redd etter voldtekt.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vet ikke helt hvor jeg kunne få ut dette, så jeg bare skriver det her som anonym.. 

Kommer ikke til å fortelle dette til noen fordi sånt ikke blir trodd på og fordi jeg skammer meg, så derfor passer det jo perfekt å være anonym. Jeg ser ikke på meg selv som et offer og nekter at andre får vite at jeg faktisk har blitt voldtatt.. jeg skammer meg og føler meg ekkel. Orker ikke rippe opp i hva som skjedde eller hvordan situasjonen rundt var.

MEN..

Jeg er livredd. vet jeg må dra til legen og er det jeg er redd for.. har sittet og grublet og gruet meg til å ta kontakt med legen (eventuelt en gynekolog).. har fått for meg at denne hendelsen har gitt meg HIV. jeg gråter hver dag.. ser det ekle ansiktet mens han dytter meg nedover. samtidig som jeg må holde det for meg selv fordi jeg ikke klarer å innrømme at jeg faktisk har blitt voldtatt. 

Vet jeg ikke gir noen mening, men jeg er virkelig så redd for at jeg har fått hiv at jeg har lagd en plan for livet mitt med å aldri finne meg noen, at jeg må være alene for alltid.. jeg har det rett og slett jævlig. vet ikke hva jeg skal gjøre.. vet ikke om jeg søkte etter noen trøstende ord eller noen med samme erfaring, måtte bare få det ut et sted før det tar livet av meg

Anonymkode: d37f3...930

[WubWub]

Uff dette var vond lesning. Kanskje du kan skrive et brev til legen som du tar med? Det er kanskje enklere å uttrykke seg skriftlig i første omgang. 

Bestill en akutt time så tar du det derfra. Jo tidligere man kommer i behandling for traumene man har blitt påført jo bedre er det. 

Ellers så kan man med dagens medisiner leve lange fine liv selv med HIV - men ikke ta sorgene på forskudd. Ta en dag av gangen - det viktigste du trenger nå er støtte fra et profesjonelt team. 

Du er sterk! 

[AnonymBruker]

Ta kontakt med et mottak for ofre. De vet hva det handler om. Hold deg unna å lese/se nyheter, å bli påmunnet opplevelsen 10 ganger daglig kan bryte deg helt ned psykisk. 

Anonymkode: a2f63...a81

[AnonymBruker]

Sjansen for at du er smittet av HIV er minimal.

- Han må ha vært smittet.

- Han må ha vært ubehandlet eller av andre årsaker hatt en relativt høy konsentrasjon av virus (det er mulig med lave konsentrasjoner også, men ekstremt sjelden)

- Du må ha hatt ekstrem uflaks. Til og med i forhold hvor ene personen er smittet, og de har jevnlig sex, så tar det som oftest flere år før smitte overføres.

 

Jeg sier ikke at det er umulig, og det er en noe større sjanse for at du har blitt smittet med hepatitt (den er fortsatt SVÆRT lav), og klamydia er det en reell risiko for. Men, HIV er mindre sannsynlig enn at du blir påkjørt i løpet av året.

Trekk pusten dypt, og gå til lege, helsestasjon, eller om du er så heldig at du bor i Oslo, Olafia er verdt å vurdere. Han har gjort nok skade, ikke la bekymringen for HIV slite deg ut enda mer.

Anonymkode: ce483...5da

[AnonymBruker]

Ring dixi og snakk med noen der:

https://www.dixi.no/om-dixi

Anonymkode: 64964...0d9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg vet ikke helt hvor jeg kunne få ut dette, så jeg bare skriver det her som anonym.. 

Kommer ikke til å fortelle dette til noen fordi sånt ikke blir trodd på og fordi jeg skammer meg, så derfor passer det jo perfekt å være anonym. Jeg ser ikke på meg selv som et offer og nekter at andre får vite at jeg faktisk har blitt voldtatt.. jeg skammer meg og føler meg ekkel. Orker ikke rippe opp i hva som skjedde eller hvordan situasjonen rundt var.

MEN..

Jeg er livredd. vet jeg må dra til legen og er det jeg er redd for.. har sittet og grublet og gruet meg til å ta kontakt med legen (eventuelt en gynekolog).. har fått for meg at denne hendelsen har gitt meg HIV. jeg gråter hver dag.. ser det ekle ansiktet mens han dytter meg nedover. samtidig som jeg må holde det for meg selv fordi jeg ikke klarer å innrømme at jeg faktisk har blitt voldtatt. 

Vet jeg ikke gir noen mening, men jeg er virkelig så redd for at jeg har fått hiv at jeg har lagd en plan for livet mitt med å aldri finne meg noen, at jeg må være alene for alltid.. jeg har det rett og slett jævlig. vet ikke hva jeg skal gjøre.. vet ikke om jeg søkte etter noen trøstende ord eller noen med samme erfaring, måtte bare få det ut et sted før det tar livet av meg

Anonymkode: d37f3...930

Jeg velger også å være anonym. Det du skriver er som å høre min egen historie. Jeg gikk ti år i troen på at jeg hadde HIV etter en voldtekt jeg var utsatt for som tenåring. Hver gang jeg var forkjølet trodde jeg min siste time var kommet. Etter ti år med angst var jeg så nedfor og lei meg at jeg bare tenkte at jeg ville dø. Jeg hadde ikke en kjæreste i løpet av de ti årene fordi jeg tenkte som deg at det var best at jeg bare var alene, for å ikke smitte noen. Begynte til slutt å bli redd for å smitte familien min ved å bruke samme toalett som dem, for sannheten var at jeg ikke turde å lese noe om hva HIV og AIDS faktisk var i frykt for at angsten min skulle bli verre

 

Veldig lang historie kort: en dag orket jeg ikke mer. Jeg gikk til poliklinikk for kjønnssykdommer ved nærmeste sykehus og ba om å få en hurtigtest for HIV, slik at jeg skulle slippe å vente på et skummelt brev i postkassen. Følte meg helt nummen og tom i de minuttene det tok å få resultatet. Det var negativt. I ettertid har jeg sjekket meg for alle andre sykdommer også, og alle prøvene har vært negative. 

 

Jeg "kastet bort" ti år av livet mitt på å vente på døden. Jeg håper virkelig ikke du gjør det samme, for det å være alene med sorgen, skammen og angsten er ikke noe jeg unner noen.  

 

(PS: mye av "frykten" for å være smittet med HIV stammer fra den dødsdommen det var på 80-tallet når sykdommen først ble oppdaget. Etter at jeg ble "friskmeldt" har jeg lest mye og sett mange videoer om temaet, og dersom jeg hadde gjort det mens jeg hadde angst hadde det sikkert hjulpet meg å komme meg til en lege fortere. Jeg visste ikke at det fantes medisiner som gjør at du ikke smitter eventuelle partnere, eller at det finnes såpass gode medisiner i dag at de kan så godt som garantere at du ikke vil dø av AIDS innen kort tid. Så lenge du får behandling for det kan du fint leve et fullverdig liv. Kom over denne videoen på YouTube her om dagen, som jeg skulle ønske jeg hadde sett når jeg hadde det som deg https://www.youtube.com/watch?v=XsuHCOmYJxc).

 

Anonymkode: ce3c0...dbc

[eksentrisk]

Skjedde voldtekten nylig bør du oppsøke mottak så fort som mulig. Jeg mener de gir deg en cocktail av piller for å forhindre HIV og andre sykdommer. Ikke sitt inne med dette. Det er det dummeste du kan gjøre med. Prat med noen. Ring Dixi. Snakk med noen!! Ikke sitt for deg selv å grubl. Det er det dummeste du kan gjøre.

[AnonymBruker]

5 timer siden, eksentrisk skrev:

Skjedde voldtekten nylig bør du oppsøke mottak så fort som mulig. Jeg mener de gir deg en cocktail av piller for å forhindre HIV og andre sykdommer. Ikke sitt inne med dette. Det er det dummeste du kan gjøre med. Prat med noen. Ring Dixi. Snakk med noen!! Ikke sitt for deg selv å grubl. Det er det dummeste du kan gjøre.

jeg tør ikke snakke med noen.. klarer ikke gråte lenger engang, er bare helt tom. og er vel for sent når det skjedde på fredag? 

Anonymkode: d37f3...930

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg velger også å være anonym. Det du skriver er som å høre min egen historie. Jeg gikk ti år i troen på at jeg hadde HIV etter en voldtekt jeg var utsatt for som tenåring. Hver gang jeg var forkjølet trodde jeg min siste time var kommet. Etter ti år med angst var jeg så nedfor og lei meg at jeg bare tenkte at jeg ville dø. Jeg hadde ikke en kjæreste i løpet av de ti årene fordi jeg tenkte som deg at det var best at jeg bare var alene, for å ikke smitte noen. Begynte til slutt å bli redd for å smitte familien min ved å bruke samme toalett som dem, for sannheten var at jeg ikke turde å lese noe om hva HIV og AIDS faktisk var i frykt for at angsten min skulle bli verre

 

Veldig lang historie kort: en dag orket jeg ikke mer. Jeg gikk til poliklinikk for kjønnssykdommer ved nærmeste sykehus og ba om å få en hurtigtest for HIV, slik at jeg skulle slippe å vente på et skummelt brev i postkassen. Følte meg helt nummen og tom i de minuttene det tok å få resultatet. Det var negativt. I ettertid har jeg sjekket meg for alle andre sykdommer også, og alle prøvene har vært negative. 

 

Jeg "kastet bort" ti år av livet mitt på å vente på døden. Jeg håper virkelig ikke du gjør det samme, for det å være alene med sorgen, skammen og angsten er ikke noe jeg unner noen.  

 

(PS: mye av "frykten" for å være smittet med HIV stammer fra den dødsdommen det var på 80-tallet når sykdommen først ble oppdaget. Etter at jeg ble "friskmeldt" har jeg lest mye og sett mange videoer om temaet, og dersom jeg hadde gjort det mens jeg hadde angst hadde det sikkert hjulpet meg å komme meg til en lege fortere. Jeg visste ikke at det fantes medisiner som gjør at du ikke smitter eventuelle partnere, eller at det finnes såpass gode medisiner i dag at de kan så godt som garantere at du ikke vil dø av AIDS innen kort tid. Så lenge du får behandling for det kan du fint leve et fullverdig liv. Kom over denne videoen på YouTube her om dagen, som jeg skulle ønske jeg hadde sett når jeg hadde det som deg https://www.youtube.com/watch?v=XsuHCOmYJxc).

 

Anonymkode: ce3c0...dbc

trist å lese at du har opplevd samme.. nå har denne frykten bare vart noen dager, men det kommer ikke til å gi seg! jeg klandrer også meg selv, som ikke klarte å gjøre motstand. kanskje han trodde det var greit. ble helt lam. derfor tør jeg ikke fortelle noen.. 

er overbevist om at jeg har fått hiv hvertfall, bare vet det! vet det høres rart ut når jeg ikke vet hvem dette mennesket var, men ser for meg at alle som opplever dette får det.. jeg klarer ikke tenke klart! og beklager at jeg ikke klarer å komme meg støttende ord tilbake, ser bare ikke lyset i tunnelen akkurat nå 

Anonymkode: d37f3...930

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg tør ikke snakke med noen.. klarer ikke gråte lenger engang, er bare helt tom. og er vel for sent når det skjedde på fredag? 

Anonymkode: d37f3...930

Når det gjelder HIV så kan dessverre PEP-behandling (posteksponeringsprofylakse) kun gis senest 48 t etter at eksponeringen skjedde. TS MÅ uansett kontakte lege for å undersøke seg for andre seksuelt overførbare sykdommer.

Så lenge det ikke er snakk om analt samleie og ts ikke hadde menstruasjon og genitalsår så er risikoen for HIV-smitte meget liten.

Anonymkode: 53782...602

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

trist å lese at du har opplevd samme.. nå har denne frykten bare vart noen dager, men det kommer ikke til å gi seg! jeg klandrer også meg selv, som ikke klarte å gjøre motstand. kanskje han trodde det var greit. ble helt lam. derfor tør jeg ikke fortelle noen.. 

er overbevist om at jeg har fått hiv hvertfall, bare vet det! vet det høres rart ut når jeg ikke vet hvem dette mennesket var, men ser for meg at alle som opplever dette får det.. jeg klarer ikke tenke klart! og beklager at jeg ikke klarer å komme meg støttende ord tilbake, ser bare ikke lyset i tunnelen akkurat nå 

Anonymkode: d37f3...930

Jeg trenger ikke støttende ord tilbake; jeg ønsker bare å hjelpe deg til å ikke havne i samme situasjon som det jeg selv gjorde. Og jeg vil råde deg på det sterkeste til å følge alle rådene her i tråden om å gå og få sjekket deg ut hos det helsepersonellet du selv følger deg mest komfortabel med, det være seg et mottakssenter som Dixi, fastlegen din, eller annet helsepersonell.

 

Jeg også "bare visste" at jeg var smittet, jeg "bare visste" det i ti år. Jeg "bare visste det" frem til jeg hadde testet meg tre ganger og alle testene kom tilbake negative. Det vil mest sannsynlig din også gjøre. Ved vaginalt samleie er det kun 0.08 prosent sjanse for at du skal ha blitt smittet selv om voldtektsmannen faktisk var HIV positiv. Det betyr at dersom han mot formodning hadde voldtatt 1250 kvinner etter at han ble HIV positiv ville kun én av disse endt opp med å bli smittet. Sjansen for at du skal være denne ene er ekstremt usannsynlig. 

 

Jeg håper du finner motet og går for å få sjekket deg. Ikke fordi jeg tror du er smittet, men fordi en negativ test vil gi deg sjelefred. Du skal ikke klandre deg selv. Dette er ikke din skyld, og det er urettferdig at det er du som i ettertid skal leve med konsekvensene. Men jeg mener oppriktig at det beste du kan gjøre for deg selv er å få klarhet i situasjonen så fort som mulig, før dette tærer ytterligere på psyken din. 

Anonymkode: ce3c0...dbc

[Spellcat]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg vet ikke helt hvor jeg kunne få ut dette, så jeg bare skriver det her som anonym.. 

Kommer ikke til å fortelle dette til noen fordi sånt ikke blir trodd på og fordi jeg skammer meg, så derfor passer det jo perfekt å være anonym. Jeg ser ikke på meg selv som et offer og nekter at andre får vite at jeg faktisk har blitt voldtatt.. jeg skammer meg og føler meg ekkel. Orker ikke rippe opp i hva som skjedde eller hvordan situasjonen rundt var.

MEN..

Jeg er livredd. vet jeg må dra til legen og er det jeg er redd for.. har sittet og grublet og gruet meg til å ta kontakt med legen (eventuelt en gynekolog).. har fått for meg at denne hendelsen har gitt meg HIV. jeg gråter hver dag.. ser det ekle ansiktet mens han dytter meg nedover. samtidig som jeg må holde det for meg selv fordi jeg ikke klarer å innrømme at jeg faktisk har blitt voldtatt. 

Vet jeg ikke gir noen mening, men jeg er virkelig så redd for at jeg har fått hiv at jeg har lagd en plan for livet mitt med å aldri finne meg noen, at jeg må være alene for alltid.. jeg har det rett og slett jævlig. vet ikke hva jeg skal gjøre.. vet ikke om jeg søkte etter noen trøstende ord eller noen med samme erfaring, måtte bare få det ut et sted før det tar livet av meg

Anonymkode: d37f3...930

Ville bare sende deg noen gode tanker. Jeg har selv opplevd voldtekt og vet hvor vanskelig prosessen etterpå er. Det tok tre år før jeg klarte å fortelle det til noen og jeg blir enda syk av tanken 14 år etter. Håper du klarer å fortelle dette til noen så du ikke sitter på det alene. 

Jeg har god erfaring med å bruke www.sidetmedord.no når jeg ikke klarer å snakke om ting, men klarer å skrive. 

Uansett hvor vanskelig det er å fortelle dette til noen, så ber jeg deg innstendig om å gjøre det, så du får ett nettverk rundt deg som kan hjelpe deg videre. Du skal ikke bare overleve dette, du skal leve videre og akkurat nå kan det kjennes nesten umulig ut. Å ha noen som vet, vil gjøre det lettere.

Mange brukere med veldig gode råd Mange gode tanker. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger ikke støttende ord tilbake; jeg ønsker bare å hjelpe deg til å ikke havne i samme situasjon som det jeg selv gjorde. Og jeg vil råde deg på det sterkeste til å følge alle rådene her i tråden om å gå og få sjekket deg ut hos det helsepersonellet du selv følger deg mest komfortabel med, det være seg et mottakssenter som Dixi, fastlegen din, eller annet helsepersonell.

 

Jeg også "bare visste" at jeg var smittet, jeg "bare visste" det i ti år. Jeg "bare visste det" frem til jeg hadde testet meg tre ganger og alle testene kom tilbake negative. Det vil mest sannsynlig din også gjøre. Ved vaginalt samleie er det kun 0.08 prosent sjanse for at du skal ha blitt smittet selv om voldtektsmannen faktisk var HIV positiv. Det betyr at dersom han mot formodning hadde voldtatt 1250 kvinner etter at han ble HIV positiv ville kun én av disse endt opp med å bli smittet. Sjansen for at du skal være denne ene er ekstremt usannsynlig. 

 

Jeg håper du finner motet og går for å få sjekket deg. Ikke fordi jeg tror du er smittet, men fordi en negativ test vil gi deg sjelefred. Du skal ikke klandre deg selv. Dette er ikke din skyld, og det er urettferdig at det er du som i ettertid skal leve med konsekvensene. Men jeg mener oppriktig at det beste du kan gjøre for deg selv er å få klarhet i situasjonen så fort som mulig, før dette tærer ytterligere på psyken din. 

Anonymkode: ce3c0...dbc

Legg til at det er kun ca 4000 HIV smittede menn i Norge. Grovt regnet, en av hver 500 eller så. Så du kan da gange 1250 med 500 og få en rimelig realistisk odds. 1 : 625.000 

Det er betydelig større sjanse for å vinne i lotto faktisk.

Så... TS. Dette er jævlige greier, men du har en fantastisk mulighet til å ta tilbake mye av kontrollen over din egen frykt, og ditt eget liv. Mitt forslag? Om en måned, så leverer du en lottokupong, får tatt en test, og feirer med den mest forvokste sjokoladekaken du kan finne. Når den er fortært, ideelt sammen med en god vennende, ta deg en tur til skogs, se en god film, hylgrin, gå på trening (kampsport er fantastisk, samme er en punshing bag), eller hva du nå foretrekker for å få ut adrenalin.

Du klarer dette. 

Anonymkode: ce483...5da

[eksentrisk]

Prat med en venninne. Eller så ringer du anonymt på telefon. HIV har du neppe fått, men du bør sjekke deg mot andre ting, og det viktigste av alt; du trenger noen å prate med. Gjør det nå. Dette kan gå greit, men ikke hvis du utsetter det og utsetter det. Det er mange som har kastet vekk mange år på å holde det inne for seg selv. Ta opp telefonen og ring!!!