For flink til å lese andre mennesker

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Derpia skrev:

Dette høres jo ut som selve antitesen til det du plukker opp hos venninna di, ungdommene og farmen-damen. Høres ut for meg som at du har et vanskelig forhold til din egen stolthet og å skille deg ut, og at når andre sliter med liknende ting som deg så plager det deg veldig. Det kan tyde på at du enda har noen problemer med egen identitet som ikke gir seg utslag som angst, men kanskje heller som en dyp og nummen skamfølelse, som du ikke kjenner så godt i deg selv, annet enn når den blir trigget av noen andre. 

Bra sagt!

Er det slik trådstarter, at du selv er veldig opptatt av hva andre mennesker tenker og tror om deg?

Anonymkode: e1218...08d

[AnonymBruker]

På 16.1.2017 den 20.13, AnonymBruker skrev:

Les over. 
Har skrevet flere svar ang dette. 
Flauhet er komplisert, fordi det er flere forskjellige type scenarioer. Jeg blir flau på forskjellige måter, i forskjellige situasjoner og grunner. Flauhet er noe jeg har erfaring med og klarer å beskrive best, på grunn av sosial fobi. 

Jeg liker ikke å føle meg unik. Jeg er unik, fordi jeg mener alle er unike. Men ikke unik som i "Gud jeg er så spesiell, se på meg". Jeg er unik, fordi jeg er meg. Problemet mitt er de som ikke tørr å være seg selv, les siste svar over dette. Der går jeg innpå det problemet. 
Samtidig så vil jeg ikke være unik, som i spesiell og begavet. Jeg vil være A4 og ser på meg selv som helt normal, jeg vil ikke stå ut i mengden. Har slitt med sosial fobi, hvor det å stå ut i mengden har vært et stort problem tidligere. 

Jeg er ikke synsk og merker om noen er gravid over telefonen. Men jeg snapper opp følelser, tanker og ser ting i ansiktet eller kroppspråket. Jeg kan få en følelse av at personen på andre enden av telefonen skjuler noe, eller vil si noe. Det er da ganske svak følelse i magen som forteller meg det. Ikke de som er tydelig gira, trist eller noe slikt. Hos fremmede så kan jeg legge merke til at det er noe der. Men hos de jeg kjenner vet jeg hva noe er. Det er kun hos de jeg kjenner godt, hvor jeg da lett fanger opp forandringer i stemmeleiet, valg av ord etc. Vet at det å merke at det er noe, er vanlig. Men, det er dypere enn det, vanskelig å forklare. 

Det med å se hvilken intensjon folk har, det stemmer for meg også. Vanskelig å forklar hva som skjer inne i hodet mitt, det er nesten som en magefølelse, bare litt mer. Vanskelig å forklar med ord, uten at det blir helt galt  

Veldig vanskelig å forklare hva jeg mener. For jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke, hvordan jeg skal klare å formidle det på en riktig måte. Mennesker er så kompliserte, og dette er også komplisert. 
Jeg ønsker å vite hvorfor det er slik, og hvordan jeg kan få det bort! Jeg vil fjerne det. Jeg vil være "normal", også ute blant folk. For meg så er det noe jeg har jobbet mye med. Slitt veldig mye med opp igjennom årene. Blant annet det å akseptere at jeg ikke vil kopiere andre for å passe inn. Jeg vil heller være alene, enn å være noen andre når jeg er blant venner. 
Før så var angsten verst, det sugde mest energi utav meg. Nå har jeg det under kontroll og er så å si angstfri. Så angstfri som man kan bli. Men så er det dette problemet som igjen tar all energi. Jeg har ignorert dette problemet under behandling ,for angsten var grunnen til at jeg søkte hjelp. Jeg slet mye med det å kopiere andre da jeg var syk. For når man har angst så vil man forsvinne, og man forsvinner ved å passe inn. For å passe inn så burde man kopiere andre. Den trangen var der og jeg jobbet imot den trangen. Lærte meg å være meg igjen, og tørre å være meg i sosiale settinger. 
Nå er det gamle problemet kommet tilbake, det å føle andre, se andre. Det å være sosial er slitsomt, fordi de suger all energien utav meg. 
Før var jeg mye inni meg selv, nå er jeg for mye ute. Om det gir noe mening. 

Huff vanskelig å forklare, uten å rote meg helt bort.
ts

 

Anonymkode: 41470...49a

Kan du ta opp dette med behandler nå, slik at du får hjelp til å jobbe med det?

Anonymkode: e1218...08d

[AnonymBruker]

På 16.1.2017 den 20.18, AnonymBruker skrev:

Du og flere misforstår, min skyld. For jeg sliter sånn med å forklare. 
Jeg blir irritert på meg selv, fordi jeg ser hva andre prøver så hardt å være. Ikke irritert fordi de er stolte og glade. Jeg vet jeg formulerer det ganske så kronglete og det blir helt feil.  
Men jeg blir irritert på meg selv, fordi jeg ser noe jeg ikke skal se, på en måte. Samtidig så får jeg den følelsen som de rundt får... Jeg får vondt i hode av å tenke så mye. Ufattelig vanskelig å forklare. 

ts

Anonymkode: 41470...49a

Er det slik at når du ser noen som du oppfatter som at er/ føler seg stolte, så føler du deg stolt?

Og når noen er trist, føler du deg trist?

Anonymkode: e1218...08d

[AnonymBruker]

Enig i det TS skriver. Det er latterlig lett å lese mennesker. Øker derimot muligheten for manipulasjon av den sosiale dynamikken i en gitt gruppe. 

Anonymkode: a79ab...362

[AnonymBruker]

Etter å ha lest innlegget ditt vil jeg si at du innehar en normal evne til å lese andre mennesker. De fleste oppegående ser akkurat det samme som du ser, men de dømmer kanskje ikke ut i fra det.

Husker du ikke hvordan du følte da du fikk ta bussen for å gå på shopping med venninner for første gang? Eller hvordan du følte deg etter å ha fått din første lønn fra en sommerjobb da du var 14 år?

Hva med følelsen av stolthet og frihet når du fikk lappen? Eller når du fikk din første jobb etter endt utdannelse.

Jeg kan huske og se tilbake på en del sånne øyeblikk. Fra den barnslige gleden over mer frihet, til ungdommens naivhet og overtro på egne evner til følsen av å være voksen da jeg som 21-åring kjøpte egen leilighet. Diskusjoner med lærere hvor jeg var overbevist over at jeg hadde rett og stoltheten som sikkert lyste over meg når jeg hadde fått noen nye kule klær. Kulheten som sikkert lyste av oss når vi hadde vunnet viktige kamper i sporten vår, eller ble invitert på fester vi var altfor ung til. 

Jeg ser tilbake på dette og ser på det som en del av min utvikling og kan kjenne igjen følelsen når nabojenten på 18 snakket som om hun kan alt. Jeg kjenner også igjen det intense barnefokuset småbarnsforeldre har og hvordan de sentrerer alt om hvor travel de er. 

Det handler vel til syvende og sist om å være så trygg i seg selv at det ikke påvirker deg. Nå er jeg heldigvis voksen og lar meg ikke påvirke av andres atferd i stor grad. Som arbeidsgiver veileder jeg mine ansatte om de utøver en atferd som er til sjenanse for andre, men i hovedsak handler det om å være raus og akseptere at vi er ulik.

Anonymkode: 6eda0...739

[CoolSistah]

Jeg er enig med de som sier at man må forsøke å se helheten hos andre. Jeg tror også at dette vil bli lettere etterhvert som du blir mer komfortabel med å være sosial. Tingene du nevner er jo slike ting mange legger merke til, og som kan skape litt klein stemning. Hvis man fokuserer utelukkende på disse usagte tingene BLIR man litt ukomfortabel og flau på andres vegne. Men når man ser det i sammenheng med hvordan personen er kledd, hva h*n sa og gjorde for en halvtime siden, hvor h*n er fra, alder, yrke/utdanning, øyekontakten, latteren osv blir ikke det "skjulte" altoverskyggende. For jeg skjønner godt at det er slitsomt når det får så stor betydning. Særlig når du ikke selv ønsker å se eller vektlegge disse tingene. Men som nevnt over: mer sosial trening (tror jeg vil hjelpe deg)! 😊

[AnonymBruker]

På 16.1.2017 den 18.25, Cuntzilla skrev:

Jeg ser ikke på meg selv som en person som leser andre helt eksepsjonelt godt, men de eksemplene dine med fjortiser som føler seg kule er jo pinlig åpenbart for alle som gidder å bry seg. Og det konkrete eksempelet ditt med Tonje Blomseth er jo også noe alle så, det var jo dagens tema i lunsjen det dagen etter. Likte best hvordan hun satt der med vippe-extensionsene sine og klagde på at de andre jentene var så opptatt av utseende, og hvordan hun skulle ta så sinnsykt sterk avstand til hårvask. Please, vi har skjønt det nå Tonje, kjempetøff og unik jente du  

 

Men på en måte er dette typisk kvinnegreier og kvinnedrama, det som du og ts skriver om. Menn henger seg ikke oppi sånne ting, bare se hvordan han cowboyen og Petter håndterer hverandre. 

Joda,,Jeg så også at hun skrøt. Men samtidig tenkte jeg at det måtte være "ett eller annet" enn det - og det viste seg jo å stemme, med tanke på at hun dro.

Anonymkode: 32bd3...717

[AnonymBruker]

Ps. Dessuten forklarte hun der "henge-med-bikkja" jenta at hun ikke er vant til å sosialisere og at det ble for mye. Det henger vel på greip alt sammen.

Anonymkode: 32bd3...717

[*melis*]

Du var kanskje litt uheldig med formuleringen din i hovedinnlegget, TS, og fremstår som litt dømmende og umoden. Likevel tror jeg at jeg skjønner hva du vil frem til. Jeg er også en som leser andre lett, og kan også synes at dette er litt plagsomt til tider, siden jeg føler jeg ser ting som andre ikke ser og derfor ofte danner meg et litt annet inntrykk av mennesker enn det andre har, som igjen kan gå ut over det sosiale. For eksempel merker jeg veldig lett dersom folk er falske når de gir komplimenter, prøver å vise omtanke eller bare være hyggelige, og jeg merker også veldig sterkt når noen ikke liker meg. I tillegg er jeg som deg at jeg irriterer meg over folk som prøver så hardt å være noen de ikke er, eller som hele tiden kommer med "skjult" selvskryt (instagram er et glimrende eksempel på en arena hvor dette er veldig utbredt). Jeg synes faktisk dette er så flaut at jeg blir veldig bevisst på å ikke fremstå slik selv, noe som fører til at jeg bruker mye selvironi og kanskje "snakker ned" meg selv i større grad enn hva jeg burde. For når sant skal sies, så er det faktisk ganske mange mennesker som er veldig lite flinke til å tolke andre og lese mellom linjene, og ofte kan man få inntrykk av at det lønner seg å fremheve og skryte av seg selv for å få andres respekt. 

En annen negativ side ved å ha denne "evnen" er at man blir veldig kritisk til andre mennesker og fort kan ende opp som misantrop. Jeg velger likevel å se det positive i det: Nemlig at man blir flink til å avsløre løgnere og falske mennesker og kan bruke mer tid på de som er ekte og ærlige  

Endret 22. januar 2017 av *melis*

[fuglekvitter__]

På 16.1.2017 den 14.46, AnonymBruker skrev:

Dette er et tema som er ganske vanskelig å forklare. Men jeg skal gjøre mitt beste, og håper dere forstår hva jeg mener. 

Er du flink til å lese andre folk? Jeg føler jeg er alt for god til å lese andre. Det irriterer meg! 
Spesielt det å se når noen er stolt over noe, stolt og kry. Jeg ser det på holdningen, ordforråd/språkbruk og kroppsspråk. 
Jeg ser også lett hvis noen prøver veldig hardt å være kul og tøff. At de på en måte ser opp til en viss type folk, også ser du at de prøver å herme etter, oppfører seg på samme måte og snakker på samme måte, for så å føle seg kul, tøff eller stolt av seg selv. 

Eksempel. 
Når noen ungevoksne (18-20 år) som føler seg voksen i en viss situasjon.
Var på visning for første gang med ei bekjent. Jeg var med henne som støtte. 
Det lyste lang vei at hun følte seg så voksen og stor, viktig og tøff der hun sto å spilte voksen. 
Jeg ble flau på hennes vegne. Mannen som var der, følte seg ganske så utilpass. Hintet til at møtet var avsluttet, men hun ga seg ikke. Damen merket ikke stort, tror ikke hun la merke til det. Jeg og mannen så bare oppgitt på hverandre. Både jeg og han var tydelig flau på hennes vegne. 
Det var bare hele holdningen, måten hun gikk på, sto på, snakket på. Du så tydelig at hun følte seg voksen, og var så stolt over det. 

Samme holdning og kroppspråk ser jeg ofte hos fjortiser som er innom starbucks for første gang og drikker kaffe. 
Du ser hvor stolte og kry de er, over å være så voksen. Jeg ser det med en gang når noen føler og tenker slik. 
Samme når jeg ser småjenter som er ute på shopping alene med venner.
Eller hvor kul de andre følte seg, da de skulket skolen for å henge på kjøpesenteret. Jeg ble flau av å være med dem, for det lyste lang vei hvor kul og tøff noen av dem følte seg. 
De som virkelig dreit i skolen, som hang for å være sosial, de gikk det fint å være med. Men jeg klarte rett og slett ikke å sitte der sammen med noen som var så... patetisk. For meg så er slik oppførsel flaut. Det vises så godt, og det er barnslig og latterlig å oppføre seg slik. Å føle seg kul og tøff på grunn av noe sånt. Det at yngre folk syntes de var kule, det er noe helt annet. Det å føle seg kul over noe slikt, det er det som er problemet. Vanskelig å forklare. 

Annet eksempel. 
Hun Tonje Blomseth (Fra farmen og bloggerne. Link fra VG)
Du merker ganske fort hvor stolt og kry hun er over å være en friluftsperson. Måten hun snakker på, hvordan hun hele tiden føler en trang til å nevne det. Kroppsspråket når hun snakker om det. "Jeg er vandt til å være i skogen alene med bikkjene. Jeg er ikke en byperson", hele tiden må hun nevne bikkjer og skog. . Hun er stolt over å ikke være A4 og hun må hele tiden minne folk på det. Fordi hun føler seg så spesiell og kul. 
Det oser stolthet av henne, jeg blir flau på hennes vegne.


Noen andre som sliter med dette? Som ser mer enn du trenger?
Jeg hater det! Det er så slitsomt. Jeg blir flau på andres vegne, fordi det er så innlysende og tydelig, for meg. Vet det ikke er alle som ser slikt, men jeg ser det. Jeg legger også ofte merke til det hvis andre ser det også. Hvor de da enten ler litt av dem, eller blir flau på deres vegne, slik som meg. 
Jeg kan jo ta feil også, jeg ser det mye lettere hos folk jeg kjenner. Da ser jeg det med en gang. Ganske slitsomt egentlig, for jeg blir så lett flau på andres vegne. Fordi det er så himla tydelig for meg.
Andre som er som har det slik? Hvor vanlig er det å lese andre så lett?

Må nevne at jeg er generelt flink til å lese andre. Når det kommer til alt, å se hvilken person de egentlig er. De kan oppføre seg på en måte, si en ting, men jeg ser det de ikke viser eller sier. Jeg er bare generelt flink til å lese folk, når det kommer til alt. Hvem de er, hvorfor de er slik, hva som har formet dem, ser når de lyver, ser når de er falske eller kopierer andre etc etc. 
Det blir bare verre og verre med årene. Fordi jeg lærer med årene, uten at jeg prøver. Det suger energien utav meg, det er slitsomt å være slik. 

Anonymkode: 41470...49a

Hvordan mener du at du kan det? Å lese med dem? Bok?
Jeg skjønte ingenting av dette jeg.

Det de skriver om seg selv er sikkert greit det - det får jo folk mene om seg selv, men jeg er ikke så opptatt av å forme og å definere folk slik jeg mener/tror det/de er. Det kalles vel ikke å lese andre mennesker, men heller at de forteller en historie om seg selv. Er det noe jeg ikke skjønner her?

Endret 22. januar 2017 av fuglekvitter__

[AnonymBruker]

Men dere som er så skråsikre på at dere leser andre mennesker så godt, gjennomskuer deres bakenforliggende motiver og avslører falskhet - hvordan vet dere at dere har rett...? Kanskje er dere egentlig bare i overkant fordømmende og har litt for lett for å overtolke?

Anonymkode: 105b2...a25

[fuglekvitter__]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men dere som er så skråsikre på at dere leser andre mennesker så godt, gjennomskuer deres bakenforliggende motiver og avslører falskhet - hvordan vet dere at dere har rett...? Kanskje er dere egentlig bare i overkant fordømmende og har litt for lett for å overtolke?

Anonymkode: 105b2...a25

Mulig, men også dette varierer jo i fra person til person, og i fra hendelse til hendelse.  
Jeg aner ikke for jeg skjønte rett og slett ikke spørsmålet. Å lese et menneske. Er dette en bok om mennesker ts mener?

[FruSmith]

På en dårlig dag så kan jeg begynne å le av andre også. De aller fleste er veldig lett å lese, og alle er jo egentlig noen gode skuespiller-dokker. Men sånn til vanlig så registrerer jeg bare hvor dumt det er, uten å dømme dem. Alle har lov til å være umoden og retarded uten at andre skal måtte gå rundt å mene noe om dem. Jeg har sett det meste, og har mange ganger måttet ta meg selv i nakken for å ikke gremmes. Man lærer toleranse etterhvert.

[AnonymBruker]

På 16.1.2017 den 19.06, AnonymBruker skrev:

Det er ikke det at jeg irriterer meg over hva folk tenker, gjør eller føler. Men det at jeg ser det så godt. Det irriterer meg, det at jeg ikke klarer å slå det av. 
De eksemplene jeg brukte, var enkle scenarioer.  For det er så vanskelig å forklare med ord.
Slik som du skriver, ser når folk er forelsket for eksempel, det er ganske enkelt blant folk jeg kjenner litt. Ser også lett på fremmede, men det kan slå feil. For eksempel en person som er ganske flørtete av natur, kan misforstås som forelskelse.
Noen ting er ganske innlysende og enkelt, det er etter en enkel sjekkliste. Mennesker følger ikke en liste, så det er flere variabler. Jo bedre jeg kjenner personen, jo enklere er det. 

Jeg brukte eksemplet om Tonje, fordi det er så åpenlyst. Det er enkelt å vite hva hun føler og tenker. Slik at dere kanskje forstår hva jeg mener. Det jeg snapper opp, er ting som er vanskeligere, ikke så alt for åpenlyst for andre, men for meg er det det. Og det er også ting jeg ikke trenger å fange opp. Det er slitsomt, det er som om at hjernen min analyserer folkene eller situasjonen, i stede for å fokusere på meg og mitt. Og jeg klarer ikke å stoppe det. 

Løgn for eksempel, slike små hint i ansiktet ang følelser og tanker, slikt som er universalt, det snapper jeg opp raskt. 
Blant annet. 

Problemet er ikke at folk er stolte eller tøffer seg. Men det at jeg ikke klarer å slå det av, jeg klarer ikke å ignorere det. Jeg ser det med en gang, og det er slitsomt. Det å være stolt, det er ganske enkelt å se. Sikkert for alle, siden det er en såpass stor og tydelig følelse. Slik som sinne, glede og tristhet. Det er bare et eksempel av absolutt alt, følelser, tanker, scenarioer, gud jeg finner ikke ord for det. For jeg aner ikke hva dette er. Jeg prøver å bruke eksempler som dere her inne vil forstå.
 
Jeg har hatt sosial fobi i mange år, men er så å si frisk nå. Mye av den skammen, flauheten, panikken av å bli sett ned på etc sitter igjen, og jeg viderefører det til andre, og blir da flau på deres vegne. Men det er fortsatt ikke det jeg vil frem til. Jeg vet at jeg gjør det i noen situasjoner, men det er ikke de jeg snakker om nå.
Jeg kan også gremmes og bli flau av min egen barndom og fortid, slik som du sier. "Gud jeg var også slik en gang", men det er ikke det jeg snakker om heller. Det er noe annet.
Når jeg hører fjortiser som snakker om hvor full de ble på rusbrus og klinte med ola, da himler jeg med øynene og tenker "Jaja, vi har alle vært der"  Det regner jeg med er helt normalt, og det er heller ikke det jeg vil frem til.

Veldig vanskelig å forklare, men største problemet er at jeg har null kontroll. Jeg vil slå det av! Jeg vil få det bort. 
Satt lenge for å prøve å formulere det riktig, men det blir aldri riktig. Fordi jeg vet ikke hva det er for noe, hvorfor det er slik, og hvorfor det gjør meg så sliten. 
Det er småting jeg ikke vil vite, ikke vil se, ting hjernen min bruker så mye energi på, som gjør meg utslitt. 
Jeg suger til meg informasjon, uten at jeg vil det. Jeg sliter også med at jeg trekker til meg andres følelser på en måte. Tror det er det du snakker om i det som er i "bold". Høres ganske så likt ut, men usikker på om vi tenker på det samme.
Som sagt, veldig vanskelig å finne ord som beskriver det som skjer. Alt jeg vet er at det er slitsomt og irriterende.

ts

Anonymkode: 41470...49a

Så når du ser ned på alle andre og blir flau på deres vegne så er det egentlig slik at du er livredd for at andre tenker slikt om deg.

Men jeg kan jo si det nå at det å være stolt av seg selv for at man "leser" andre det er rart. For du leser de jo ikke. Du tror du ser en person som er stolt av seg selv, men du tenker ikke at det kan ligge noe mer bak.

Og ja, alle har drukket seg full på rusbrus, men i den alderen så er det så viktig og stort, ville latt fjortisen hatt sitt øyeblikk og heller vært litt empatisk og forståelsesfull. 

Eneste måten å slå av dette på er å nli litt mer moden, trygg på seg selv. Mer empatisk og forståelsesfull for jeg syns du høres utrolig dømmende ut. Hva er liksom godkjent oppførsel i dine øyne..?

Anonymkode: 2ae80...7cc

[AnonymBruker]

Jeg tror de aller fleste kan "lese" slik som ts, ingenting av hva ts skriver er nytt for meg. 

Anonymkode: 2ae80...7cc

[Gjest antbug]

Jeg tror jeg er mer enn normalt flink til å lese andres kroppsspråk og legger alltid merke til sånne ting som du tar opp her. Du bør nok jobbe litt med deg selv og finne ut av hvorfor du reagerer så negativt på det, for det er jo helt normal menneskelig oppførsel du beskriver. Jeg tror de aller fleste reagerer positivt på et ungt menneske som viser "voksen" stolthet, for det er både sårbarhet og styrke i det. For deg som gjenkjenner det er det dessuten bare fordeler. Hvis du er en utspekulert og beregnende type kan du utnytte det til din fordel, og hvis du er en god venn kan du vise anerkjennelse og bygge henne opp. Istedet velger du å irritere og skamme deg. Hvorfor?  

[AnonymBruker]

Det som er mest rart i denne tråden er at eksemplene til TS er helt ordinære, slik "alle" ser. Mens kommentarene kommer fra folk som er flinke til å lese andre.

Anonymkode: c8708...06b

[Gjest canacas]

På 1/16/2017 den 18.25, Cuntzilla skrev:

Jeg kjenner to personer som har så sinnsykt lange sosiale antenner at de vet jeg har en dårlig dag før jeg har sett dem omtrent, og de vet hvem på jobben som er forelsket i hverandre før personene selv har skjønt det. Hun ene er en god venninne, hun kan se på mandag om jeg har fått meg noe i helgen liksom. De sliter veldig med at de tar innover seg alle følelser og energier til andre, som sagt så vet de jo med en gang om noen sliter eller er deprimerte og plukker opp den energien og påvirkes veldig av det selv. Det skjønner jeg er utrolig slitsomt.

 

Jeg er en slik. Og jeg hater det. Før i tiden tøyset vennene mine om at jeg er synsk, for jeg "vet" bare alt. Alltid. Jeg kan også se hvem som har hemmelige forhold på jobb osv. Jeg kan dra det lenger. Det hender jeg får beskjed om å holde kjeft, før jeg har sagt noe, for folk som kjenner meg vet hvordan jeg er. 

Jeg er ikke synsk, bare forbanna bra på å lese folk. Jeg blir ikke flau på andres vegne (bortsett fra noen ganger her på KG ) men skulle gjerne vært litt mer happy-go-lucky og ikke tatt inn så mye. Jeg kan også kjenne det sterkt om folk er ulykkelige, uansett hvor godt de pakker det inn i en tilsynelatende lykkelig fasade. Det er tungt, jeg har ofte veldig vondt av andre. 

[AnonymBruker]

På 16. januar 2017 den 20.10, AnonymBruker skrev:

Du leser ikke andre. Derimot dømmer du de kraftig ut fra dine egne oppfatninger og holdninger om dem.

 

Anonymkode: a6d5f...d5c

Dette.

Det du beskriver er ikke å lese folk, ts, men å irritere deg over folk. Det er to svært ulike fenomener. Men du har sikkert noen andre egenskaper også  

Anonymkode: 126ad...f52

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som er mest rart i denne tråden er at eksemplene til TS er helt ordinære, slik "alle" ser. Mens kommentarene kommer fra folk som er flinke til å lese andre.

Anonymkode: c8708...06b

Hehehe! De strømmer til når de ser den overskriften vettu  

Anonymkode: 126ad...f52