Kjære stemor.... jeg skulle ønske du kunne bry deg

[AnonymBruker]

Til deg 

Jeg kommer aldri til å si dette, verken til deg eller til pappa, men jeg trenger å få skrevet det, fordi jeg er sint og lei. Jeg er sint på deg og jeg er sint på pappa. Sint fordi du rev familien vår fra hverandre da du kom inn i livet til pappa. 

Selvsagt er det like mye hans feil, og hans valg, men jeg er likevel mest sint på deg. Ikke fordi pappa dro fra mamma, men for måten du behandler ham på. Han ser ikke at du snurrer ham rundt lillefingeren og at du snylter på pengene hans. Han ser ikke galskapen i at han betaler alt som er slik at du skal kunne etterlate noe til barna dine. Du tjener mer enn ham og vet du hva? Han har barn han også. Fire stykker… men såpass har vel ikke du fått med deg i løpet av deres 10 år sammen. Og hvorfor skulle det være noen arv igjen til oss, så lenge dine to barn får sin del? Dette driter nok du langt i. Hvorfor? Fordi du har null interesse av å bli kjent med verken meg eller søstrene mine. Du vil ha ham, men ikke resten av familien hans. Jeg skjønner ikke hvorfor han lar deg plukke og velge på den måten.

Det er sårt å se hvordan han har blitt en del av din familie og enda sårere at du ikke ønsker å være en del av hans. Vi barna var voksne alle sammen da dere møttes... også dine, så det burde ikke være noen forskjell. Kanskje skilsmissen ikke var like tøff for dine barn… siden de fikk en ny mann inn i familien som stiller opp i det uendelige. Jeg skulle ønske han var der like mye for meg.

Jeg er sint fordi du lurer faren min, sint fordi han er for blind til å se det, sint fordi jeg føler jeg ikke har like stor verdi for ham som din familie. 

Pappa var en veldig stor del av livet mitt, også etter at jeg ble voksen. Da han traff deg, opphørte både meg og søstrene mine å eksistere. Og jeg vet at det er mye takket være deg. Jeg skylder på deg fordi du er manipulerende og egoistisk. Pappa velger å ikke forstå. Jeg skulle ønske du en dag kunne se hva du gjør. Av og til lurer jeg på om du er i stand til å få dårlig samvittighet. Mest av alt skulle jeg ønske at pappa så det selv, men det gjør han ikke. 

Kjære stemor. Med dette ønsker jeg bare å si: Jeg er lei av å prøve å bli kjent med deg, lei av å se på hvordan du holder på, lei av å svelge stoltheten min og late som ingenting, lei av å trygle om å få være en del av min egen far sitt liv, lei av å invitere deg og bli avvist. Jeg gidder ikke mer. Hvis vi noensinne skal ha kontakt, så er det du som får ta det første skrittet for jeg er lei av å prøve å forstå, lei av å unnskylde både deg og ham. Kos dere i deres nye liv.

Jeg er stygt redd for at OM du en dag tar kontakt, vil jeg ta deg imot med åpne armer... men det er kun fordi du tilsynelatende gjør pappa lykkelig. Jeg håper inderlig det stemmer. For jeg er jævlig glad i pappaen min. Men akkurat som ting er nå, så håper jeg du sparker lilletåen din i en bordkant og får jævlig vondt.

Anonymkode: d7690...66f

[AnonymBruker]

Send dette til faren din, det er han som er rett adressat. Flott skrevet.

Anonymkode: 33bcb...6cb

[AnonymBruker]

Voks opp! 

Anonymkode: a9e8e...a79

[AnonymBruker]

Faren din er nok ikke et så dumt og hjelpeløst offer for en ond kvinnes manipulasjon som du portretterer. Han prioriterer, som milioner av menn har gjort før han og hun sitter på gullgruva som han setter mest pris på. 

Anonymkode: f7b91...b30

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

jævlig glad i

får jævlig vondt.

Anonymkode: d7690...66f

?

Anonymkode: a2bce...76a

[AnonymBruker]

Flott skrevet. Slikt burde alle skilte barn sagt høyt. Å bli skilt og få ny steperson i livet er tøft og vondt. Dritt at så mange opplever det. 

Anonymkode: 2a13d...445

[AnonymBruker]

Ts, du må prøve å snakke med han om dette. Ikke fokuser på arv, men det at du savner han i livet ditt. ❤️

Anonymkode: f8d7c...757

[AnonymBruker]

Hvis de har holdt sammen i så mange år og i tillegg er "tilsynelatende" lykkelige, så er det nok noe annet enn din arv som har betydning. Syns du virker ufordragelig og selvopptatt som tenker mer på en mulig fremtidig arv enn din fars hverdagslykke. 

Anonymkode: 217db...e2c

[AnonymBruker]

Jeg synes det var leit å lese. Men misstenker at det ikke er så svart hvitt som du skisserer. Slem stemor, som bare er ute etter pengene til faren din. Og faren din blir fremstilt som helt tafatt og ser ikke hvor ond og slem hun er.

Jeg forstår jo at du er glad i faren din og at det derfor er stemor som får gjennomgå, men du er din fars ansvar og det er han du burde legge mest skyld på.

En sak har alltid to sider, Og jeg tenker alltid slik at hvis en mann tilbringer mange år av sitt liv, og til og med får barn med en kvinne så kan hun ikke være så ille altså. Hun gjør ham tydeligvis lykkelig, og kanskje er hun ikke så slem og ond som du vil ha det til. Men hva vet vel jeg. 
Bortsett fra at mange stemødre får mye ufortjent pes av sjalu unger der ute. Det er ikke lett å være hverken stemor eller skillesmissebarn med steforeldre.

Jeg har vært begge deler, som barn misslikte jeg veldig sterkt min steforelder, uansett hvor snill og god dette mennesket var tok jeg med meg et helt annet bilde langt inn i voksen alder av denne personen. Vel, jeg har sett og forstått mer etterhvert. At her var det jeg som hadde en litt feil innstillingen til ting.

Og jeg har vært stemor, det gikk veldig bra med et av barna, men ikke med det andre. Så spør du min ene vakre stedatter har hun mye fint å si om meg, men spør du min andre like vakre stedatter får du nok et annet svar.

Hvorfor dro du opp penger forresten? Det er jo naturlig at far må bruke penger på sin samboer/kone og sine barn han har boende hos seg.

Anonymkode: 78dbe...f81

[brownbrown]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faren din er nok ikke et så dumt og hjelpeløst offer for en ond kvinnes manipulasjon som du portretterer. Han prioriterer, som milioner av menn har gjort før han og hun sitter på gullgruva som han setter mest pris på. 

Anonymkode: f7b91...b30

det vet du ikke om noen menn og kvinner er kjempeflink til [ manipulere andre. du har sikekrt ikke opplevd det. s[ da b;r du heler ikke snakke >(

[AnonymBruker]

Ah, du er ikke opptatt av at din far skal ha det bra, du er sur fordi det nlir mindre arv til deg! Voks opp du griske kjerring, la din far få leve som han vil, og tjen dine egne penger.

Anonymkode: a16af...06b

[Gjest Tutte]

På Friday, January 13, 2017 den 18.52, AnonymBruker skrev:

Til deg 

Jeg kommer aldri til å si dette, verken til deg eller til pappa, men jeg trenger å få skrevet det, fordi jeg er sint og lei. Jeg er sint på deg og jeg er sint på pappa. Sint fordi du rev familien vår fra hverandre da du kom inn i livet til pappa. 

Selvsagt er det like mye hans feil, og hans valg, men jeg er likevel mest sint på deg. Ikke fordi pappa dro fra mamma, men for måten du behandler ham på. Han ser ikke at du snurrer ham rundt lillefingeren og at du snylter på pengene hans. Han ser ikke galskapen i at han betaler alt som er slik at du skal kunne etterlate noe til barna dine. Du tjener mer enn ham og vet du hva? Han har barn han også. Fire stykker… men såpass har vel ikke du fått med deg i løpet av deres 10 år sammen. Og hvorfor skulle det være noen arv igjen til oss, så lenge dine to barn får sin del? Dette driter nok du langt i. Hvorfor? Fordi du har null interesse av å bli kjent med verken meg eller søstrene mine. Du vil ha ham, men ikke resten av familien hans. Jeg skjønner ikke hvorfor han lar deg plukke og velge på den måten.

Det er sårt å se hvordan han har blitt en del av din familie og enda sårere at du ikke ønsker å være en del av hans. Vi barna var voksne alle sammen da dere møttes... også dine, så det burde ikke være noen forskjell. Kanskje skilsmissen ikke var like tøff for dine barn… siden de fikk en ny mann inn i familien som stiller opp i det uendelige. Jeg skulle ønske han var der like mye for meg.

Jeg er sint fordi du lurer faren min, sint fordi han er for blind til å se det, sint fordi jeg føler jeg ikke har like stor verdi for ham som din familie. 

Pappa var en veldig stor del av livet mitt, også etter at jeg ble voksen. Da han traff deg, opphørte både meg og søstrene mine å eksistere. Og jeg vet at det er mye takket være deg. Jeg skylder på deg fordi du er manipulerende og egoistisk. Pappa velger å ikke forstå. Jeg skulle ønske du en dag kunne se hva du gjør. Av og til lurer jeg på om du er i stand til å få dårlig samvittighet. Mest av alt skulle jeg ønske at pappa så det selv, men det gjør han ikke. 

Kjære stemor. Med dette ønsker jeg bare å si: Jeg er lei av å prøve å bli kjent med deg, lei av å se på hvordan du holder på, lei av å svelge stoltheten min og late som ingenting, lei av å trygle om å få være en del av min egen far sitt liv, lei av å invitere deg og bli avvist. Jeg gidder ikke mer. Hvis vi noensinne skal ha kontakt, så er det du som får ta det første skrittet for jeg er lei av å prøve å forstå, lei av å unnskylde både deg og ham. Kos dere i deres nye liv.

Jeg er stygt redd for at OM du en dag tar kontakt, vil jeg ta deg imot med åpne armer... men det er kun fordi du tilsynelatende gjør pappa lykkelig. Jeg håper inderlig det stemmer. For jeg er jævlig glad i pappaen min. Men akkurat som ting er nå, så håper jeg du sparker lilletåen din i en bordkant og får jævlig vondt.

Anonymkode: d7690...66f

Her er det nok pappaen din som er det største problemet som godtar hvordan hun holder på, dessverre. Har du pratet med han om hvordan du føler det?

Endret 15. januar 2017 av Tutte

[AnonymBruker]

Beklager ts, men det jeg leser ut av innlegget ditt er at du ikke liker din stemor pga at faren din bruker penger på henne og hennes barn. Hvorfor blande inn arv i dette? 

Anonymkode: 87577...a20

[AnonymBruker]

På 13.1.2017 den 18.52, AnonymBruker skrev:

Til deg 

Jeg kommer aldri til å si dette, verken til deg eller til pappa, men jeg trenger å få skrevet det, fordi jeg er sint og lei. Jeg er sint på deg og jeg er sint på pappa. Sint fordi du rev familien vår fra hverandre da du kom inn i livet til pappa. 

Selvsagt er det like mye hans feil, og hans valg, men jeg er likevel mest sint på deg. Ikke fordi pappa dro fra mamma, men for måten du behandler ham på. Han ser ikke at du snurrer ham rundt lillefingeren og at du snylter på pengene hans. Han ser ikke galskapen i at han betaler alt som er slik at du skal kunne etterlate noe til barna dine. Du tjener mer enn ham og vet du hva? Han har barn han også. Fire stykker… men såpass har vel ikke du fått med deg i løpet av deres 10 år sammen. Og hvorfor skulle det være noen arv igjen til oss, så lenge dine to barn får sin del? Dette driter nok du langt i. Hvorfor? Fordi du har null interesse av å bli kjent med verken meg eller søstrene mine. Du vil ha ham, men ikke resten av familien hans. Jeg skjønner ikke hvorfor han lar deg plukke og velge på den måten.

Det er sårt å se hvordan han har blitt en del av din familie og enda sårere at du ikke ønsker å være en del av hans. Vi barna var voksne alle sammen da dere møttes... også dine, så det burde ikke være noen forskjell. Kanskje skilsmissen ikke var like tøff for dine barn… siden de fikk en ny mann inn i familien som stiller opp i det uendelige. Jeg skulle ønske han var der like mye for meg.

Jeg er sint fordi du lurer faren min, sint fordi han er for blind til å se det, sint fordi jeg føler jeg ikke har like stor verdi for ham som din familie. 

Pappa var en veldig stor del av livet mitt, også etter at jeg ble voksen. Da han traff deg, opphørte både meg og søstrene mine å eksistere. Og jeg vet at det er mye takket være deg. Jeg skylder på deg fordi du er manipulerende og egoistisk. Pappa velger å ikke forstå. Jeg skulle ønske du en dag kunne se hva du gjør. Av og til lurer jeg på om du er i stand til å få dårlig samvittighet. Mest av alt skulle jeg ønske at pappa så det selv, men det gjør han ikke. 

Kjære stemor. Med dette ønsker jeg bare å si: Jeg er lei av å prøve å bli kjent med deg, lei av å se på hvordan du holder på, lei av å svelge stoltheten min og late som ingenting, lei av å trygle om å få være en del av min egen far sitt liv, lei av å invitere deg og bli avvist. Jeg gidder ikke mer. Hvis vi noensinne skal ha kontakt, så er det du som får ta det første skrittet for jeg er lei av å prøve å forstå, lei av å unnskylde både deg og ham. Kos dere i deres nye liv.

Jeg er stygt redd for at OM du en dag tar kontakt, vil jeg ta deg imot med åpne armer... men det er kun fordi du tilsynelatende gjør pappa lykkelig. Jeg håper inderlig det stemmer. For jeg er jævlig glad i pappaen min. Men akkurat som ting er nå, så håper jeg du sparker lilletåen din i en bordkant og får jævlig vondt.

Anonymkode: d7690...66f

Du har lite konkret å komme med annet enn at du ikke liker din stemor fordi hun snylter på faren din så det ikke blir noen arv igjen til deg.
Jeg tror dette med penger er grunnen til svarene du har fått. Det er nå en gang slik at andres penger, selv dine foreldre sine er deres penger og ikke arvingene sine. Han kan fint bruke penger på hvem han vil, det er hans penger.
Og vet du hva? Dette kan nesten alle si som har en ny familie å bruke penger på. Skal man ikke bruke penger på andre enn egne barn må man nesten være singel resten av livet og spare pengene.

Du skriver om galskap fordi han bruker penger på samboeren så hun har noen arv og gi sine egne barn. Er det virkelig så svart hvitt? Sparer hun virkelig alle pengene sine? Eller bruker hun også sine penger på hjemmet de har bygd opp?

Vel, her tjener jeg mye mindre enn mannen min, han har barn fra før. Og han betaler langt mer enn meg på felles utgifter å hus og hjem. Er jeg en snylter som triller ham rundt lillefingeren så han skal bruke alle pengene sine på meg, så jeg kan etterlate meg arv til mine barn? Jeg har ikke en gang tenkt tanken. Og jeg håper virkelig ikke mine stebarn tenker slik om meg. Jeg synes det er spekulativt av deg å tro at det er slik din stemor tenker, og da er i såfall alle som etablerer seg på nytt snyltere.

Og antagelig merker din stemor hvor dårlig du tenker om henne, tro ikke noe annet. Selv ord som ikke blir uttalt blir oppfattet. Kanskje er det ikke noe rart at hun er reservert når det kommer til deg, når du har så lave tanker om henne som menneske.
Og du og andre som er stemorhatere, hvorfor klarer dere ikke å se at far er lykkelig? ( jeg snakker ikke om små barn her, men om voksne barn) Hvorfor klarer dere ikke å unne far den lykken? Det er hans valg, hvis han elsker den nye partneren sin, og din far høres veldig snill ut, så la ham ta sine egne valg.

Hva har hun egentlig gjort, bortsett fra at du mener hun manipulerer ham til å gi henne pengene hans, som du igjen ser på som dine?
Jeg blir litt oppgitt, din far er snill mot hennes barn, det blir feil også. Man kan ikke vinne når det kommer til mine og dine barn. Uansett så blir det feil for noen. 
Hadde han ikke vært inkluderende, så hadde han vært en dårlig stefar, sikkert slem og ond også. Men, nå er han en snill en, da er han slem mot egne barn og fratar dem arv og oppmerksomhet. Du er ikke alene om å tenke slik, men dette viser bare at det nesten er umulig å få dette til å bli bra for alle.
Er du helt sikker på at du ikke er en stor grunn til å forholdene er som de er? Er virkelig stemor så ille? Er faren din så tafatt og håpløs som du fremstiller ham?
Kanskje du skal tenke over om du kan forandre innstillingen her og glede deg over at faren din har det bra?

Anonymkode: 78dbe...f81