Ny graviditet etter dødfødsel

[malla1989]

Vi har nylig mistet barnet vårt i uke 25+4. Barnet ble født etter dager med lungemodning som ikke ga effekt, og barnet hadde ikke fått særlig mye næring på flere uker grunnet en alvorlig svangerskapsforgiftning og morkakesvikt. Vi er i sorg, og konsentrerer oss om å ta en dag av gangen og komme oss gjennom dette. Vi fikk et fantastisk nydelig lite barn.

Jeg lurer på om noen andre har være i samme situasjon? Når prøvde dere på nytt, og hvordan var det å bli gravid igjen? Var det mye bekymringer? Jeg ser for meg at når jeg kommer til uke 20+ vil bekymringene bli ekstra store, og man skjønner nesten ikke hvordan man kan komme seg forbi 25 uker uten at det går galt. 

Vi er veldig klare for å få et nytt barn, men ikke enda. Vi vil i alle fall vente 5-6 måneder med å prøve på nytt. Oppfølgningen blir veldig tett i neste svangerskap, men kjenner allerede på følelsen av redsel for at det samme skal skje igjen.

På forhånd takk for svar. 

[Harlekin]

Jeg har ingen råd, men jeg bare sende deg god tanker. Veldig trist at dette hendte

[malla1989]

Tusen takk for omtanken 💕

[AnonymBruker]

Jeg kondolerer så mye for tapet dere har lidd... Det er ikke annet enn grusomt, bare å høre om. Og tusen ganger verre for dere å oppleve.

Jeg hadde selv svangerskapsforgifting og prematurt barn, men ikke like ungt som ditt. Det var et skjørt lite barn som ble født og lagt i kuvøse og jeg gråter fortsatt når jeg ser bildene fra den første tiden, så lite næring stakkaren hadde fått i mors liv. Men i vårt tilfelle tippet vekten i den andre retningen og vi har et friskt barn som løper fra oss i dag. Det tok tid for oss å bestemme oss for å prøve oss igjen, og kanskje risikere samme opplevelse på ny - men med verre utfall. 

Men oppfølgingen i andre svangerskap var fantastisk. Albyl-E (blodfortynnende for å sikre best blodtilførsel via morkake) og hele 12 ultralyder via det offentlige. 

Det endte godt den andre gangen. Men jeg var veldig nervøs, og veldig på alerten. Jeg kjente fantomsymtomer, var veldig var på hodepine, og alle magesmerter og var hyppig på kontroller for å passe vekst og blodtilførsel.

Anonymkode: be5ff...8d4

[AnonymBruker]

Anonymkode: e0ddb...dad

[AnonymBruker]

Har du sjekket ut "Foreningen "Vi som har et barn for lite"" på facebook og nettsidene dems? Ville tro de kan gi god støtte og bistand 

Anonymkode: 6580e...c3e

[malla1989]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kondolerer så mye for tapet dere har lidd... Det er ikke annet enn grusomt, bare å høre om. Og tusen ganger verre for dere å oppleve.

Jeg hadde selv svangerskapsforgifting og prematurt barn, men ikke like ungt som ditt. Det var et skjørt lite barn som ble født og lagt i kuvøse og jeg gråter fortsatt når jeg ser bildene fra den første tiden, så lite næring stakkaren hadde fått i mors liv. Men i vårt tilfelle tippet vekten i den andre retningen og vi har et friskt barn som løper fra oss i dag. Det tok tid for oss å bestemme oss for å prøve oss igjen, og kanskje risikere samme opplevelse på ny - men med verre utfall. 

Men oppfølgingen i andre svangerskap var fantastisk. Albyl-E (blodfortynnende for å sikre best blodtilførsel via morkake) og hele 12 ultralyder via det offentlige. 

Det endte godt den andre gangen. Men jeg var veldig nervøs, og veldig på alerten. Jeg kjente fantomsymtomer, var veldig var på hodepine, og alle magesmerter og var hyppig på kontroller for å passe vekst og blodtilførsel.

Anonymkode: be5ff...8d4

Tusen takk for svar og omtanken 💕 Er så glad for at det gikk bra for dere! Godt å høre om god oppfølgning, det må være utrolig viktig!

[Sillyline]

Kjenner selv et par som mistet i uke 37 De ble gravide igjen rett etterpå, og det gikk fint.

[AnonymBruker]

Så trist at dere mistet barnet 😢💔 håper dere har god støtte i hverandre og andre rundt dere, det er en tøff tid dere må gjennom nå😢

Vi mistet barnet vårt etter fødsel i uke 37. Grunnen var svangerskapsforgiftning og akutt morkakesvikt. Babyen ble forløst og gjenopplivet. Han fikk 11 timer sammen med oss før han døde. Han hadde fått for store skader som ikke kunne gjøres noe med pga lenge uten oksygen.

Vi ville ha et nytt barn så snart som mulig og ble enige om å prøve så snart det var mulig. Jeg ble gravid 4 måneder etter keisersnittet.

Oppfølgingen i neste svangerskap var veldig bra. Jeg gikk på blodfortynnende fra starten og fikk komme på alle de ultralydene og andre sjekker jeg følte jeg hadde behov for. Siden vi mistet i uke 37 var det en større belastning jo lenger ut i svangerskapet jeg kom. Jeg fikk planlagt keisersnitt i uke 36 for å slippe belastningen med å gå til uke 37 da barnet vårt døde. Det hjalp mye. De siste dagene før ks fikk jeg bo på pasienthotellet for å være i nærheten dersom noe skulle skje. 

Det var selvsagt mye bekymringer. Jeg var veldig veldig redd for at det samme skulle skje. Underveis gikk jeg i samtaler til jordmor på sykehuset som jobbet i et angstteam, det hjalp. I tillegg fikk jeg komme inn på kontroller når som helst, dag, natt eller helligdag, ikke noe problem. Det hjalp veldig å bare ha den muligheten. 

Jeg jobbet heller ikke i påfølgende svangerskap. Fikk svangerskapspenger. Se om du også kan ha dem muligheten. 

Sender dere en god klem og ønsker dere lykke til med et nytt svangerskap 💚💚

Anonymkode: 5c148...109

[malla1989]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så trist at dere mistet barnet 😢💔 håper dere har god støtte i hverandre og andre rundt dere, det er en tøff tid dere må gjennom nå😢

Vi mistet barnet vårt etter fødsel i uke 37. Grunnen var svangerskapsforgiftning og akutt morkakesvikt. Babyen ble forløst og gjenopplivet. Han fikk 11 timer sammen med oss før han døde. Han hadde fått for store skader som ikke kunne gjøres noe med pga lenge uten oksygen.

Vi ville ha et nytt barn så snart som mulig og ble enige om å prøve så snart det var mulig. Jeg ble gravid 4 måneder etter keisersnittet.

Oppfølgingen i neste svangerskap var veldig bra. Jeg gikk på blodfortynnende fra starten og fikk komme på alle de ultralydene og andre sjekker jeg følte jeg hadde behov for. Siden vi mistet i uke 37 var det en større belastning jo lenger ut i svangerskapet jeg kom. Jeg fikk planlagt keisersnitt i uke 36 for å slippe belastningen med å gå til uke 37 da barnet vårt døde. Det hjalp mye. De siste dagene før ks fikk jeg bo på pasienthotellet for å være i nærheten dersom noe skulle skje. 

Det var selvsagt mye bekymringer. Jeg var veldig veldig redd for at det samme skulle skje. Underveis gikk jeg i samtaler til jordmor på sykehuset som jobbet i et angstteam, det hjalp. I tillegg fikk jeg komme inn på kontroller når som helst, dag, natt eller helligdag, ikke noe problem. Det hjalp veldig å bare ha den muligheten. 

Jeg jobbet heller ikke i påfølgende svangerskap. Fikk svangerskapspenger. Se om du også kan ha dem muligheten. 

Sender dere en god klem og ønsker dere lykke til med et nytt svangerskap 💚💚

Anonymkode: 5c148...109

Så vondt å høre!! Hjerteskjærende, brutalt og urettferdig 😔💔 Ja, det er en tøff tid. Vi har heldigvis hverandre, og det har betydd mer enn jeg noengang kunne tenke meg. 

Så fint å høre at du fikk så god oppfølgning. Det må ha vært viktig. Har blitt fortalt at ved et nytt svangerskap blir oppfølgningen tett her også.

Jeg kan tenke meg at det var viktig å bli forløst i uke 36. Den tanken har slått meg mange ganger, at når jeg nærmer meg 25-26 uker i neste svangerskap, kommer det til å være vanskelig å tro at det kan gå lenger dette gangen. 

Tusen takk for svaret! 😊💕

[AnonymBruker]

På 14/01/2017 den 21.35, malla1989 skrev:

Vi har nylig mistet barnet vårt i uke 25+4. Barnet ble født etter dager med lungemodning som ikke ga effekt, og barnet hadde ikke fått særlig mye næring på flere uker grunnet en alvorlig svangerskapsforgiftning og morkakesvikt. Vi er i sorg, og konsentrerer oss om å ta en dag av gangen og komme oss gjennom dette. Vi fikk et fantastisk nydelig lite barn.

Jeg lurer på om noen andre har være i samme situasjon? Når prøvde dere på nytt, og hvordan var det å bli gravid igjen? Var det mye bekymringer? Jeg ser for meg at når jeg kommer til uke 20+ vil bekymringene bli ekstra store, og man skjønner nesten ikke hvordan man kan komme seg forbi 25 uker uten at det går galt. 

Vi er veldig klare for å få et nytt barn, men ikke enda. Vi vil i alle fall vente 5-6 måneder med å prøve på nytt. Oppfølgningen blir veldig tett i neste svangerskap, men kjenner allerede på følelsen av redsel for at det samme skal skje igjen.

På forhånd takk for svar. 

En venninne og hennes mann gikk gjennom noe lignende, barnet døde et par dager etter fødsel, født 4 uker tidlig, og sak ble opprettet for å vurdere ansattes handlinger. Kaos, søksmål og sorg om en annen. Det tok de et par år før de ble gravid igjen, nå har hun nettopp født en datter, frisk og så søt som det går! Min mor hadde spontant svangerskapsavbrudd sent i graviditeten, men fikk senere to friske barn, meg og min bror. 

Redsel for det samme skal skje er så absolutt naturlig og jeg skjønner deg utrolig godt. Man kan ikke forsikre seg om alle eventualiteter, men med tett oppfølging og råd fra leger og jordmødre så vil jeg tro dette blir et sikrere svangerskap. Skulle noe mot formodning gå galt vil det bli oppdaget tidligere og tiltak satt i gang mye raskere enn ved et svangerskap man regner som "uproblematisk'. Ta et steg tilbake, arbeid med sorgen sammen, ta vare på hverandre og begynn å prøve igjen når dere føler dere er klar. 

Lykke lykke til, og mange klemmer og trøst i tiden fremover

Anonymkode: eef0d...70f

[malla1989]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne og hennes mann gikk gjennom noe lignende, barnet døde et par dager etter fødsel, født 4 uker tidlig, og sak ble opprettet for å vurdere ansattes handlinger. Kaos, søksmål og sorg om en annen. Det tok de et par år før de ble gravid igjen, nå har hun nettopp født en datter, frisk og så søt som det går! Min mor hadde spontant svangerskapsavbrudd sent i graviditeten, men fikk senere to friske barn, meg og min bror. 

Redsel for det samme skal skje er så absolutt naturlig og jeg skjønner deg utrolig godt. Man kan ikke forsikre seg om alle eventualiteter, men med tett oppfølging og råd fra leger og jordmødre så vil jeg tro dette blir et sikrere svangerskap. Skulle noe mot formodning gå galt vil det bli oppdaget tidligere og tiltak satt i gang mye raskere enn ved et svangerskap man regner som "uproblematisk'. Ta et steg tilbake, arbeid med sorgen sammen, ta vare på hverandre og begynn å prøve igjen når dere føler dere er klar. 

Lykke lykke til, og mange klemmer og trøst i tiden fremover

Anonymkode: eef0d...70f

Veldig fint å høre om andre som det har gått så mye bedre med neste gang! Tusen takk, og takk for at du tok deg tid til å svare 😊💕

[AnonymBruker]

Anonymkode: 80185...688

[AnonymBruker]

Så trist å høre. Kondolerer 

Anonymkode: 8f03b...e86

[AnonymBruker]

Så trist, ord blir fattige.. Sender dere en klem og ønsker dere lykke til

Anonymkode: b636e...8d7