Hvor ærlig skal man være på medarbeidersamtale?

[AnonymBruker]

Jeg har bare hatt vikariater tidligere (med unntak av en jobb der de ikke brydde seg om arbeidsmiljøloven), og har derfor ikke hatt medarbeidersamtaler før. Nå skal vi ha det snart her. Og jeg vet ikke hvor ærlig jeg kan og bør være. Faktum er at jeg virkelig mistrives, føler jeg ikke passer inn og aktivt søker etter andre jobber. Mens sjefen er veldig fornøyd med meg og sier stadig at hun håper hun kan gjøre den midlertidige stillingen fast. Det står som meg som utrolig skremmende, da jeg gruer meg til å være her og kjeder meg noe helt utrolig, prokrastinerer når jeg har noe å gjøre fordi det er psykisk belastende. Samboeren min prøver å minne meg på at det ikke utgjør noen forskjell om jeg er midlertidig eller fast mtp muligheten til å finne noe annet og bare behandle dette stedet som et sted der jeg er, gjør det jeg må og søker på andre ting, men jeg føler meg mye mer forpliktet til å bli om de virkelig jobber for å få midler til stilingen.

Men jeg kan ikke forklare hvorfor. Det er bare feil for meg. Dette er i kommunikasjons/mediebransjen, så det er ikke akkurat oppgangstider, så jeg er redd for å ikke få noe annet. Jeg kan ikke sitte der en halvtime mens jeg prater dritt om jobben. Det som plager meg er ikke noe som kan fikses lett. Det er generelt måten ting gjøres på, hvordan de legger det opp, at ting tar sinnsykt lang tid mens jeg er vant til å jobbe raskt, og ikke minst: Jeg finnes ikke interessert i temaet hele arbeidsplassen handler om. Det fremsto som langt mer interessant i stillingsteksten og på intervju. Det er ikke min type sted, alle er veldig "inngrodd" og har vært her i evigheter og gjør alt som de alltid har gjort. Har fullstendig mista motivasjon, arbeidsglede og noe som helst...

Jeg skrev denne tråden i november, og jeg vet jo at jeg ikke kan si opp, men fordi det er de grunnleggende tingene her som er feil for meg er det også veldig vanskelig å kunne være ærlig på medarbeidersamtalen, føler jeg. Eller si "jeg er livredd for at dere skal ansette meg fast, det orker jeg ikke tanken på". Jeg må jo ha en inntekt...Selv om den er veldig lav, andre i lignende stillinger tjener betydelig mer....

Noen råd før samtalen?

Anonymkode: f319f...d91

[AnonymBruker]

Ikke si noe negativt, bullshit deg gjennom hele samtalen. Det er jo ikke som om disse samtalene betyr noe, de gjennomføres stort sett bare fordi man må. Og fortsett med jobbsøket!

Anonymkode: f9708...870

[AnonymBruker]

Så lenge du ikke har noen annen jobb å gå til når den midlertidige kontrakten din løper ut, og det er vanskelige tider i bransjen, ville jeg for guds skyld ikke sagt noe som kunne få dem til å ikke ville fortsette å ha deg der. Bedre med en jobb du misliker enn å bli arbeidsledig, og fornærme din nåværende arbeidsgiver som du gjerne trenger som referanse når du skal få deg videre jobber. 

Ikke si noe om at du ikke har lyst til å fortsette der. Du kan si ifra at det ikke var helt som du hadde tenkt det, og gjerne si litt om hva du mistrives med. Det kan jo hende de kan gjøre mer med det enn du tror, og at en liten forandring ihvertfall kan gjøre det litt bedre. 

Anonymkode: 653c8...980

[AnonymBruker]

Jeg hadde medarbeidersamtale, var også ekstrahjelp, å da ble alt vi snakket om fra at jeg har glemt søpla 1 gang til jeg hadde feilslag på kassen pga dårlig opplæring(ingenting med penger) men ble slått feil på kasse. 

Det ble skrevet jeg var masete siden plassen jeg jobber har 2.etg å da hadde jeg maset jeg siden jeg spurte hvor jeg skulle gå.

Disse papirene skulle HR avdelingen ha.

Arbeidsgivere er slu og utspekulert, pass dine ord godt å ikkje bli lurt, det har jeg blitt....å det endte i retten for usaklig oppsigelse!....Karma Is a Bitch!

Anonymkode: d6d39...96a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde medarbeidersamtale, var også ekstrahjelp, å da ble alt vi snakket om fra at jeg har glemt søpla 1 gang til jeg hadde feilslag på kassen pga dårlig opplæring(ingenting med penger) men ble slått feil på kasse. 

Det ble skrevet jeg var masete siden plassen jeg jobber har 2.etg å da hadde jeg maset jeg siden jeg spurte hvor jeg skulle gå.

Disse papirene skulle HR avdelingen ha.

Arbeidsgivere er slu og utspekulert, pass dine ord godt å ikkje bli lurt, det har jeg blitt....å det endte i retten for usaklig oppsigelse!....Karma Is a Bitch!

Anonymkode: d6d39...96a

Endte i retten?

Anonymkode: a37f2...e62

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Endte i retten?

 

Usaklige oppsigelser gjør det hvis den oppsagte er oppegående nok.

Anonymkode: f9708...870

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Usaklige oppsigelser gjør det hvis den oppsagte er oppegående nok.

Anonymkode: f9708...870

Jeg ble etter mange år permitert fordi bedriften gikk dårlig og jeg "plutselig" ikke hadde rett utdannelse;) 

i tillegg mobbet de meg ( de skuille vel prøve å få meg til og si opp selv ) jeg ble deprimert- nå når jeg plutselig tar kontakt med dem igjen ( må søke dagpenger sier de: det har iiiiiingenting med deg å gjøre! )

beklager avsporingen, men sliter psykisk pga av alt dette, ser på meg selv som ressursterk i forhold til skole/jobb ellers-nå er livsgnisten blitt borte.

Anonymkode: a37f2...e62

[AnonymBruker]

Så kjipt du opplevde det, ab! Sånn er det heldigvis ikke her. Det er mer at de skryter av meg og syns det er flott å ha meg her, mens jeg dør inni meg. Sånn sett er jeg litt redd for å bli psykisk dårlig av å være her (var for mange år siden utbrent over lenger tid - det var pga stor arbeidsmengde, men å virkelig mistrives trigger litt den samme redselen). 

Godt råd med å si småting, kanskje det går å gjøre noe med det. Jeg skjønner at jeg ikke kan si at jeg syns hele temaet stedet handler om er dritkjedelig, altså. Jeg bare lurer på hvor innafor det er å si at man mistrives.

Anonymkode: f319f...d91

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så kjipt du opplevde det, ab! Sånn er det heldigvis ikke her. Det er mer at de skryter av meg og syns det er flott å ha meg her, mens jeg dør inni meg. Sånn sett er jeg litt redd for å bli psykisk dårlig av å være her (var for mange år siden utbrent over lenger tid - det var pga stor arbeidsmengde, men å virkelig mistrives trigger litt den samme redselen). 

Godt råd med å si småting, kanskje det går å gjøre noe med det. Jeg skjønner at jeg ikke kan si at jeg syns hele temaet stedet handler om er dritkjedelig, altså. Jeg bare lurer på hvor innafor det er å si at man mistrives.

Anonymkode: f319f...d91

Uansett hva du velger, all lykke til.

Tror det er best at du jatter med, så kan du søke andre jobber i hemmelighet i mellomtiden?

Anonymkode: a37f2...e62

[AnonymBruker]

Du bør nok jatte med, for guds skyld ikke si at du mistrives. Hvis du tror det har noen hensikt (og klarer å legge det fram på en positiv måte), kan du kanskje komme med forslag til endringer?

Anonymkode: fc542...fc2

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Endte i retten?

Anonymkode: a37f2...e62

Var det vanskelig å skjønne? 

Har man fagforening i ryggen som klart er pri1 i arbeidslivet ....Så kan saken gå til retten, om arbeigsgiver gjør noe ulovlig eller oppfører seg som idiot! 

Anonymkode: d6d39...96a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Var det vanskelig å skjønne? 

Har man fagforening i ryggen som klart er pri1 i arbeidslivet ....Så kan saken gå til retten, om arbeigsgiver gjør noe ulovlig eller oppfører seg som idiot! 

Anonymkode: d6d39...96a

Nei, men har lignende tilfelle, fagorganisasjonen kunne ikke hjelpe der.

Synd du fikk slik erfaring, håper alt går fint nå.

Anonymkode: a37f2...e62

[AnonymBruker]

Man har lov til å ta opp ting man ikke syntes er bra - faktisk - dersom dette er en seriøs arbeidsplass vel og merke, men det må du jo følge litt på selv

Det hele kommer an på hvordan man tar det opp, for du skal selvfølgelig ikke bare sitte å snakke dritt om arbeidsplassen i en halvtime. Det er lite konstruktivt, og fører hverken til at du eller arbeidsgiver kan bidra med noe konstruktivt, og man får typisk heller ikke rettet samtalen inn mot konstruktive tiltak heller. Det du bør gjøre er å ta opp tingene som er utfordrende for deg, foreslå tiltak, og be leder foreslå tiltak. Det er viktig å fremstå som at man ikke bare er negativ, men at man evner å se det konstruktive i ting, selv om det ikke er ting som ikke fungerer. 

Etter samtalen, så foreslå oppfølgende samtaler om et halvt år eller noe. Har det ikke skjedd noe da, så kan du heller vurdere å ta en annen jobb. For om du aldri forteller hva som er vanskelig, så vil sjefen ikke ha noen forutsetning for å kunne bedre forholdene for deg heller. De er ikke tankelesere de heller  

 

Anonymkode: 5fa93...769

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bare hatt vikariater tidligere (med unntak av en jobb der de ikke brydde seg om arbeidsmiljøloven), og har derfor ikke hatt medarbeidersamtaler før. Nå skal vi ha det snart her. Og jeg vet ikke hvor ærlig jeg kan og bør være. Faktum er at jeg virkelig mistrives, føler jeg ikke passer inn og aktivt søker etter andre jobber. Mens sjefen er veldig fornøyd med meg og sier stadig at hun håper hun kan gjøre den midlertidige stillingen fast. Det står som meg som utrolig skremmende, da jeg gruer meg til å være her og kjeder meg noe helt utrolig, prokrastinerer når jeg har noe å gjøre fordi det er psykisk belastende. Samboeren min prøver å minne meg på at det ikke utgjør noen forskjell om jeg er midlertidig eller fast mtp muligheten til å finne noe annet og bare behandle dette stedet som et sted der jeg er, gjør det jeg må og søker på andre ting, men jeg føler meg mye mer forpliktet til å bli om de virkelig jobber for å få midler til stilingen.

Men jeg kan ikke forklare hvorfor. Det er bare feil for meg. Dette er i kommunikasjons/mediebransjen, så det er ikke akkurat oppgangstider, så jeg er redd for å ikke få noe annet. Jeg kan ikke sitte der en halvtime mens jeg prater dritt om jobben. Det som plager meg er ikke noe som kan fikses lett. Det er generelt måten ting gjøres på, hvordan de legger det opp, at ting tar sinnsykt lang tid mens jeg er vant til å jobbe raskt, og ikke minst: Jeg finnes ikke interessert i temaet hele arbeidsplassen handler om. Det fremsto som langt mer interessant i stillingsteksten og på intervju. Det er ikke min type sted, alle er veldig "inngrodd" og har vært her i evigheter og gjør alt som de alltid har gjort. Har fullstendig mista motivasjon, arbeidsglede og noe som helst...

Jeg skrev denne tråden i november, og jeg vet jo at jeg ikke kan si opp, men fordi det er de grunnleggende tingene her som er feil for meg er det også veldig vanskelig å kunne være ærlig på medarbeidersamtalen, føler jeg. Eller si "jeg er livredd for at dere skal ansette meg fast, det orker jeg ikke tanken på". Jeg må jo ha en inntekt...Selv om den er veldig lav, andre i lignende stillinger tjener betydelig mer....

Noen råd før samtalen?

Anonymkode: f319f...d91

Jeg tenker det er lurt å beholde jobben (gjerne fast stilling) inntil du finner noe bedre, særlig i din bransje. Det du kan nevne i medarbeidersamtalen er det du sier om hva som sto i jobbannonsen og hva som er realiteten. Si at det hadde vært fint med endringer og nye arbeidsoppgaver som ligner mer på det du ble forespeilet. Dette kan du linke opp imot trivsel uten å direkte si at du mistrives. 

Utover dette er mitt beste råd å jatte med for å beholde et godt rykte, samtidig som du søker alt du kan på andre jobber.

Anonymkode: 3f4f9...a6e

[AnonymBruker]

Takk for veldig mange gode innspill! Jeg glemte å nevne at jobben foreløpig er til sommeren, med da relativt store muligheter for å bli fast. Og jeg er ikke typen til å sitte der og prare dritt, egentlig er jeg veldig (VELDIG) konfliktsky, så derfor vet jeg på en måte ikke hva som er normalt. Derav tråden. Hva gjør normale folk, som ikke er livredde for å si noe feil...!  

Veldig smart det med annonsen. At jeg trodde det ville være annerledes. Jeg har nevnt at tempoet er frustrerende, men jeg kan jo kanskje si noe om at jeg føler alle er så innordnet og en egen gruppe som bare gjør ting som de alltid har gjort, at det er vanskelig å få gjort ting slik jeg så for meg.

Også skal jeg prøve å jobbe med mentaliteten min. Det blir jo ikke bedre av å ha det som nå, så jeg prøver å være positiv, jeg bare sliter med å finne noe som er positivt. Og det er en seriøs arbeidsplass, altså. Jeg bare liker ikke å ta opp vanskelige ting, samtidig som jeg definitivt ikke liker å ha det som nå.

Anonymkode: f319f...d91

[AnonymBruker]

Vel, jeg er i samme bransje, arbeidsledig nå på 5. måneden og er møkkmisunnelig på deg.

Det er da mulig å ta tak i de tingene du er misfornøyd med? For lite å gjøre? Ta initativ til flere oppgaver. For kjedelige oppgaver? Finn på noen nye strategier, det må da f. eks alltids være noe du kan gjøre på SoMe? Misfornøyd med måten ting blir gjort på? Kom selv med forslag til endring. 

Hvis ingenting av dette gjør situasjonen bedre ville jeg søkt andre jobber, men si for gud skyld ikke opp.

Anonymkode: 851d6...e96

[LittleBabyBlue]

Tenker du kan gjøre noe konstruktivt ut av det. Istedet for å si at du kjeder deg, så si du ønsker fler arbeidsoppgaver. Synes du ting går sakte så kom med innspill til effektivisering. At firma driver innen et felt du synes er kjedelig er det ikke så mye de kan gjøre med, og det kan være veldig greit å være forsiktig på første medarbeidersamtale mens på neste vet du hvo landet ligger og hvor ærlig du kan være. 

[AnonymBruker]

Takk for flere tips! 
Jeg har dessverre ikke ansvar for SoMe, har spurt om å få det, men fikk kun tilgang og anledning til å poste egne saker, som jeg da aldri får publisert siden 3-4 personer skal bruke måneder (ikke overdrevet) på å lese gjennom. De har nemlig veldig mye å gjøre, disse fagpersonene, så derfor tar der dritlang tid før de får tid til å lese gjennom. Men jeg kan jo foreslå at de får 1 uke til gjennomlesing og at det vil bli publisert etter det, og at jeg heller kan gjøre rettelser i ettertid. (Dette er ikke akkurat vg, men et smalt felt, så det er ikke så mange som leser hver enkelt sak). 

Men ja, jeg tror jeg må si at jeg føler jeg har for lite å gjøre, og at jeg gjerne tar mer ansvar. Ja, jeg kommer jo ikke til å si at det er et kjedelig felt, for det er jo et felt sjefen og alle rundt synes er fantastisk spennende.

Huff, AB, håper du får jobb snart! Bransjen er jo på vei ned i undergrunnen, føler jeg, så er redd jeg aldri kan få noe annet også. Men må nok jobbe med å finne positive ting, både med å be om det og å finne det selv, for jeg merker at det er vanskelig å skrive en supermotivert og sprudlende søknad på andre jobber når motivasjonen er som nå. 

Anonymkode: f319f...d91

[AnonymBruker]

I min siste "korte" arbeidsforhold, var sjefen også tilitsvalgt for arbeidsplassen. 

Så ingenting overasker lenger😂

Anonymkode: d6d39...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.1.2017 den 14.34):

Så lenge du ikke har noen annen jobb å gå til når den midlertidige kontrakten din løper ut, og det er vanskelige tider i bransjen, ville jeg for guds skyld ikke sagt noe som kunne få dem til å ikke ville fortsette å ha deg der. Bedre med en jobb du misliker enn å bli arbeidsledig, og fornærme din nåværende arbeidsgiver som du gjerne trenger som referanse når du skal få deg videre jobber. 

Ikke si noe om at du ikke har lyst til å fortsette der. Du kan si ifra at det ikke var helt som du hadde tenkt det, og gjerne si litt om hva du mistrives med. Det kan jo hende de kan gjøre mer med det enn du tror, og at en liten forandring ihvertfall kan gjøre det litt bedre. 

Anonymkode: 653c8...980

Nei, det er IKKE bedre med en jobb du misliker

Anonymkode: c576e...64b