Har så lyst, men det passer alltid dårlig.

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst på barn, men det passer så dårlig. Tror aldri det kommer til å passe før tiden er ute..

Jeg leste en artikkel her om dagen som sa at kvinner som er i stand til å få barn etter de fyller 35 lever lengere. "I stand til"? Som om det er uvanlig? Jeg er 33 år gammel nå, og går første året på bachelor studiet og tenker å begynne prøvingen etter at jeg har fått meg en stabil jobb. Har ideelt lyst på 2 barn, men jeg ser at det ikke kommer til å skje.

Føler nesten jeg blir bombadert av artikler, reklamer og annonser som sier at tiden min renner ut. Alle kameratene til typen har fått barn nå på rappen, og av en eller annen grun viser han meg bildene av babyene deres. Dette hjelper ikke akkurat på for å si det mildt, men jeg har ikke sagt noe til han om dette med bildene (fordi jeg føler det blir litt egoistisk) så det kan hende han bare ikke tar koblingen.

Er det virkelig så uvanlig at kvinner over 35 får barn naturlig? Har jeg så dårlig tid? Bør vi bare begynne prøvingen?

Hvis jeg skulle fått barn nå, kan han ta hele permisjonen min? (Slik at jeg kan fullføre studiene mine i planlagt tid)

Eller bør jeg bare slå fra meg alle ideer om å få barn i det hele tatt?

 

Anonymkode: 3bb99...f12

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/livsstil/sa-fort-blir-du-ufruktbar-1.7264593

Anonymkode: 3aafc...374

[AnonymBruker]

Ok, så hvis moren min på 54 nylig har begynt å få ustabil mens, så ville hun være naturlig infertil da hun var 44? Hun steriliserte seg når hun var 30 (samtidig som hun opererte seg for kreft). Kan det ha spillt inn? Bestemor var 68 når hun kom i overgangsalderen, men har gått på hormonregulerende tabletter siden hun var 45.

Moren til typen var 45 når hun fikk han, uplanlagt. Han er den 5te barn i rekka. Det hjelper jo ikke meg..

Anonymkode: 3bb99...f12

[AnonymBruker]

Hva har du bedre tid til? Å vente med å få barn, eller å vente med å få utdannelse? Er det veldig viktig for deg å leve totalt komfortabelt, med goood inntekt og masse luksus, eller klarer dere å ha det litt stramt og tungt i starten? 

Når du har fått ferdig utdanningen om tre år, så tenker du gjerne "åh men jeg har jo nettopp fått jobben, burde vise at jeg kan!" osv. osv. 

Bare gjør det! 

Anonymkode: 36625...956

[AnonymBruker]

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ok, så hvis moren min på 54 nylig har begynt å få ustabil mens, så ville hun være naturlig infertil da hun var 44? Hun steriliserte seg når hun var 30 (samtidig som hun opererte seg for kreft). Kan det ha spillt inn? Bestemor var 68 når hun kom i overgangsalderen, men har gått på hormonregulerende tabletter siden hun var 45.

Moren til typen var 45 når hun fikk han, uplanlagt. Han er den 5te barn i rekka. Det hjelper jo ikke meg..

Anonymkode: 3bb99...f12

Kanskje ikke, men du bør gå ut i fra dette: 

Etter 35 kan det ta lang tid å bli gravid og det er lettere å abortere fordi eggkvaliteten begynner å bli veldig dårlig. Dvs hele prosessen er mer langdryg selv om man teknisk sett er fruktbar. Så hvis du vil ha to barn, bør du helst starte nå.

Hvis jeg var deg, ville jeg prioritert barn nå med en gang, eller senest etter du er ferdig med bachelour. Men hvis du venter 2 år, ville jeg gjort det med en tanke om at du ikke kan forvente mer enn ett barn naturlig. 

Studier kan man ta hele livet, men man kan ikke få barn hele livet..

 

Anonymkode: 3aafc...374

[Million]

Jeg kan jo opplyse deg om litt kalde fakta. Vi kvinner er i realiteten sterile i TI år før vi kommer i overgangsalderen. Og ingen av oss vet nøyaktig når vi kommer i overgangsalderen, så dermed vet du ikke når du ikke er fertil lenger. Det kan være i trettiårene, det kan være når du er noen-og-førti. Det varierer.

Mitt eget eksempel. Jeg prøvde å få barn nummer to da jeg var 36 til 38. Det skjedde ikke noe. Ble ikke gravid. Mange år senere. Jeg kom i overgangsalderen da jeg var 46.... det forklarer hvorfor jeg ikke ble gravid da jeg var 36! Jeg var i praksis da blitt steril allerede, for det er ti år før overgangsalderen startet.

Du vet jo ikke om dette vil ramme deg. Det KAN være at du bare har 3-4 fruktbare år igjen, og det KAN være at du har 10 år igjen. Du vet ikke.

Var jeg deg ville jeg begynt å prøve og få barn nå, så får heller utdannelsen legges på is en liten stund. Du kan alltids ta utdannelsen ferdig senere!

[AnonymBruker]

Du er 33 år, og kommer til å være 36 når du er ferdig utdannet. Så skal du finne deg en jobb, noe som kan ta tid, så skal du kanskje jobbe der minst et år før det er "greit" at du blir gravid ift. arbeidsgiver. Da er du minst 37 år (36 dersom du får fast jobb med en gang etter studiene, dropper skyldfølelsen ift. jobb og er så heldig at du blir gravid med en gang) Realistisk sett har nok fruktbarheten din dalt en del innen da, så du kan slite med å blir gravid. Realistisk sett kan du gå et halvt år eller mer før du får jobb. Realistisk sett kan du være minst 38 innen det klaffer, og da har du dårlig tid dersom du skal rekke å få to barn. Jeg mener å ha hørt noe om at det offentlige ikke lenger dekker prøverørsbehandling etter fylte 38 år ? Jeg er ikke helt sikker, men dersom jeg var i dine sko ville jeg ha undersøkt dette da det kan bli vanskelig å bli gravide naturlig når du har nådd en såpass høy alder, og dersom du da er for gammel til å få dekket prøverørsbehandling etter dere har forsøkt å få det til naturlig en stund så er eneste alternativ å dekke kostnadene til privat prøverørsbehandling selv. Alt dette burde du tenke nøye igjennom. Er utdannelsen viktigere enn å få barn? Kan du utsette studiene en stund, skaffe deg en jobb slik at du får foreldrepenger og starte prøvingen før planlagt? Eller få barn i studietiden og være hjemme med støtte fra Lånekassen? 

Far kan overta fellesperioden av permisjonen dersom mor studerer fulltid, men dersom studiet ditt har mye obligatorisk oppmøte ville jeg ikke anbefalt dette, da du nok kommer til å være svært sliten etter fødselen og ikke prestere så bra på studiene som du ellers ville gjort, det er mye nattevåk og det kan være tøft å gå fra en så liten baby. Ift. amming er det jo heller ikke optimalt å være mye borte fra barnet. 

Anonymkode: 873e1...723

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har veldig lyst på barn, men det passer så dårlig. Tror aldri det kommer til å passe før tiden er ute..

Jeg leste en artikkel her om dagen som sa at kvinner som er i stand til å få barn etter de fyller 35 lever lengere. "I stand til"? Som om det er uvanlig? Jeg er 33 år gammel nå, og går første året på bachelor studiet og tenker å begynne prøvingen etter at jeg har fått meg en stabil jobb. Har ideelt lyst på 2 barn, men jeg ser at det ikke kommer til å skje.

Føler nesten jeg blir bombadert av artikler, reklamer og annonser som sier at tiden min renner ut. Alle kameratene til typen har fått barn nå på rappen, og av en eller annen grun viser han meg bildene av babyene deres. Dette hjelper ikke akkurat på for å si det mildt, men jeg har ikke sagt noe til han om dette med bildene (fordi jeg føler det blir litt egoistisk) så det kan hende han bare ikke tar koblingen.

Er det virkelig så uvanlig at kvinner over 35 får barn naturlig? Har jeg så dårlig tid? Bør vi bare begynne prøvingen?

Hvis jeg skulle fått barn nå, kan han ta hele permisjonen min? (Slik at jeg kan fullføre studiene mine i planlagt tid)

Eller bør jeg bare slå fra meg alle ideer om å få barn i det hele tatt?

 

Anonymkode: 3bb99...f12

Du kan jo adoptere? HVorfor må det være dine egne gener?

Anonymkode: dc15b...eef

[Jolene]

Hvorfor tar du ikke en fertilitetssjekk? Det finnes muligheter i dag for å anslå hvor mange fertile år du har igjen, ergo kan du få et litt mer sikkert svar enn synsing og grubling. Selv har jeg tenkt til å gjøre det når jeg blir 30.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Jolene skrev:

Hvorfor tar du ikke en fertilitetssjekk? Det finnes muligheter i dag for å anslå hvor mange fertile år du har igjen, ergo kan du få et litt mer sikkert svar enn synsing og grubling. Selv har jeg tenkt til å gjøre det når jeg blir 30.

Er ikke det slik at du må prøve i minst 1 år før du kan få en slik test?

Anonymkode: 3bb99...f12

[LittleBabyBlue]

Å få barn når du er 33 er ikke seint. Å uroe seg for utdannelsen når man er 33 derimot er seint. 

Du må nesten bare finne ut hva som er viktigst, god inntekt på mulig bekostning av barn eller hardere studietid med barn.

Er du forresten garantert jobb med kun en bachelor?

[Jolene]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke det slik at du må prøve i minst 1 år før du kan få en slik test?

Anonymkode: 3bb99...f12

Kommer an på om du tar det offentlig eller privat.

[AnonymBruker]

6 timer siden, LittleBabyBlue skrev:

Å få barn når du er 33 er ikke seint. Å uroe seg for utdannelsen når man er 33 derimot er seint. 

Du må nesten bare finne ut hva som er viktigst, god inntekt på mulig bekostning av barn eller hardere studietid med barn.

Er du forresten garantert jobb med kun en bachelor?

Ikke garantert jobb nei, men tenker meg at det blir lettere. Tar utdanning nå etter flere år som arbeidsledig (bedriften jeg jobbet i gikk konkurs, og det gjorde jammen de fleste konkurrenter også). Har svennebrev i et annet fag, men der er det umulig å få jobb nå for tiden. Jeg jobber som ekstrahjelp nå, så har teknisk sett noe, men jobbene som er relevante for mitt studiet mitt er som regel 100%. Er jeg skikkelig griseheldig så får jeg det, men 50% butikkmedarbeider holder for meg.

Men det er viktigere med barn for meg. Typen mener vi har god tid da, siden moren hans var 45 når hun fikk han. Vi har allerede stram økonomi, og det spiller nok også inn litt.

Skoledagene er fra 9 til 11, så det blir ikke mange lange dager. Lange nok, men burde være overkommelig. 75% møteplikt pr. fag. Kanskje noen gruppeoppgaver/skoleturer nå og da, men så langt har vi tatt hensyn til de med barn som skal kjøres hit og dit.

 

takk for svar alle sammen :).

Anonymkode: 3bb99...f12

[AnonymBruker]

7 timer siden, Jolene skrev:

Kommer an på om du tar det offentlig eller privat.

Det er ingen pekepinn ifht om man vil slite eller ikke, så det gir fort falsk trygghet. 

Anonymkode: 85201...7b2

[LittleBabyBlue]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke garantert jobb nei, men tenker meg at det blir lettere. Tar utdanning nå etter flere år som arbeidsledig (bedriften jeg jobbet i gikk konkurs, og det gjorde jammen de fleste konkurrenter også). Har svennebrev i et annet fag, men der er det umulig å få jobb nå for tiden. Jeg jobber som ekstrahjelp nå, så har teknisk sett noe, men jobbene som er relevante for mitt studiet mitt er som regel 100%. Er jeg skikkelig griseheldig så får jeg det, men 50% butikkmedarbeider holder for meg.

Men det er viktigere med barn for meg. Typen mener vi har god tid da, siden moren hans var 45 når hun fikk han. Vi har allerede stram økonomi, og det spiller nok også inn litt.

Skoledagene er fra 9 til 11, så det blir ikke mange lange dager. Lange nok, men burde være overkommelig. 75% møteplikt pr. fag. Kanskje noen gruppeoppgaver/skoleturer nå og da, men så langt har vi tatt hensyn til de med barn som skal kjøres hit og dit.

 

takk for svar alle sammen :).

Anonymkode: 3bb99...f12

Har gått samme type studie, og det er ikke undervisningen som er hard, det er all egenlesningen man må gjøre utenom. Mellomfag for min del gikk ut på å finne mitt eget pensum, for siden å skrive en oppgave. Da holdt det ikke at man satt med kunnskap, man måtte vite eksakt hvor man hadde lest det og på hvilken side. Kan vel si det sånn at hjernen min er ikke like skarp når jeg er gravid. Mitt studei var også av typen hvor man måtte bruke ferier på å jobbe innen feltet så man kunne skape seg et navn og nettverk, ellers ble det nesten umulig å finne jobb. 

Fertilitet er et vanskelig tema. Man har aldri en garanti for utløpsdato. Siste forskning jeg husker på tema var et skarpt fall i kvinners fertilitet ved ca 30. Nå har jeg sliti med det selv, og spørsmålet som alltid gikk igjen var "har du vært gravid før?". At vi hadde prøvd noen år uten hell, samt at jeg aldri hadde hatt et "uhell" var tegn på at noe var galt. 

Det er mye som må veies fram og tilbake, men man må bare ta et valg man kan leve med videre. Lykke til 

[Jolene]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen pekepinn ifht om man vil slite eller ikke, så det gir fort falsk trygghet. 

Anonymkode: 85201...7b2

Nei, men det gir en viss indikasjon på hvor mange fruktbare år man har igjen.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Jolene skrev:

Nei, men det gir en viss indikasjon på hvor mange fruktbare år man har igjen.

Jeg tror ikke det går ann når du gjør det så tidlig som 30, med mindre man er i tidlig overgangsalder, som er relativt uvanlig. Men en ville jo oppdage om man har noen tilstander som kan gjøre det vanskelig å få barn uansett alder da. Så dumt er det jo ikke. Men tror testene du tenker på er mer relevante når man er rundt 35? Da kan man se på en del verdier om de er i ferd med å gå ned alt, eller fremdeles er normale. Ved 30 er de stort sett helt ok, selv om det kan være ting som tette eggstokker og alt sånt som kan gjøre at en har det en del travlerer enn man tror likevel..

Anonymkode: 3aafc...374

[Jolene]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det går ann når du gjør det så tidlig som 30, med mindre man er i tidlig overgangsalder, som er relativt uvanlig. Men en ville jo oppdage om man har noen tilstander som kan gjøre det vanskelig å få barn uansett alder da. Så dumt er det jo ikke. Men tror testene du tenker på er mer relevante når man er rundt 35? Da kan man se på en del verdier om de er i ferd med å gå ned alt, eller fremdeles er normale. Ved 30 er de stort sett helt ok, selv om det kan være ting som tette eggstokker og alt sånt som kan gjøre at en har det en del travlerer enn man tror likevel..

Anonymkode: 3aafc...374

Muligens, men har lest at det er mulig å få utført før fylte 35. Det er det jeg tar utgangspunkt i. Som sagt, tenker jeg å gjennomføre en slik grundig test når jeg blir 30 for å finne ut om jeg må ta stilling til barn/ikke barn bare fordi jeg er 30.

[Gjest Jessica]

Hvorfor kan du ikke være gravid som student og har barnet hjemme det første året? Så har du plutselig blitt ferdig med det mest kritiske barnehage året når du får jobb ? Det funket for meg 😉 Fikk barn i studietiden og kunne legge opp dagen slik jeg ville. 

[AnonymBruker]

På 15.1.2017 den 11.18, LittleBabyBlue skrev:

Har gått samme type studie, og det er ikke undervisningen som er hard, det er all egenlesningen man må gjøre utenom. Mellomfag for min del gikk ut på å finne mitt eget pensum, for siden å skrive en oppgave. Da holdt det ikke at man satt med kunnskap, man måtte vite eksakt hvor man hadde lest det og på hvilken side. Kan vel si det sånn at hjernen min er ikke like skarp når jeg er gravid. Mitt studei var også av typen hvor man måtte bruke ferier på å jobbe innen feltet så man kunne skape seg et navn og nettverk, ellers ble det nesten umulig å finne jobb. 

Fertilitet er et vanskelig tema. Man har aldri en garanti for utløpsdato. Siste forskning jeg husker på tema var et skarpt fall i kvinners fertilitet ved ca 30. Nå har jeg sliti med det selv, og spørsmålet som alltid gikk igjen var "har du vært gravid før?". At vi hadde prøvd noen år uten hell, samt at jeg aldri hadde hatt et "uhell" var tegn på at noe var galt. 

Det er mye som må veies fram og tilbake, men man må bare ta et valg man kan leve med videre. Lykke til 

Har gått et semester allerede, så jeg kjenner til dette med egenstudier, ja :p. Det er ikke så voldsomt tungt materiale akkurat (foreløpig), også APA standarden går greit. Gruppeoppgavene er det som er mest utfordrende, tidsmessig.

14 timer siden, Jessica skrev:

Hvorfor kan du ikke være gravid som student og har barnet hjemme det første året? Så har du plutselig blitt ferdig med det mest kritiske barnehage året når du får jobb ? Det funket for meg 😉 Fikk barn i studietiden og kunne legge opp dagen slik jeg ville. 

Måtte du ta permisjon? Jeg får ikke byttet om på timene og tilpasset noe særlig da lærerene stort sett jobber med eksperimenter og forsøk ved siden av studiene. Det er ei i klassen som har fått delt opp studieforløpet slik at hun bare har hatt halve dager (over lengere tid) da. Det kunne jo gått.

Føler det blir litt rart å spørre "uten grunn" eller (langt) på forskudd om slike ting til rådgivere (eller rektor, som blir samme person i mitt tilfelle). Kan si det er ei venninne som lurer. Kan jo også ta permisjon og hoppe av skolen og utdanningen også, men ideelt så vil jeg komme i mål der og om ikke altfor lenge.

Anonymkode: 3bb99...f12