Mor som ikke korrigerer barnet sitt

[AnonymBruker]

Barnet mitt blir fortvilet hver gang vi er i besøk hos dette barnet. De krangler og er sure, men får med meg at det barnet vi besøker ikke er så enkel å ha med å gjøre. Hun vi besøker vil ikke dele på lekene sine og stenger barnet mitt ute, på en bestemt og hovmodig måte. Hun vil heller ikke slippe datteren min inn på rommet sitt.

Barnet mitt blir lei seg og kommer til meg for å si ifra. Allerede fra jenta mi var født har vi lært henne om empati og respekt for andre. Jeg sa til datteren min i besøket at jenta kanskje er trøtt og sliten, og ikke ønsket å dele med henne akkurat nå. Noe hun godtok, selv om hun var lei seg.

Fra tidligere episoder har det vært dytting og sure kommentarer, og igjen snakker jeg med mitt barn(selv om jeg ikke vet hvem som begynte å dytte). Men moren til jenta sier ingen ting.. Jeg korrigerer mitt barn, mens hun andre fritt kan utfolde seg som hun vil. Hun kommer med ord som sårer, og deler ikke leker. Er generelt bestemt og vil ha ting på sin måte.

Selv om det er riktig av meg å forme datteren min til et forståelsesfullt individ, så blir jeg skuffet og lei meg over at enkelte mødre lar sine barn få holde på med erting og utfrysning. Jeg har nesten på følelsen av at denne moren ønsker at hennes datter skal få vokse opp til å bli dominant, og trykke ned andre. Mens mitt barn skal være den som får følelsene såret, og liten selvtillit. Bare fordi hun må føye seg etter noens dårlige oppførsel, og bare godta det..

Jeg har ikke tatt dette skikkelig med jentas mor, men ser nå at hun helst ser at mitt barn skal få tilsnakk og moralpreken hver gang en episode skjer. Moren skal i flere tilfeller ha rost sin datter for å kommandere mitt barn på en totalitær måte.

Hva ville dere tenkt og eventuelt gjort?

Anonymkode: 8239f...bd1

[AnonymBruker]

Sluttet å besøke de. Høres ikke ut som det er spesielt trivelig for barnet ditt der. 

Anonymkode: 69e65...107

[exictence]

Vært naturlig, og glad for at mitt barn kom til å bli et harmonisk godt menneske som har mye bedre forutsetninger til å bli godt likt og ha det bedre med seg selv. Hadde nok syntes synd på datteren til hun moren, kanskje også moren. 

Så ville jeg forklart og snakket med min datter at det ikke er greit at hun andre kommanderer.

Endret 15. januar 2017 av exictence

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket til det andre barnet også. Hvis dere ikke er nære nok til at du kan gjøre det eller mor ikke godtar det, ville jeg sluttet å omgås dem. Jeg lærer også barnet mitt empati og respekt, men også at man ikke skal finne seg i alt.

Anonymkode: 1866d...dad

[Sushi]

Jeg ville i alle fall sagt klart fra til min egen datter at oppførselen fra den andre jenta ikke er ok. Du trenger ikke å unnskylde dårlig oppførsel som du selv ikke ville tolerert som mor. 

Ville nok også korrigert oppførselen til det andre barnet de gangene jeg så hva som skjedde. For eksempel hvis hun kommanderer så kan du si at begge må få være med og bestemme. Eller du kan korrigere den andre jenta spesifikt og si at det ikke er hyggelig å si xxx til andre, da blir barnet ditt lei seg.

Og så ville jeg nok droppa å besøke dem hvis det alltid var sånn, og kanskje fortalt moren hvorfor.

[AnonymBruker]

du må definitivt stå opp for ditt eget barn, det er fint å vise empati og forståelse for andre. Men at hun alltid skal føye seg etter andre er noe jeg prøver å vise barnet mitt at hun ikke skal. Hun er også stille, empatisk søt og snill. Det eneste barnet ditt da lærer er at du ikke stiller opp for henne. Jeg ville snakket til begge barna og irettesatt det andre barnet, hadde mor ikke akseptert det og det andre barnet ikke latt mitt barn være med hadde jeg sagt høyt og tydelig at dette ikke var noe hyggelig og reist hjem. Din jobb er å påse at ditt barn har det bra, og her tenker jeg at hun ikke har det bra. Kanskje opplever hun også at du ikke stiller opp og støtter henne. Andres barn er andres ansvar, du skal fokusere på hva som er best for ditt barn og lære henne hva som er rett og galt. Barn som lærer at mobbing og utestenging er greit fortsetter med det, de oppnår for mange goder til at de vil slutte på egen hånd. Jeg snakker definitivt til andres barn, ikke for å oppdra de. Men for å vise for mitt barn at jeg stiller de samme kravene til andre som jeg stiller til henne, og at det ikke er greit at andre behandler henne dårlig. Med tiden ønsker jeg jo at hun skal stå opp for seg selv, det er jo det som er hele målet med oppdragelse. At det skal bli gode, harmoniske produktive voksne. 

Anonymkode: eef68...a22

[MsElliot]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

du må definitivt stå opp for ditt eget barn, det er fint å vise empati og forståelse for andre. Men at hun alltid skal føye seg etter andre er noe jeg prøver å vise barnet mitt at hun ikke skal. Hun er også stille, empatisk søt og snill. Det eneste barnet ditt da lærer er at du ikke stiller opp for henne. Jeg ville snakket til begge barna og irettesatt det andre barnet, hadde mor ikke akseptert det og det andre barnet ikke latt mitt barn være med hadde jeg sagt høyt og tydelig at dette ikke var noe hyggelig og reist hjem. Din jobb er å påse at ditt barn har det bra, og her tenker jeg at hun ikke har det bra. Kanskje opplever hun også at du ikke stiller opp og støtter henne. Andres barn er andres ansvar, du skal fokusere på hva som er best for ditt barn og lære henne hva som er rett og galt. Barn som lærer at mobbing og utestenging er greit fortsetter med det, de oppnår for mange goder til at de vil slutte på egen hånd. Jeg snakker definitivt til andres barn, ikke for å oppdra de. Men for å vise for mitt barn at jeg stiller de samme kravene til andre som jeg stiller til henne, og at det ikke er greit at andre behandler henne dårlig. Med tiden ønsker jeg jo at hun skal stå opp for seg selv, det er jo det som er hele målet med oppdragelse. At det skal bli gode, harmoniske produktive voksne. 

Anonymkode: eef68...a22

Så enig! Skulle akkurat skrive et lignende innlegg selv, men bare signerer denne. 

Her må du som mor stille opp for datteren din, samt være den som korrigerer den andre jenta. Skjer det ingen endring, så kutt kontakten og forklar datteren din, den andre jenta og mora hennes hvorfor. Viktig lærdom å ta med seg videre i livet for alle tre. Datteren din lærer at dette skal hun ikke godta fra andre, samt at hun kan stole på deg som mor.

[Gjest noe tilfeldig]

Kommer an på hvor gammel barna er, men ville korrigert det andre barnet; "om besøket ikke får komme inn på rommet ditt/dele leker så kan du heller ikke forvente å få besøk". Og oppfordret mitt barn til å trekke seg unna, gjerne foran det andre barnet. "du trenger ikke leke med noen som ikke er snill med deg og som ikke vil leke med deg, kom så gjør vi noe gøy sammen! Dette har jeg gjort i praksis. Om foreldrene til det andre barnet blir sur så får de bare bli det, men det er ingen som har sagt noe tilbake direkte til meg. Mitt barn har da forlatt situasjonen, så kommer det andre barnet løpende etter og tilbyr leken/åpner døra til rommet osv. og leken fortsetter. Skal sies at når mitt barn har utestengt andre har jeg vært ti ganger strengere mot henne. Har vi besøk skal alle leke sammen. Ferdig snakka. 

[Vera Vinge]

Dette kjenner jeg godt igjen, da vi også har et barn i omgangskretsen som gjerne vil bestemme over mitt barn og generelt gjør mye rart som er lite hyggelig. Og moren sier ingenting. Og det er jo egentlig veldig urettferdig overfor barnet, som sikkert en del voksne og barn blir irritert på, men hvor det er foreldrene man burde blitt sure på. Etter hvert har jeg følt meg tryggere på å si fra foran foreldrene, men da gjerne på en litt generell måte "nå må alle være greie mot hverandre", og så har foreldrene i blant sett at barnet deres er ansvarlig og snakket til ham. Og så har jeg snakket med mitt barn om at jeg vet at han andre ikke alltid er så hyggelig, og at han selv kan si fra direkte til det andre barnet. Mitt barn er veldig hensynsfullt og jeg vil jo at han skal fortsette å være det (de sier i bhg at han er så populær som lekekamerat bl.a. fordi han klarer å se andres perspektiv også), men jeg vil ikke at han skal la seg tråkke på heller. Barna det er snakk om her er 5-åringer. Hvor gammelt er ditt barn, ts?

[AnonymBruker]

39 minutter siden, exictence skrev:

Vært naturlig, og glad for at mitt barn kom til å bli et harmonisk godt menneske som har mye bedre forutsetninger til å bli godt likt og ha det bedre med seg selv. Hadde nok syntes synd på datteren til hun moren, kanskje også moren. 

Så ville jeg forklart og snakket med min datter at det ikke er greit at hun andre kommanderer.

Snakket med datteren min nå, mens vi koste oss med frokost. Ville at hun skulle fortelle hva hun følte, og vise henne at jeg støtter henne. Har også forsøkt å forklare for henne at slikt ikke er greit, og at det ikke er hennes feil. Jeg sa også hva hun andre jenta har gjort galt, og hva hun egentlig burde ha gjort osv.

Jeg kommer til å kutte ned på besøkene til denne jenta, og håpe på at hun en dag får litt bedre egenskaper. Alt avhenger av moren.

Har kjempedårlig samvittighet overfor datteren min, og må ta meg av henne nå. Hun skal ikke være den som må føye seg hele tiden, og skal få slippe å bli utsatt for barn med sosiale mangler..  

Det ser heldigvis ut som at jenta mi har gode egenskaper, og trakk fram andre positive ting som hun fikk ut av besøket😊 Selv om hun også opplevde det negative.

Neste gang tar jeg en liten prat med den andre jenta, for å vekke empatien noe..

 

 

Anonymkode: 8239f...bd1

[AnonymBruker]

Det er sånne mødre som skaper mobbere.

Jeg la merke til en mor jeg og, 

datteren hennes utestengte min datter fordi hun var så opptatt i lek med en annen, "du får ikke være med".

moren bare: barn altså...

men sa ingenting til datteren.

 

Anonymkode: 42303...b73

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Dette kjenner jeg godt igjen, da vi også har et barn i omgangskretsen som gjerne vil bestemme over mitt barn og generelt gjør mye rart som er lite hyggelig. Og moren sier ingenting. Og det er jo egentlig veldig urettferdig overfor barnet, som sikkert en del voksne og barn blir irritert på, men hvor det er foreldrene man burde blitt sure på. Etter hvert har jeg følt meg tryggere på å si fra foran foreldrene, men da gjerne på en litt generell måte "nå må alle være greie mot hverandre", og så har foreldrene i blant sett at barnet deres er ansvarlig og snakket til ham. Og så har jeg snakket med mitt barn om at jeg vet at han andre ikke alltid er så hyggelig, og at han selv kan si fra direkte til det andre barnet. Mitt barn er veldig hensynsfullt og jeg vil jo at han skal fortsette å være det (de sier i bhg at han er så populær som lekekamerat bl.a. fordi han klarer å se andres perspektiv også), men jeg vil ikke at han skal la seg tråkke på heller. Barna det er snakk om her er 5-åringer. Hvor gammelt er ditt barn, ts?

Mitt barn er 4 år😊

Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Og datteren min skal visst også være populær i barnehagen, da hun er flink til å vise forståelse og imøtekomme andre. 

Jeg tror datteren min ble veldig glad og lettet, over at jeg fortalte min mening. Hun vet at jeg ser henne og hva som er riktig og galt. Hun skal ikke måtte føle seg alene og usett i dårlige relasjoner.

Anonymkode: 8239f...bd1

[ViljaH]

Jeg snakker til alle ungene, ikke bare mitt. F.eks snakket med begge to, sagt at når Y er på besøk hos X så deler X sine leker med besøket. Hvis Y ikke slipper henne inn på rommet, ikke vil dele leker og ikke være grei med X, så er hun ikke en god venn og da er det ikke noe hyggelig å være på besøk, så da er det bedre at dere drar hjem. 

Hvis det ikke bedrer seg, la være å dra på besøk. Det kan du si til moren på tomannshånd. Så ser du om hun blåser i det eller tar tak i det.

[AnonymBruker]

Her er det litt sånn også når barnet vårt er på besøk hos sin eldre kusine. Moren ser på meg nesten hver gang noe skjer, som om det er jeg som skal oppdra barnet hennes. Nå har dette barnet hennes vært enebarn og den minste i familien i noen år. Så når vår datter ble født så var hun til og med så misunnelig at hun dyttet en knusende ting utfor kanten på bordet for å få oppmerksomhet. Noen år etter er hun mindre misunnelig, men merker at hun ikke vil dele og helst vil ha oppmerksomheten for seg selv. Hun vil heller ikke leke med vårt barn så mye som mitt barn vil leke med mindre barn. Litt trist da det hadde vært så mye gøyere om de bare var mer nære venner. Heldigvis har ting blitt bedre med tid. Men har mange ganger hatt lyst å oppdra dette barnet.

Anonymkode: d0449...0d1

[Leeloo]

Må hun være med dit da? Jeg ville sluttet å ta henne med for en stund, og sagt klart i fra hvis det kom spørsmål. Selv om moren er din venninne er det jo ikke noen automatikk i at deres barn også blir venner. Dersom hovedformålet med besøkene er at ungene skal leke høres det jo ikke ut som det fungerer noe særlig, og jeg ville valgt andre å ha "play dates" med i stede. Går de f.eks. i samme klasse/på samme skole?

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sånne mødre som skaper mobbere.

Jeg la merke til en mor jeg og, 

datteren hennes utestengte min datter fordi hun var så opptatt i lek med en annen, "du får ikke være med".

moren bare: barn altså...

men sa ingenting til datteren.

 

Anonymkode: 42303...b73

Dette er utrolig provoserende. At en "voksen" person kan si noe så uansvarlig. Barn har ikke lov til å være ekskluderende mot andre barn uten at det er en god grunn til det (som at noen er stygg, da har man lov å si at jeg ikke vil være med deg fordi du slår meg etc)

Anonymkode: d0449...0d1

[AnonymBruker]

TS her

Det stemmer at jeg og moren til denne jenta er venner.

Datteren hennes har lenge slitt med det sosiale, og liker best å leke alene. Ser dette spesielt i barnehage sammenheng når jeg leverer og henter.

Etter et foreldremøte med barnehagen hadde jeg fått skryt om barnet mitt, at hun var populær og hadde mange å leke med. Og i et senere besøk med venninnen, så fortalte jeg stolt dette. For barnet mitt har tidligere slitt ned noe kroppslig som gjorde at hun ikke kunne holde tritt med andre. Men nå har hun vært frisk og sterk lenge😊

Problemet er bare at venninnen min ble forbauset og ordknapp, da jeg ville dele nyheten fra foreldresamtalen. Jeg fikk en følelse av at noe i henne stakk.

I ettertid har hun kommet med småstikk til meg, og sakt i mot meg på mange ting.. Og vel hjemme hos henne så har hun rustet opp barnerommet med mange dyre leker. Hun har også arrangert play dates, med personer som jeg nylig har blitt kjent med. Hun kjører all In for at hennes datter skal få mange venner.

Mannen hennes er på olja og mye borte, noe som gjør at hun er mye borte med andre med barn, slik at datteren hennes kan henge med noen. Mannen min sier han tror hun rullerer på flere barnefamilier så snart den ene etter den andre går lei av henne og datteren. 

Datteren hennes har også etterhvert blitt ufin og sjefete mot min datter. Jeg føler at venninnen min kanskje lærer opp datteren sin til å bruke spisse albuerom vennskapsrelasjoner. Men slikt blir avslørt som her.

Nå har jeg bedt min datter om å ta avstand til henne, om hun ikke viser tegn på empati og vennlighet. Da får datteren min heller finne seg noen andre snille venner som jeg og hun har avtalt om😊

Om det viser seg at venninnen min driver med et uheldig spill, håper jeg hun en dag høster det hun sår.

Anonymkode: 8239f...bd1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Det stemmer at jeg og moren til denne jenta er venner.

Datteren hennes har lenge slitt med det sosiale, og liker best å leke alene. Ser dette spesielt i barnehage sammenheng når jeg leverer og henter.

Etter et foreldremøte med barnehagen hadde jeg fått skryt om barnet mitt, at hun var populær og hadde mange å leke med. Og i et senere besøk med venninnen, så fortalte jeg stolt dette. For barnet mitt har tidligere slitt ned noe kroppslig som gjorde at hun ikke kunne holde tritt med andre. Men nå har hun vært frisk og sterk lenge😊

Problemet er bare at venninnen min ble forbauset og ordknapp, da jeg ville dele nyheten fra foreldresamtalen. Jeg fikk en følelse av at noe i henne stakk.

I ettertid har hun kommet med småstikk til meg, og sakt i mot meg på mange ting.. Og vel hjemme hos henne så har hun rustet opp barnerommet med mange dyre leker. Hun har også arrangert play dates, med personer som jeg nylig har blitt kjent med. Hun kjører all In for at hennes datter skal få mange venner.

Mannen hennes er på olja og mye borte, noe som gjør at hun er mye borte med andre med barn, slik at datteren hennes kan henge med noen. Mannen min sier han tror hun rullerer på flere barnefamilier så snart den ene etter den andre går lei av henne og datteren. 

Datteren hennes har også etterhvert blitt ufin og sjefete mot min datter. Jeg føler at venninnen min kanskje lærer opp datteren sin til å bruke spisse albuerom vennskapsrelasjoner. Men slikt blir avslørt som her.

Nå har jeg bedt min datter om å ta avstand til henne, om hun ikke viser tegn på empati og vennlighet. Da får datteren min heller finne seg noen andre snille venner som jeg og hun har avtalt om😊

Om det viser seg at venninnen min driver med et uheldig spill, håper jeg hun en dag høster det hun sår.

Anonymkode: 8239f...bd1

* Spisse albuer i vennskapsrelasjoner

Anonymkode: 8239f...bd1

[AnonymBruker]

Sånt er slitsomt. Vanskelig å vite hvordan man skal håndtere det. Men jeg har erfart at det ofte hjelper at andre enn forelderen snakker til barnet. Eller så blir det evt bare hyl og grin da..at barnet blir lei seg. Sånn er sønnen min hvis noen prater til ham. Men det hjelper jo ikke hvis moren bare sitter der liksom! 

Anonymkode: 3353a...d61

[AnonymBruker]

Vi har bekjente som er slik. Barnet bruker hersketeknikker på andre, og når jeg hører noe som er ugreit, og går inn på rommet der de er, setter hun opp et virkelig sukkersøtt smil og sier "Det var hun som gjorde det" og peker på min datter. Når de er tre som leker sammen, stenger hun ute den tredje personen og sier "Vi vil ikke leke med deg". Hun har tatt venninner fra datteren min før, og snur dem mot henne. Barn som ikke er vant til manipulasjon er jo så enkle å styre, så hun snur alle småjentene rundt lillefingeren. Og smiler veldig søtt og yndig til foreldrene.

Jeg har gjort min datter den tjenesten at vi ikke har kontakt med disse folkene lenger. Jeg kjenner slike folk, en ting er når man er liten, men så begynner tenårene, utfrysning, stjeling av kjærester, manipulering og nedtrykking av andre for å selv stå frem i bedre lys.

Nå har de begynt på skole, begge to, i samme klasse. Min datter leker med andre barn, som er roligere. Hun liker ikke at andre bestemmer over henne, og har derfor funnet likesinnede som ikke er så sterke personligheter. Det er alltid mye drama og gråtende jenter i gjengen til den lille "dronningen", tipper at det kommer til å vedvare ut alle skoleårene...

 

Anonymkode: 0dfd9...94f