Hund som bjeffer på mennesker og hunder

[tørkestativ]

Har siden vi fikk henne slitt med at hun er redd mennesker og andre hunder. Men kun på avstand og når hun er i bånd. Hilser og leker mer enn gjerne med andre hunder (løs), men når vi går tur blir hun så gal alt folk tror hun er aggresiv. Har merket at det kun gjelder hvis vi går tur her hjemme. I nabolaget og litt utenfor. Hvis jeg kjører til andre steder for å gå tur er hun kjempelett å få kontakt med og vi kan ofte passere mennesker uten problemer, og hun virker ikke ut til å være redd dem da. Hun virker rett og slett som en helt annen hund de gangene vi går tur andre plasser. Det er frustrerende siden vi naturligvis oftere går tur her hjemme enn å kjøre ut. Kjører ut et par ganger i uka ca. Noen som har svar på hvorfor det er sånn? Hun er 6 mnd

[Tabris]

Jeg har samme erfaring med min. Han vil også utagere og bjeffe på hunder og mennesker i bånd - spesielt hunder. Jeg har jobbet mye med det, og når vi er borte på tur så er problemet nærmest ikke-eksisterende så lenge jeg er litt i forkant og får jobbet med ham. Men i nærområdet her hjemme er det mye vanskeligere å få kontakt med ham.

Jeg tror det har å gjøre med at siden det er i nærområdet vi går oftest, så er det der de får bygget seg opp mest dårlige erfaringer (evt - mest erfaringer med at å bjeffe "virker" - det skumle forsvinner jo da).

Kjenner du til kindereggmetoden? Det er den jeg har brukt, og jeg har fått store fremskritt. http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=226 

Nøkkelen for å få denne metoden til å virke er a) man må trene en del kontakt på forhånd og ha en belønningslyd (klikker er mest effektiv) som virker og b) nok avstand til forstyrrelsen til at hunden klarer å jobbe med deg.

[tørkestativ]

37 minutter siden, Tabris skrev:

Jeg har samme erfaring med min. Han vil også utagere og bjeffe på hunder og mennesker i bånd - spesielt hunder. Jeg har jobbet mye med det, og når vi er borte på tur så er problemet nærmest ikke-eksisterende så lenge jeg er litt i forkant og får jobbet med ham. Men i nærområdet her hjemme er det mye vanskeligere å få kontakt med ham.

Jeg tror det har å gjøre med at siden det er i nærområdet vi går oftest, så er det der de får bygget seg opp mest dårlige erfaringer (evt - mest erfaringer med at å bjeffe "virker" - det skumle forsvinner jo da).

Kjenner du til kindereggmetoden? Det er den jeg har brukt, og jeg har fått store fremskritt. http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=226 

Nøkkelen for å få denne metoden til å virke er a) man må trene en del kontakt på forhånd og ha en belønningslyd (klikker er mest effektiv) som virker og b) nok avstand til forstyrrelsen til at hunden klarer å jobbe med deg.

Jeg har prøvd og prøvd. Får det bare ikke til.. problemet er at hun blokker meg helt ute i sånne situasjoner. Ellers er hun flink til å ta kontakt. Hun har allerede blitt mye bedre enn hun var altså, men hun har jo også sine dårlige dager og perioder. Jeg har brukt å bare trykke godbiter i trynet på henne når hun ser på feks mennesket uten å knurre eller bjeffe. Klarer jeg å være i forkant går det som regel greit. Hun vil liksom ikke se på mennesket, og så se på meg for å få godbit. Hun gir egentlig beng i godbitene i sånne situasjoner. Enten om det er frolic, pølse eller noe annet som hun elsker. Men hun spiser jo som sagt hvis jeg trykker i trynet på henne hunder er det håpløst med, uansett avstand og hvor lenge i forkant jeg er...når den andre hunden har gått forbi så piper hun etter den. Så hun vil jo egentlig hilse virker det som...

[Tabris]

Hvis hun ikke bryr seg om godbiter og du ikke får kontakt, så er du for nær. Da må du ha større avstand.

Hvis hun ikke ser på menneskene og så på deg så spørs det også om klikkeren "virker". Det mange gjør feil er at de beveger hånda for å ta opp en godbit i det de klikker, og dermed er det håndbevegelsen hunden reagerer på, ikke klikket. Så du bør klikke, telle inni deg til to, og SÅ bevege hånda for å gi godbit. Tegnet på at hunden forstår hva klikkeren betyr er at hvis du står helt i ro, hunden ser på deg og du klikker, så vil hunden helt automatisk se mot godbitveska/lommen når den hører klikket - UTEN at du har beveget hånda. Hvis du klikker og hunden bare fortsatt står og ser på deg, så har den ikke lært hva klikkeren betyr.

[tørkestativ]

29 minutter siden, Tabris skrev:

Hvis hun ikke bryr seg om godbiter og du ikke får kontakt, så er du for nær. Da må du ha større avstand.

Hvis hun ikke ser på menneskene og så på deg så spørs det også om klikkeren "virker". Det mange gjør feil er at de beveger hånda for å ta opp en godbit i det de klikker, og dermed er det håndbevegelsen hunden reagerer på, ikke klikket. Så du bør klikke, telle inni deg til to, og SÅ bevege hånda for å gi godbit. Tegnet på at hunden forstår hva klikkeren betyr er at hvis du står helt i ro, hunden ser på deg og du klikker, så vil hunden helt automatisk se mot godbitveska/lommen når den hører klikket - UTEN at du har beveget hånda. Hvis du klikker og hunden bare fortsatt står og ser på deg, så har den ikke lært hva klikkeren betyr.

Det spiller ingen rolle hvor langt borte vi står, virker det som. På mennesker går det fint, men hun kan se en hund på 100 meters avstand og likevel gå berserk og ikke bry seg om godbiter. Jeg har prøvd både klikker og "bra". Har trent med klikker siden vi gikk på valpekurs når hun var 13 uker så hun vet hva den betyr. Men klikker jeg i sånne situasjoner så virker det ikke som at hun "hører" den. Eller vil ikke høre. Samme med "bra".. begynte å bruke "bra" når jeg så at hun ikke brydde seg om klikkeren ute. Følte ikke det var vits i å drasse på den når den likevel ikke hadde noe effekt...

Hun har blitt godt sosialisert, så mest sannsynlig har hun noen mentale brister... moren er lik. Så tanken har jo slått meg om dette ikke er noe jeg klarer å fikse? Om jeg må slå meg til ro med at hun bare er sånn... eventuelt bestille en privattime med en hundetrener. Har vurdert både Karin fra canis og Arne fra siddis...

 

[Tabris]

Karin og Arne er begge kjempeflinke, så anbefaler dem virkelig. Det er lettere når noen kan se hva du gjør og se hunden, og hjelpe deg derfra. 

Hvis hun går berserk på 100m avstand, så kanskje du må starte på 200m avstand? At hun ikke hører er fordi stresset er for høyt, og da vil du ikke nå inn. Da må du få henne på såpass stor avstand at du klarer å nå inn, uansett om det er 100, 200 eller 500 meter. 

[tørkestativ]

5 minutter siden, Tabris skrev:

Karin og Arne er begge kjempeflinke, så anbefaler dem virkelig. Det er lettere når noen kan se hva du gjør og se hunden, og hjelpe deg derfra. 

Hvis hun går berserk på 100m avstand, så kanskje du må starte på 200m avstand? At hun ikke hører er fordi stresset er for høyt, og da vil du ikke nå inn. Da må du få henne på såpass stor avstand at du klarer å nå inn, uansett om det er 100, 200 eller 500 meter. 

Ja jeg får bare fortsette å prøve...utfordringen er større når vi plutselig treffer på hunder sånn rundt en sving på 5 meters avstand. Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre så jeg har bare dratt henne med meg

[Tabris]

Ja, hvis det da funker å bare holde en neve godbiter foran nesen på henne og la henne spise, så er det bedre enn at hun utagerer.