Hva godtar du fra svigermor og/eller svigerfar?

[AnonymBruker]

Jeg ble inspirert av en samtale jeg og mannen min hadde i går, det dreide seg i all hovedsak om svigermor (svigerfar er en tøffelhelt som bare tusler rundt, nikker og smiler eller ignorerer, så han "teller ikke"). 

Det som utløste samtalen var noe svigermor sa til min mann via tlf som kunne bety at svigermor forsøker å rakke ned på mitt foreldreskap, eller anta ting som ikke stemmer om meg, f.eks at jeg kjefter på barnet vårt hele tiden, noe jeg aldri gjør med mindre barnet er helt på styr og ikke hører på meg og ikke gir seg når jeg irettesetter og sier at det ikke er greit å stå på lillesøskenet sitt ben så lillesøskenet gråter av smerte. Dere skjønner tegninga håper jeg

Jeg har overhodet ingen komplekser hva angår foreldreskapet mitt, og mine evner som mor, men jeg og svigermor har en historie sammen som gjør at begeret er ganske fullt fra før av. Hun liker meg ikke, og det hele forverret seg etter svogeren min slo opp med kjæresten sin for noen år siden. Da de var sammen fikk jeg slippe litt unna; det var hun som var sammen med svogeren min som fikk gjennomgå, for svigermor er så sjalu! Hun tåler ikke at sønnene gir oppmerksomhet til andre damer enn henne. Hun blir så forferdelig sjalu og ikke minst slem og ekkel. Svogeren min har ikke funnet seg en ny dame, så jeg er eneste svigerdatteren, dessverre! Håper så inderlig at han kan finne seg en ny snart, for det er veldig slitsomt å stå "alene" mot den dama. Mannen min støtter meg, selvfølgelig, og vi har kommet til enighet om at dersom svigermor forsøker seg på noe igjen, så kutter vi kontakten tvert. Vi trenger ikke slikt i livet vårt. 

Problemet til svigermor, bortsett fra sykelig sjalusi, er at hun er svært paranoid. Hun tror at alt som blir sagt på en eller annen syk og merkelig måte blir sagt for å sverte henne. Det kan være ting jeg sier eller gjør, eller ting min mann sier eller gjør; hva som helst, hvem som helst. Hvis noen snakker med henne og kommer i fare for å fortelle om hvor hyggelig det var i bursdagen til en venninne på lørdag, så tolker hun det slik at det betyr at man ikke liker å være sammen med svigermor. For man syntes det var hyggelig å være sammen med venninnen sin, og det betyr at man ikke liker henne. Hvis noen spør henne om hun vil være med på loppemarked, tolker hun det ikke slik alle andre ville tolket det (nemlig som at vedkommende ønsker å finne på noe hyggelig med deg), men hun tolker det slik at det betyr at den som spør tror at hun er tragisk som ikke klarer å finne på noe på egenhånd! 

Vel, det er slik det er. Og det er slitsomt, men vi forsøker hele tiden å snu det andre kinnet til og gi henne en ny sjanse. Så kommer det gode perioder der hun roer seg ganske mye ned, og vi tenker: "Kanskje hun har forandret seg?". Vi er kanskje litt for naive. Hun har vært i krangel med halve familien sin og, de snakket ikke sammen på 6 år. 

Uansett, så var dette noe vi diskuterte i går da, jeg og mannen min. Hvor går grensa for hva man kan tillate seg at svigermor/mor sier? Hvor går grensa for hvilken oppførsel som er greit? Hun har nylig passet barnet vårt og i etterkant av det har det kommet så mye konspirasjoner og dritt, hun leter liksom etter noe å ta oss på. F.eks hvis du har et barn som har langt hår, så er det galt. Da liker vi å lugge barnet, da er vi sadister, fordi barnet har langt hår. Dette har ikke skjedd, bare et fiktivt eksempel. Hvis barnet ikke liker grønnsaker, er det fordi vi mest sannsynlig truer i barnet grønnsaker og plager barnet med å kjefte på barnet hvis barnet ikke spiser grønnsaker. Altså, nok et fiktivt eksempel (heldigvis ), men det er litt i samme gate. 

Bare så det er sagt holder vi ganske stor avstand, vi ser hverandre 1 gang hver annen måned, kanskje. 

Hva godtar du fra svigermor? 

Anonymkode: 38343...ea5

[Gjest skjære]

Mannen min har god sosial forståelse, så han har alltid sagt fra når svigerforeldre har tråkket over grenser her. Mannen syns det er viktig å respektere hverandre og ikke komme med "snikangrep". Så her i huset har det aldri blitt et problem, mannen min er egentlig mer obs på slike ting enn meg. Så i vårt tilfelle tar vi opp gnissinger og konflikter om vi merker at folk kommer med snikangrep. Dersom vi ikke klarer å løse konfliktene eller om folk nekter å respektere hverandres meninger og fremgangsmåter, så reduserer eller dropper vi kontakt med dem. Vi blander oss ikke opp i hvordan andre skal leve livene sine (med mindre det er livsfarlig eller ødelegger psyken til noen), og aksepterer ikke at noen blander seg i våre. Vi hører på konstruktiv kritikk, men om vi har bestemt oss for noe så må de respektere det.

Endret 17. januar 2017 av skjære

[AnonymBruker]

Herregud jeeg hadde aldri godtatt sånn oppførsel. Da skulle mannen fått ha kontakt med henne alene, jeg hadde nektet noen form for kontakt, det skulle vært som om jeg ikke eksisterte der. HELDIGVIS har jeg svigermor fra himmelen 😍

Anonymkode: 35a0b...01c

[AnonymBruker]

Svigermor kan si det samme som alle andre kan si. Altså: jeg godtar det samme fra (en normalt frisk, ståa er noe annet om svigermor skulle havne på hjem, altså!) svigermor som fra en tante eller onkel.

 

Dersom hun er psykisk ustabil så ville jeg nok, enkelt og greit, ha forklart henne at vi ikke lar barna omgås psykisk ustabile mennesker på egenhånd. Aranger så besøk slik at dere kommer på besøk. Ved første tegn på ufine kommentarer får hun en muntilg advarsel. Deretter går dere. Kontakt opprettes først når hun ringer og ber om unskyldning. Sett ned foten.

Anonymkode: 9890a...b04