Ettårsdagen til tantebarnet mitt...

[AnonymBruker]

Det er snart ettårsdagen til tantebarnet mitt, noe jeg har veldig lyst til å være med på. Jeg er veldig glad i denne lille ungen og hadde gledet meg til å overrekke gaven selv (for foreldrene sin del iallefall). Men jeg lurer på om det er noe det forventes at man aller helst SKAL være med på, sånn som barnedåp eller konfirmasjon. Eller om det egentlig ikke er noe formelle "krav" til slikt? Er jeg en dårlig tante om jeg ikke er tilstede på ettårsdagen? Jeg bor nemlig i en annen by, dvs at jeg må bestille en flyreise tur/retur for å få med meg dette, og har igrunn sånn passe dårlig økonomi. 

Hva synes dere? 

Anonymkode: b8145...346

[AnonymBruker]

Nei jeg synes ikke det. Bursdag er ikke samme som konfirmasjon.  Barnet er såpass lite at feiringen er mest for foreldrenes skyld.  

Anonymkode: b5caa...461

[AnonymBruker]

Aldri hørt om noen som har tatt fly for å dra i en 1-årsdag.

Anonymkode: ed07c...817

[Gjest Margit Spat]

En ettårsdag er riktignok en slags begivenhet, men ikke i nærheten av å kunne sammenliknes med dåp eller konfirmasjon. Med dårlig økonomi og stor avstand kan det på ingen måte forventes at du kommer. Hadde avstanden vært en 1-1,5-timers reise med bil/buss/tog, så ville det vært noe annet, men når du faktisk må fly for å komme på besøk, så er det "lov" å utebli. 

[Minlillesky]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er snart ettårsdagen til tantebarnet mitt, noe jeg har veldig lyst til å være med på. Jeg er veldig glad i denne lille ungen og hadde gledet meg til å overrekke gaven selv (for foreldrene sin del iallefall). Men jeg lurer på om det er noe det forventes at man aller helst SKAL være med på, sånn som barnedåp eller konfirmasjon. Eller om det egentlig ikke er noe formelle "krav" til slikt? Er jeg en dårlig tante om jeg ikke er tilstede på ettårsdagen? Jeg bor nemlig i en annen by, dvs at jeg må bestille en flyreise tur/retur for å få med meg dette, og har igrunn sånn passe dårlig økonomi. 

Hva synes dere? 

Anonymkode: b8145...346

Ettårsdag er en milepæl på en måte, men de har nok full forståelse om du ikke kan komme. Du kan nevne for dem at du dessverre ikke har mulighet til å komme i bursdagen, men tar med kort og gave ved neste besøk? 

Jeg er også tante, og er veldig glad i tantebarnet. Du er ingen dårlig tante om du ikke er tilstede på ettårsdagen. En pakke med Duplo lego eller en god, myk bamse holder i gave til en på ett år liksom..  

[AnonymBruker]

Det er en veldig urimelig forventing isåfall  

Anonymkode: 40a4f...366

[AnonymBruker]

Syns ikke det er like viktig som dåp, konfirmasjon. Tenker ett årsdagen er kanskje den bursdagen som ikke er så farlig siden barnet skjønner jo ikke at tanta hans ikke kom.

Anonymkode: d585b...3b1

[AnonymBruker]

Jeg har en gang i mitt liv måtte melde forfall til et tantebarns bursdag, og det gjør jeg ikke igjen hvis jeg kan unngå det. (Kommer for øvrig aldri til å få barn selv, så dette er det nærmeste jeg kommer) er det enkelt og billig p fly, ala oslo-bergen så hadde jeg glatt gj ort det. Langt og dyrt ala alta-stavanger hadde jeg droppet.

Anonymkode: 023f2...5e9

[Arkana]

Vi bor en flytur unna våre tante/onkelbarn og har deltatt på kanskje en eller to av deres bursdager (de fleste er nå voksne) og tilsvarende har de tanter/onkler som bor en flytur unna heller ikke deltatt på mer enn et par av våres bursdager. Jeg hadde på ingen måte forventet at tanter og onkler deltar i bursdager når de bor såpass langt unna. Sånn ellers tenker jeg at ettårsdagen er den absolutt minst viktige bursdagen å delta på, barnet skjønner jo ingenting av det uansett.

[AnonymBruker]

Ettårsdagene her har gått uten spesiell baluba. De er altfor små til å glede seg eller forstå hva som skjer. Når størstemann i høst ble tre var det derimot stor stas, og han var veldig stolt og glad. Se heller om du kan komme når barna blir større og faktisk forstår det med bursdag:) 

Anonymkode: 2a02d...d9b

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene deres folkens  Da vet jeg at jeg ikke trenger å føle meg som en dårlig tante, om det skulle bli til at jeg ikke drar. 

Anonymkode: b8145...346

[AnonymBruker]

De viktigste årsdagene er vel kanskje 10,15 og 18... etter min mening ihvertfall   
Som flere sier så skjønner de ikke hva som skjer før de har blitt par år eldre uansett. Så lenge ikke foreldrene gjør noe big deal ut av de så skal det jo gå fint Så får du bare møte opp med gave når du skal dit neste gang eventuelt, eller sende den  

 

 

Anonymkode: 26209...e4b

[AnonymBruker]

Jeg reiste land og strand rundt da jeg var barnløs tante, men det er ikke å forvente. Jeg hadde veldig lyst til å delta, og prioriterte det. Nå som vi har barn selv har tanter og onkler flere barn hver, og det blir altfor dyrt å hive seg på flyet og dyrt og slitsomt å ta bilen i mange timer og legge inn en overnatting før hjemreisen. 

Anonymkode: a46de...93e

[AnonymBruker]

Bor selv halve landet unna mine tantebarn. Har vært til stede på noen bursdager, men slett ikke alle. Det må passe med jobb, blant annet. Til yngstejenta var jeg i ettårsdagen, men gikk dessverre glipp av toårsdagen. Jeg synes selvsagt det var litt trist, men alle (særlig foreldrene) hadde stor forståelse for det. De regnet ikke med at jeg kom egentlig, rett og slett på grunn av avstand. 

Anonymkode: 47ec8...e04