Forholdet til svigerfamilie...igjen!

[AnonymBruker]

Jeg grubler mye på forholdet til svigerfamilien for tida. Jeg er velsignet med svigerforeldre som egentlig er både rause og hyggelige, og som vil oss det beste. De stiller opp alt de kan, og vet ikke hva godt de kan gjøre for oss. Allikevel skjærer det seg altså. Vi bor veldig nær dem, og kanskje problemet ligger der. Selv om de ikke sier noe, føler jeg at de ser alt vi gjør, og at de har en mening om alt. Jeg irriterer meg over det de gjør og det de ikke gjør. Hvis de inviterer oss på middag, kan jeg bli irritert fordi jeg synes det er vanskelig å si nei (de inviterer gjerne på en måte som gjør at du nærmest føler de har laget ferdig middagen til oss alle allerede), og hvis de er mye borte, blir jeg irritert fordi de ikke er her nok. Altså, helt urimelig av meg, og jeg sier det ikke høyt altså, men kjenner det inni meg, og lurer på hvorfor det ble slik...Vi har et stort tema  (jeg vil helst ikke si hva) som er vanskelig i familien, og det blir litt sånn at alle prøver å unngå det, men vi vet samtidig at det ligger der...Vi er grunnleggende uenige om dette temaet og har vanskelig for å forstår hverandres synspunkter, men det er ingen åpen konflikt. Jeg er nok litt annerledes enn dem i bakgrunn og interesser, og føler av og til at de nesten er litt redde for meg og at de føler at de ikke helt forstår meg (enkelt sagt så er jeg høyt utdannet, kommer fra byen etc mens de jobber på gården etc). Når jeg ser rundt meg og snakker med venner, ser jeg jo at mange er i samme situasjon. Jeg tror vår omgangskrets består av normalt omgjengelige og oppegående mennesker, og de har svigerforeldre som også er helt normale folk. Allikevel er det ofte konflikter og vanskeligheter...hvorfor blir det sånn egentlig? Må legge til at jeg ikke er en person som lett kommer i konflikter altså, og et er heller ingen åpen konflikt her som sagt. Det er mer at jeg opplever det som anstrengt og at vi ikke helt vet hvor vi har hverandre...

Anonymkode: cb715...5ce

[tannfortunge]

Jeg tror mye av problemet er et generasjonsskile som forsterkes av at man i tillegg, som du skriver, er grunnleggende forskjellige mennesker. Lett at det blir kræsj da.

[AnonymBruker]

Slutt å gruble så mye kanskje? Det er som det er, de er som de er, du/dere er dere. Man velger ikke familie. Gjør det beste ut av det, ta ting i beste mening og vær raus med å overse, overhøre og inkludere. Jeg ønsker ikke å skifte jobb eller har noen store konflikter der, men det er kollegaer som irriterer meg litt. Best å ikke la dem irritere og dvele for mye på det. På samme måte er jeg lykkelig i ekteskapet og ønsker på ingen måte å gjøre det slutt. Allikevel er det småting i det daglige der mannen min er litt for kjapp, litt for treg, har litt andre meninger, gjør ting han gjerne kunne gjort annetledes der og da eller sagt på en annen måte. Av og til er det godt hvis han er litt borte, av og til er det irriterende at han ikke er mer hjemme. Osv. Det er krevende å omgås folk i både i nære og fjerne relasjoner, ikke gjør det mer komplisert enn det er. Sett pris på de tilfellene det fungerer bra, hver glad for at de ikke er vanskeligere enn det er. Ingen relasjoner er perfekte hele tiden.

Anonymkode: 039ca...437

[AnonymBruker]

Herlighet Ts, det du beskriver er utrolig likt min situasjon og mitt forhold til mine svigerforeldre! Vi har bygget ny enebolig på svigerfamiliens gård, så vi bor også veldig nært svigers. De er i utgangspunktet veldig hyggelige og hjelpsomme mennesker. Mye av problemet for meg er at de alltid følger med på oss og hva vi gjør, og har meninger om alt. Driver vi med noe ute så kommer de ut med en gang, og de vet alltid best og vil helst ta over hele styringen. De har meninger om barna våre, og blander meg opp i oppdragelsen. Jeg irriterer meg mye over dem, og jeg er fullstendig klar over at mye av irritasjonen er uberettiget, og handler om andre ting. Jeg jobber mye med meg selv og hvordan jeg opplever ting. Vi velger våre kamper, for å si det sånn. Det er viktig for oss å ha et godt forhold til dem. Jeg har svelget mange kameler for å unngå dårlig stemning og konflikter. Regner med at de har sin opplevelse av ting, som sikkert er annerledes enn min. 

Som du selv skriver, så er nok mye av problemet at dere bor så nært svigers. For meg har løsningen så langt vært å reflektere endel over hva som er grunnen til irritasjonen jeg føler mot dem og om noe er problemer som ligger hos meg. Så velger jeg hvilke kamper som må tas og hva som kan gå.

Vi har dessuten hytte et par timer unna, og er endel der i helgene. Man trenger litt avstand når man gå så mye oppi hverandre. 

Anonymkode: f029f...8e7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herlighet Ts, det du beskriver er utrolig likt min situasjon og mitt forhold til mine svigerforeldre! Vi har bygget ny enebolig på svigerfamiliens gård, så vi bor også veldig nært svigers. De er i utgangspunktet veldig hyggelige og hjelpsomme mennesker. Mye av problemet for meg er at de alltid følger med på oss og hva vi gjør, og har meninger om alt. Driver vi med noe ute så kommer de ut med en gang, og de vet alltid best og vil helst ta over hele styringen. De har meninger om barna våre, og blander meg opp i oppdragelsen. Jeg irriterer meg mye over dem, og jeg er fullstendig klar over at mye av irritasjonen er uberettiget, og handler om andre ting. Jeg jobber mye med meg selv og hvordan jeg opplever ting. Vi velger våre kamper, for å si det sånn. Det er viktig for oss å ha et godt forhold til dem. Jeg har svelget mange kameler for å unngå dårlig stemning og konflikter. Regner med at de har sin opplevelse av ting, som sikkert er annerledes enn min. 

Som du selv skriver, så er nok mye av problemet at dere bor så nært svigers. For meg har løsningen så langt vært å reflektere endel over hva som er grunnen til irritasjonen jeg føler mot dem og om noe er problemer som ligger hos meg. Så velger jeg hvilke kamper som må tas og hva som kan gå.

Vi har dessuten hytte et par timer unna, og er endel der i helgene. Man trenger litt avstand når man gå så mye oppi hverandre. 

Anonymkode: f029f...8e7

Så godt å høre at dette gjelder flere. Tror du har rett i at mye av problemet ligger i at vi bor så nær dem. De har meninger om mye og er opptatt av andre tema enn meg (og har andre synspunkt)...og det er jo ikke sånn at jeg har rett og de feil, men jeg føler kanskje at jeg lever litt i ei tvangstrøye hvor jeg hele tiden må spille en rolle for å bevare stemningen. Hvis jeg hadde sagt alt jeg mener, hadde de jo syntes jeg var helt teit. Så blir jeg irritert og sliten over å ha det sånn, de merker irritasjonen og forstår ikke helt hva som skjer. Jeg er nok en litt analyserende person som ofte grubler og kompliserer ting, og jeg hater virkelig når jeg føler at andre bestemmer over meg (er kanskje ekstremt egenrådig på mange måter). Et eksempel er når svigermor for å være snill sier at hun kan vaske terrassen vår, og kommer med bøtte og klut uten å ha avklart med oss på forhånd. Da er det jo egentlig snilt, men jeg får følelsen av å miste litt kontrollen. Hadde fungert fint om vi bare var på ferie sammen, men å ha det sånn hele tiden, er litt anstrengende.

Anonymkode: cb715...5ce

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre at dette gjelder flere. Tror du har rett i at mye av problemet ligger i at vi bor så nær dem. De har meninger om mye og er opptatt av andre tema enn meg (og har andre synspunkt)...og det er jo ikke sånn at jeg har rett og de feil, men jeg føler kanskje at jeg lever litt i ei tvangstrøye hvor jeg hele tiden må spille en rolle for å bevare stemningen. Hvis jeg hadde sagt alt jeg mener, hadde de jo syntes jeg var helt teit. Så blir jeg irritert og sliten over å ha det sånn, de merker irritasjonen og forstår ikke helt hva som skjer. Jeg er nok en litt analyserende person som ofte grubler og kompliserer ting, og jeg hater virkelig når jeg føler at andre bestemmer over meg (er kanskje ekstremt egenrådig på mange måter). Et eksempel er når svigermor for å være snill sier at hun kan vaske terrassen vår, og kommer med bøtte og klut uten å ha avklart med oss på forhånd. Da er det jo egentlig snilt, men jeg får følelsen av å miste litt kontrollen. Hadde fungert fint om vi bare var på ferie sammen, men å ha det sånn hele tiden, er litt anstrengende.

Anonymkode: cb715...5ce

Jeg forstår godt at det er anstrengende, jeg føler det samme. Det jeg opplever som invaderende og innblanding er jo gjort i beste mening fra deres side... så jeg føler meg utakknemlig når jeg blir irritert over feks at svigermor har vært her og styrt i blomsterbedet mitt mens jeg var på jobb. Jeg vil jo helst gjøre ting på min måte, så jeg føler meg ofte overkjørt av dem. Ja, det er slitsomt. Men jeg har vel i grunnen prøvd å slå meg til ro med at vi selv har valgt å bo her, så jeg prøver å tilpasse meg, og ellers så tar jeg kampen når det er viktig for meg. 

Anonymkode: f029f...8e7

[Outlander]

Høres ut som deg og gjengen din er noen bortskjemte drittunger som har null respekt for de gamle.  Slutt å sutre på alt og kanskje bidra mer i svigerforeldrenes liv.  Du blir irritert når de invitere deg til middag og irritert når de er fraværende?  Voks opp! 

Svigermoren min også liker å blande seg opp i alt  - med god tro - men irriterende av og til ja.  Men herlighet, jeg tar dette over en svigermor som er en dritt kjerring megabitch!  og vet du hva?  Når du får svigerforeldrene som sier sin meninger og irritere deg litt av og til vet du at du har blitt en del av familien da, og ikke en gjest.  

[AnonymBruker]

Du må rett og slett bli voksen og bestemme over ditt eget liv. Ikke bli irritert, ikke argumenter - og for all del , ikke forsvar valget ditt. Vær bare strålende blid og si: Aha, takk for innspillet, men nå blir det slik. Du må faktisk sette deg i respekt, men ikke ved å krangle, heller ved å ignorere eller være overbærende.

Anonymkode: 3ad9a...9d9

[AnonymBruker]

8 timer siden, Outlander skrev:

Svigermoren min også liker å blande seg opp i alt  - med god tro - men irriterende av og til ja.  Men herlighet, jeg tar dette over en svigermor som er en dritt kjerring megabitch!  og vet du hva?  Når du får svigerforeldrene som sier sin meninger og irritere deg litt av og til vet du at du har blitt en del av familien da, og ikke en gjest.

Godt skrevet! Vet om mange som klager over svigerfamilien, samtidig som de får masse hjelp av de. Mange av oss har mye å være takknemlig for, herregud hvor lite det da betyr om svigermor kan være litt irriterende i blant.

Anonymkode: 351c6...874