel tilegne deg kunnskap? Kanskje det kan hjelpe deg med savnet ditt.

Anonymkode: ef425...ddf

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen andre her som har kjent på et lignende savn? 

Anonymkode: fb019...3e8

Ja, men fra en annen vinkel. Jeg er frisk nok til å studere, men dumme valg, uflaks og dårlig helse (forbigående) gjorde at det aldri ble noe av da jeg hadde sjansen. Nå har jeg forsørgeransvar og huslån og null sjans til å gjøre noe annet enn den kjedelige, greit betalte jobben jeg har.

Trist, men sånn er det. Det er mange som ikke får oppfylt drømmene sine, men livet trenger ikke bli så verst likevel. Jeg kjenner på det når jeg møter mennesker som jobber med det jeg drømmer om, og hadde evner til, men livet går jo ikke i en rett linje for alle- som du jo vet  Lykke til, jeg håper du finner det som gir deg glede i hverdagen, selv om det ikke var akkurat det du hadde håpet på.

Anonymkode: 58bbd...e87

[Gjest Notatboka]

Jeg er rundt 10 år yngre enn deg, men har vært ute av skolen i 4 år på grunn av sykdom. Så ikke helt samme situasjon, men det er veldig sårt alle vennene mine går på vgs og har planer for videre utdanning i tillegg til at de jobber, trener OG har et sosialt liv utenfor huset. Så jeg kjenner på de samme følelsene som deg, jeg hadde så store planer før jeg ble syk og det er vanskelig å akseptere at det ikke blir noe av. Jeg jobber med å gjøre livet best mulig hver dag og lærer meg å sette pris på de små gledene, men det er jo innmari mye lettere sagt enn gjort.

Jeg syns det hørtes fint ut å lese litt pensum, så om du klarer det tror jeg det kunne gitt glede og mestringsfølelse. Kunnskap er morsomt, samme om du får brukt det i praksis.

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg er i samme situasjon som deg. Er i tjueårene men har vært syk siden jeg var 16. Prøver nå å ta en utdanning og jeg skal ikke lyve, det er krevende av og særlig for oss som er kronisk syke. Uten at jeg vet hvordan syk du er, hva med nettstudie? Du kan sikkertfå det litt mer tilrettelagt også. Ikke gi opp.:)

Anonymkode: 48eec...068

[AnonymBruker]

Jeg har vært i litt samme situasjon. Etter jeg var ferdig utdannet følte jeg at jeg hadde valgt helt feil utdanning, og jeg virkelig lengtet etter hva jeg trodde ville passe meg bra, nemlig det å jobbe som psykolog. Når jeg så psykologer på TV, så begynte jeg nesten å grine for jeg hadde så lyst til å bli det selv. Så jeg tok opp noen fag, og for 2 år siden kom jeg inn på psykologi profesjon. Det ble en stor nedtur egentlig. Fagene var ikke like spennende som jeg hadde trodd, utdanningen var veldig akademisk, jeg var mye eldre enn de fleste andre studenter (er litt forskjell på 30-åringer og 19-åringer). Uansett - motivasjonen forsvant i løpet av 1 år, og jeg er nå tilbake til min gamle jobb. Jeg tror nok at jeg i stor grad idealiserte psykolog-yrket og hvordan det ville være å studere psykologi. Kanskje du også idealiserer litt? Selv om jeg forstår at du har havnet i en vanskelig situasjon. 

Likevel hender det at jeg kjøper meg noen psykolog-bøker over nett, eller låner på biblioteket. Det anbefaler jeg deg også på det sterkeste. Bestill bøker på adlibris.no eller amazone - masse spennende man kan lese på egenhånd.

Det har også blitt mer populært å ta ulike kurs over nett. Sjekk ut noe som heter edx.org  Der finner du gratis nettkurs over innen ulike tema - også innen medisin og psykologi. Jeg har selv tatt et kurs der som var i regi av Harvard University i USA, veldig bra opplegg og veldig inspirerende. Det er gratis også, og hvis du ønsker kursbevis så koster det rundt 49-100 dollar  

Anonymkode: cc6df...42b

[AnonymBruker]

Hadde lyst å studere fysikk og jobbe med noe spennende. I stedet går jeg rundt og føler hjernen min råtner fordi jeg ikke orker noe (er ufør). Leser fagbøker iblant, men konsentrasjonen min er veldig dårlig mange dager og da får jeg ikke med meg noe. Er for sliten til å savne å jobbe på en måte, men de dagene jeg føler meg bedre skulle jeg ønske jeg var en frisk fysiker med en utfordrende hverdag og trygg økonomi.

Men man må bare legge det bort og fokusere på andre ting, prøve å gjøre det beste av det man har. Hadde jeg tenkt på det som ikke kan bli hver dag hadde jeg knekt.

Anonymkode: b9f11...dcb