å stole på????

[Gjest cathrine1971]

Leser endel innlegg på nett om enkelte som er litt usikre på sine partnere i noen situasjoner. Andre kommer da med kloke(?) innlegg som hvis du ikke stoler på vedkommende er ikke forholdet særlig mye verdt.....

Det som irriterer meg grenseløst er at de aller fleste som jeg kjenner som har denne holdningen, blir lurt av partneren noe grenseløst. Jeg har t.o.m. opplevd at dette har vært oppe til diskusjon og de som blir lurt mest har ropt høyest at "hvis man ikke stoler på partneren er ikke forholdet mye verdt......

For mitt vedkommende prøver jeg å stole på partneren 90% av tiden og heller resten med å være litt våken på at enkelte ting faktisk kan skje......

Føler i hvertfall at dette er en grei måte å fungere på og vil da stille spørsmålet: Tror dere at det er tilfeldig at nesten alle jeg kjenner med denne holdningen blir lurt? eller kjenner jeg bare en god del umoralske folk?

Ps. Jeg snakker da om folk 30-40 åra.....

[Gjest annen gjest]

Først: Du kjenner forhåpentligvis fler enn gjennomsnittet umoralske folk. Selv om jeg vet at mange gjør mye rart - snille og rolige familiefedre og mødre på firmafest, feks.

Så: det er jo ikke sikkert folk mener å råde folk til å stole blindt på en hvilken som helst partner - når JEG sier noe sånt mener jeg at den usikre må foreta en vurdering om hun/han KAN stole på den andre eller ei. Dette er noe paret selv må finne ut av, de må snakke sammen om hvorfor den ene ikke stoler på den andre osv. Man kan finne ut mye om kjæresten sin ved å snakke med vedkommende, og se hvordan han/hun reagerer på ulike spørsmål og problemstillinger.

Ellers: tror jeg mange har hatt denne vurderingen av den andre tidlig i forholdet, og etter hvert som man har vært gift en del år har man som "vane" å ikke tenke over hva den andre gjør. Så tillitten er kanskje mer et behagelig selvbedrag (som man kanskje velger selv). Også er det jo en del som KAN stole på hverandre, da...

[Hu i Svingen]

Det finnes faktisk sjokkerende mange umoralske (som dere kaller det) folk! Og jeg torr ikke min bekjentskapskrets er spesiell på noen måte (20 - 55 år)

Jeg er en av dem som mener at sjalusi og voktende oppførsel aldri fører noe godt med seg. Jeg vet at dette i alle fall ikke hindrer noen i å være utro! I verste fall har det motsatt effekt, ved at man like gjerne kan begå forbrytelsen hvis man gjentatte ganger blir beskyldt for den. Eller så går man så lei at man forlater forholdet.

Å stole blindt på partneren er selvfølgelig dumt, men jeg tror at hvis noe skjer (utroskap), så skjer det uansett om du blir passet på eller ikke.

Det egentlig problemet ligger vel i folks manglende bevissthet på hva eventuell utroskap faktisk kan føre til. De fleste som har vært utro vet dette veldig godt.

Åpenhet og å kunne snakke om syn og holdninger rundt utroskap er helt sikkert preventativt for mange, men det hjelper jo heller ikke bestandig. Det er ikke alltid ting går som man ønsker...

Nei, jeg er visst ikke særlig naiv...