Har du kontakt med din mor?

[Anonym1122]

Noen her som har ingen kontakt med sin mor i voksen alder? Noen som bare fikk nok av å ikke bli respektert, lei av å alltid bli sett på som "den overfølsomme" og "den dramatiske". Den som ble lei av å fremstille familien som SÅ vellykket når sannheten var en annen? Den som ble lei av en mor som EGENTLIG aldri har vært der igjennom barndommen? Nå snakker jeg ikke om materielle ting, men emosjonelt. Jeg er rett og slett bare lei av at min mor aldri egner å se sine egne feil..

[AnonymBruker]

Har ikke hatt kontakt meg moren min siden jeg var 15-16 år. Alkoholiker og ustabil, beste valget jeg noen gang har tatt! 

Anonymkode: a8612...a5e

[asterix]

Jeg kuttet kontakten med moren min for mange år siden og det har jeg aldri angret på.

[AnonymBruker]

føler du moren din opprettholder en fasade om å være vellykka når sannheten er en annen? Kanskje lyver en del og er ekstremt egoistisk.. klager på alt du gjør? Å at du aldri blir bra nok for hennes perfekte liv som ikke er så perfekt allikevel? 

Anonymkode: 0e769...3f5

[AnonymBruker]

har bare kuttet kontakten med far, som er alkoholiker, konemisshandler og pedo (ja han befølte meg når jeg var barn). 

men min mor er min beste venn <3 hun støtter meg i alt jeg gjør og jeg får ofte høre at hun er så stolt av meg. 

Anonymkode: e0f89...c26

[AnonymBruker]

Noen år etter at jeg flyttet ut. Så hadde jeg nesten ingen kontakt. Da var det bare godt å komme unna. Det ble som sikkert de fleste tenåringer. Alt for tett i mellom oss. Som jo var motivasjonen til å flytte i utgangspunktet. Vi gikk hverandre på nervene. 

Men etter noen år som jeg begynte å bli voksen. Fikk barn selv osv. Så forstod jeg mer og mer av hva min mor egentlig har gjort for meg. Hvor vanskelig hun må ha hatt det med de utgangpunktene hun har hatt. Det å være foreldre er ikke lett. Spessielt ikke som den alenemoren hun var. En lønning, hus, jobb og to barn som krevde alt som var til overs.

Nå har jeg et godt forhold til min mor og har jevnlig kontakt. Det er veldig egoistisk å bryte all kontakt med en person som har satt deg til verden. Man ser det ikke i tenårene når man er rebelsk og skal starte opprør. Men bli foreldre selv en dag. Så kan dere prøve selv. Kommer dere til å være like flinke, og skape like bra mennesker som dere selv er?

Anonymkode: 1e600...c77

[Anonym1122]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen år etter at jeg flyttet ut. Så hadde jeg nesten ingen kontakt. Da var det bare godt å komme unna. Det ble som sikkert de fleste tenåringer. Alt for tett i mellom oss. Som jo var motivasjonen til å flytte i utgangspunktet. Vi gikk hverandre på nervene. 

Men etter noen år som jeg begynte å bli voksen. Fikk barn selv osv. Så forstod jeg mer og mer av hva min mor egentlig har gjort for meg. Hvor vanskelig hun må ha hatt det med de utgangpunktene hun har hatt. Det å være foreldre er ikke lett. Spessielt ikke som den alenemoren hun var. En lønning, hus, jobb og to barn som krevde alt som var til overs.

Nå har jeg et godt forhold til min mor og har jevnlig kontakt. Det er veldig egoistisk å bryte all kontakt med en person som har satt deg til verden. Man ser det ikke i tenårene når man er rebelsk og skal starte opprør. Men bli foreldre selv en dag. Så kan dere prøve selv. Kommer dere til å være like flinke, og skape like bra mennesker som dere selv er?

Anonymkode: 1e600...c77

Din mor har jo et helt annet utgangspunkt enn min mor da. Min mor "jobber" hjemmenifra og lever godt på min far sin millionlønn. Jeg syns ikke det er egoistisk å bryte kontakten med sin mor hvis man føler det er det rette.

Hvis man har prøvd, gjentatte ganger og opprettholde kontakten og ha et ok forhold, men blir aldri prioritert, hvorfor skal man fortsette da? Jeg gidder ikke slikke noen oppetter ryggen som ALDRI kan erkjenne at de gjør feil og jeg orker IKKE å komme krypende tilbake og si unnskyld for ørtende gang.

Jeg vet med hånden på hjertet at jeg kommer til å bli en bedre mor for mine barn enn hva min mor er for meg.

Endret 16. januar 2017 av Anonym1122

[AnonymBruker]

Brøt kontakten fordi hun var en psykisk byrde å forholde meg til. Hun rev meg ned og greide ikke være ekte ovenfor meg. Nå er hun død. Føler at jeg har "kontakt" tidvis som at ved hun sender meg tegn, noe jeg nesten må tro på, men savner henne så klart veldig. Alt blir annerledes når forholdet går over i sorg og man savner tilogmed et forhold som var dårlig.

Anonymkode: 3c9bc...510

[AnonymBruker]

Jeg har ingen kontakt med min mor. Det var mye psykisk misbruk og nedbryting i alle år, og når jeg ble 23 år så kuttet jeg kontakten tvert. I utgangspunktet så var det et ønske hun selv ville for hun ville ikke ha meg i sitt liv lenger. 

Ingen får si at dette var et egoistisk valg.

Anonymkode: 7cc44...44f

[AnonymBruker]

En meget god, godt voksen venninne brøt kontakten med sin mor over 8 år. Dette fordi moren var noe ustabil og de hadde dårlig kjemi.

Hun hadde en superfin barndom og oppvekst!

Pausen mellom de to var nok lurt for i dag har de gjenopptatt kontakten og det går bra.

Anonymkode: 17fb1...eaf