Det å få barn med downs

[AnonymBruker]

Ett par jeg kjenner har valgt å bære frem ett barn med downs. Jeg spurte dem om hvordan de kommer til å takle  det at barnet alltid vil være avhengig av dem. 

Da skulle de sørge for å få flere friske barn, som kan ta seg av barnet de har nå. Er ikke det ett stort ansvar å pålegge sine barn? Jeg regner med at i tillegg til eget liv, kanskje egen familie, må ta vare på sine foreldre når de blir gamle og skal i tillegg ta vare på storebror. 

Hva mener dere? 

Jeg spør siden jeg er alene om å ta ansvar for syke foreldre, og bor 500mil unna. Det er tidkrevende og jeg tror jeg ville slitt hvis jeg i tillegg skal ta vare på en bror eller søster. Da har man i tillegg en fulltidsjobb og familie. Til tider må man sette av mesteparten av ferie til å være hos foreldrene. 

Anonymkode: ed0ba...c8c

[AnonymBruker]

Har selv en storebror med autisme. Han vil alltid være avhengig av hjelp, men har nå flyttet en plass hvor han får hjelp hjemme. Da er det egentlig veldig lite foreldrene mine på hjelpe han med, og jeg når det blir "min tur" å hjelpe. Man skal få bolig med den hjelpen man trenger når man har slike diagnoser. 

Anonymkode: 76d43...4fd

[AnonymBruker]

Herregud for en tankegang. Man får vel ikke barn så de kan ta av seg søsken med hjelpebehov. Og tror de virkelig at de kan være sikre på å få funksjonsfriske barn hvis de bare prøver, eller? 

Anonymkode: 8b852...349

[AnonymBruker]

Jeg velger å tro at de har gitt et svar på et, for dem, dumt spørsmål.

Et barn med Downs trenger ikke være avhengig av foreldrene hele livet. Kommunene stiller med omsorgsboliger og har et opplegg for denne gruppen når de blir voksne   Det blir hva foreldrene gjør det til.

Personlig så ville jeg ikke hatt problemer med å få et barn med Downs.

Anonymkode: 861e6...e10

[Gjest Anthrax]

Hvordan kan de sørge for å få et til friskt barn? For alt de vet får det neste barnet og Downs. 
Det å bære et barn frem kun for å ha noen til å hjelpe til, blir veldig feil.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg velger å tro at de har gitt et svar på et, for dem, dumt spørsmål.

Et barn med Downs trenger ikke være avhengig av foreldrene hele livet. Kommunene stiller med omsorgsboliger og har et opplegg for denne gruppen når de blir voksne   Det blir hva foreldrene gjør det til.

Personlig så ville jeg ikke hatt problemer med å få et barn med Downs.

Anonymkode: 861e6...e10

Ett dumt svar på et dumt spørsmål, var det jeg mente  

Anonymkode: 861e6...e10

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Anthrax skrev:

Hvordan kan de sørge for å få et til friskt barn? For alt de vet får det neste barnet og Downs. 
Det å bære et barn frem kun for å ha noen til å hjelpe til, blir veldig feil.

Foreldrene er nærmere 50 enn 40. Og nå stresser de med å få barn nummer to. Så barn nummer to må allerede i ungdomstiden bli nødt til å ta vare på foreldrene og søsken. 

 

Anonymkode: ed0ba...c8c

[AnonymBruker]

Jeg tipper de sa det fordi du stilte et alt for nærgående og frekt spørsmål til å begynne med. Sannsynligvis har de ikke tenkt så mye på det, og tenker det ordner seg

Anonymkode: 46e0c...309

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt så bekymret du var for de ufødte barna til vennene dine, TS?

Som påpekt over, så finnes det egne støtteordninger for voksne med Downs, og kommunen er pliktig til å legge til rette for at vedkommende kan få et sted og bo og et tilbud, muligens jobb hvis det er noe som passer. Søsken vil kanskje føle et visst ansvar for at vedkommende får besøk osv, men de blir på ingen måte pålagt å ta hovedbyrden av omsorgen. Downs er en mangfoldig diagnose, noen er svært hjelpetrengende, andre lever tilnærmet normalt. Hva skal foreldrene gjøre? De må jo forberede seg på det verste, men barn med Downs som får god oppfølging har ikke så verst sjanser til å bli ganske selvhjulpne, så de velger vel å ikke male Fanden på veggen.

For å være ærlig, synes jeg det skinner igjennom at du synes det var et dumt valg av dem, og hvis de er litt hårsåre på det (noe jeg ville vært hvis jeg hadde tatt en veldig vanskelig beslutning, og så skulle Gud og hvermann ha en mening om hvilket forferdelig valg jeg hadde tatt på vegne av andre), kan det hende de svarte som de gjorde av ren irritasjon?

Anonymkode: adf74...683

[AnonymBruker]

Hvordan takler de alle de andre komplikasjonene som ofte kommer med Downs, eller den korte livsraten (35-60)? Downs er ikke bare noe som gjør at du ser litt rar ut og, i mange tilfeller, kan være avhengig av andre for resten av livet, det er mye mer enn det.

Anonymkode: 75365...bd9

[AnonymBruker]

Det var litt av et spørsmål, de vil vel ikke takle det annerledes enn andre som får barn som kanskje blir pleietrengende resten av livet? De jeg kjenner som har barn med Downs planlegger for framtiden i veldig høy grad, ordner med egnet omsorgsbolig og krangler med kommunene fra dag 1 omtrent. Hvorfor skulle det være annerledes for dine venner? Er de mindre egnet til å ta seg av et barn med Downs enn andre? Regner med svaret du fikk om "friske søsken" var et lettvint svar på et privat og meget stort spørsmål. Hvilket svar hadde du forventet da, at de skulle gi blaffen i barnet når de blir gamle? At de ikke regner med å bli gamle selv, at akkurat deres barn ikke skal trenge så mye støtte som voksen, at h'n sikkert dør innen den tid?

At de håper på friske søsken er da greit, og at barnet med Downs vil ha en storfamilie rundt seg hele livet, det er en fordel. Jeg har vondt for å tro at de skal sette barn til verden kun for å ta seg av storesøsken og seg selv i framtiden, de vet jo utmerket godt at livet ikke alltid blir som planlagt.

Anonymkode: dc1ff...e5b

[AnonymBruker]

Men Ts, hvis du hadde hatt søsken, ville ikke det gjort livet litt lettere for deg nå? Var det galt av dine foreldre å kun få en  som nå sitter alene med ansvaret for syke foreldre? Ville det vært galt sv dem å få en til, fordi de bl.a. tenkte på at du skulle slippe hele byrden alene.

Kjenner flere som har handikappede barn, og de får alle råd fra leger og eksperter om å få flere barn, bl.a. for at barnet da har et nettverk når foreldrene er borte. Et barn blir jo ikke født kun for å hjelpe, de blir jo født for sin egen del også (høres jo ut som dette paret har mye å gi og ville hatt flere barn uansett). Det er heller ikke slik at et downs-barn eller handicappet barn kun er en byrde for sine søsken; tross alt vokser de opp sammen og deler minner om livet innen familien når foreldrene er borte, og vi har et apparat som gjør at de blir tatt vare på mht bosted og vernet jobb el.l.

Jeg blir skremt over holdningene over til at de ikke bør få flere barn pga Downs. Til alle tider i hele verden har mennesker fått barn fordi det er bra å ha nettverk, de fleste foreldre har vel ønske om barnebarn en gang og det går på det samme. Få ønsker å være alene og få ønsker st ens barn skal bli alene. 

Anonymkode: 0a1d5...b10

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene er nærmere 50 enn 40. Og nå stresser de med å få barn nummer to. Så barn nummer to må allerede i ungdomstiden bli nødt til å ta vare på foreldrene og søsken. 

 

Anonymkode: ed0ba...c8c

De er altså i siste halvdel av 40-årene, kanskje bikket 46. Med ungdomstid tenker jeg under 20. Dvs at foreldrene er 66 når ungen fyller 20. Har du sett mange 66-åringer som trenger å bli tatt vare på? De fleste er i jobb. Når de vurderer dette, og klarte å få barn, tyder det på at de også har en fysisk og psykisk helse som er bedre enn snittet, dessuten lever som regel de som får barn sent noe lenger.

Det virker ikke som du er helt oppdatert eller er du i verste fall kun fordomsfull. 

Anonymkode: 0a1d5...b10

[LittleBabyBlue]

Foreldre som pålegger sitt barn et ansvar fra fødselen av burde ikke fått barn, om det er å få barn så de kan ta seg av andre barn eller for å donere ryggmarg o.l. så er det å bruke barn som arbeidskraft og donorbank. Dette gjøres ved å manipulere og spille på dårlig samvittighet mens barnet selv blir tilsidesatt for sitt sykere søsken. 

Vi diskuterte hva vi skulle gjøre om ultralyden viste avvik og hvis det var"bare" downs kunne vi takle det, men hvis det var noe alvorligere måtte vi ta diskusjonen på nytt. Uansett ville det aldri vært et tema at søsken skulle pålegges ansvar. Som med alle barn hadde vi benyttet oss av det apparatet som finnes og jobbet for at barnet ble så selvstendig som mulig utifra de forutsettninger barnet selv hadde. 

[AnonymBruker]

Dere kan dømme så mye dere vil, men å være alene om å ha ansvar for eldre er en belastning, når det kombineres med eget familieliv. Jeg kan kanskje høres ego ut, men jeg snakker bare av egne erfaringer. Mulig jeg bare har vært meget uheldig. Og jeg er glad i de hjemme, men skulle gjerne ønske jeg hadde litt friere liv. 

Når den ene forelderen er for syk til å være hjemme og for frisk til å være på sykehjem og den andre er for skrøpelig til å ta seg av den andre. Og bo i ett stort hus med mange trapper. Og med eldre mennesker er det lett å være offer for kyniske mennesker som forsyner seg av verdisaker. 

Tenk hvis jeg har enda en hjelpeløs person jeg skal ha ansvaret for. Det er ingen garantier for hvordan fremtiden blir og foreldrene mine som var spreke og friske til en av dem plutselig ble alvorlig syk, da jeg skulle flytte ut av redet og begynne å studere. Det ble til at jeg måtte utsette mine egne fremtidsplaner for å ta meg av foreldrene. 

Hvis jeg skulle flyttet hjem for å ta meg av de, blir det uten mann og å fordele omsorg for barn i skolealder når man flyttet 500mil unna sier seg jo selv er klin umulig. 

Jeg sier bare at det er egoistisk av foreldre å få flere barn med den oppgaven om å ta seg av sin familie når de blir gamle og syke.  

Anonymkode: ed0ba...c8c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan dømme så mye dere vil, men å være alene om å ha ansvar for eldre er en belastning, når det kombineres med eget familieliv. Jeg kan kanskje høres ego ut, men jeg snakker bare av egne erfaringer. Mulig jeg bare har vært meget uheldig. Og jeg er glad i de hjemme, men skulle gjerne ønske jeg hadde litt friere liv. 

Når den ene forelderen er for syk til å være hjemme og for frisk til å være på sykehjem og den andre er for skrøpelig til å ta seg av den andre. Og bo i ett stort hus med mange trapper. Og med eldre mennesker er det lett å være offer for kyniske mennesker som forsyner seg av verdisaker. 

Tenk hvis jeg har enda en hjelpeløs person jeg skal ha ansvaret for. Det er ingen garantier for hvordan fremtiden blir og foreldrene mine som var spreke og friske til en av dem plutselig ble alvorlig syk, da jeg skulle flytte ut av redet og begynne å studere. Det ble til at jeg måtte utsette mine egne fremtidsplaner for å ta meg av foreldrene. 

Hvis jeg skulle flyttet hjem for å ta meg av de, blir det uten mann og å fordele omsorg for barn i skolealder når man flyttet 500mil unna sier seg jo selv er klin umulig. 

Jeg sier bare at det er egoistisk av foreldre å få flere barn med den oppgaven om å ta seg av sin familie når de blir gamle og syke.  

Anonymkode: ed0ba...c8c

Jeg tror absolutt ingen er uenige med deg i det. Men mange er uenige i at disse foreldrene prøver på et barn til for å passe på det med downs. 

Du er i et forferdelig dilemma, og din erfaring er et godt eksempel på hvorfor ingen bør få ett barn sent i livet  håper dere finner en god løsning for dere.

Anonymkode: 861e6...e10

[Gjest Supersol]

Barn med downs har da livets rett de også.. dessuten er det grader av downs. Noen fungerer på normalt nivå og med normal inntelligens har jeg lest ( mosaikk downs). Disse har bare downs utseendemessig. Leste tilogmed om en ung jente som nå jobber som supermodell til tross for downs syndrom.

[Gjest Supersol]

13 minutter siden, Supersol skrev:

Barn med downs har da livets rett de også.. dessuten er det grader av downs. Noen fungerer på normalt nivå og med normal inntelligens har jeg lest ( mosaikk downs). Disse har bare downs utseendemessig. Leste tilogmed om en ung jente som nå jobber som supermodell til tross for downs syndrom.

Google: eye witness news Madeleine Stuart modell with downs syndrom to walk at new york fashion week 

Endret 18. januar 2017 av Supersol
glemte å fylle inn ord i setningen

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg velger å tro at de har gitt et svar på et, for dem, dumt spørsmål.

Et barn med Downs trenger ikke være avhengig av foreldrene hele livet. Kommunene stiller med omsorgsboliger og har et opplegg for denne gruppen når de blir voksne   Det blir hva foreldrene gjør det til.

Personlig så ville jeg ikke hatt problemer med å få et barn med Downs.

Anonymkode: 861e6...e10

Jeg har jobbet i slike boliger og hvis ikke foreldrene og familien 'står på' er det et rimelig slett tilbud. Syntes SÅ synd på moren på 80 år som jevnlig måtte opp og ordne og styre på vegne av sin 50 år gammle datter. Det er virkelig et blodslit hele livet å ha et utviklingshemmet barn...

Anonymkode: 2ae16...598

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene er nærmere 50 enn 40. Og nå stresser de med å få barn nummer to. Så barn nummer to må allerede i ungdomstiden bli nødt til å ta vare på foreldrene og søsken. 

 

Anonymkode: ed0ba...c8c

Vel, da tipper jeg de har sagt det de sa i ren sarkasme. Har de laget barnet selv?

Anonymkode: 6fcbb...7d0