Venninne som har det vanskelig og jeg blir psykisk sliten

[AnonymBruker]

Ja, som overskriften sier. Jeg har en venninne som har det vanskelig for tiden. brudd med sin samboer, og sliter generelt også med andre ting. 
Jeg er utrolig glad i henne, men kjenner jeg rett og slett blir psyksik sliten av henne. Jeg sliter med moderat depresjon ifra før og kjenne jeg bare detter ned når jeg er med henne. Jeg bryr meg alt for mye, og tenker alle de værste og bekymrende tanker om venninnen min. rett og slett  redd for at det skal skje noe med henne. Men nå knekker jeg selv snart sammen. Hun bruker meg som en psykolog, uten å i det hele tatt høre på hva jeg har å si. Og nå sier kroppen og hodet mitt stopp. Er jeg egoistisk om jeg forteller henne at jeg ikke orker å møte henne? Er redd for at hun ikke vil forstå. hva tenker dere, og hva ville dere ha gjort? 

Anonymkode: 92e2b...c7c

[Mummikopp]

Enkelte ganger må man bare tenke på seg selv, tenker jeg. Jeg ville sagt at du selv sliter med depresjon og at du da blir veldig sliten når dere treffes og hun forteller mye om sine problemer osv, og at du er veldig glad i henne men at det blir for mye for deg, og foreslå at hun drar til psykolog (hvis hun ikke allerede gjør det). Hvis hun er en god venninne så kommer hun til å forstå deg. 

[Sillyline]

Får du noe hjelp for det du sliter med? Og får hun noe hjelp med det hun sliter med? Det du må huske på, er at hun og det som skjer med henne ikke er ditt ansvar. Det er utenfor din kontroll. Ta en liten pause fra henne, slik at du kan klare å distansere deg fra det. Jeg tenker at du ikke nødvendigvis må si at du ikke vil møte henne, men at det ikke passer da og da, så kan du heller foreslå en dato dere kan møtes (der det går litt tid imellom, så du får pusterom).

[AnonymBruker]

TS her. Jeg går selv til psykolog gjenvlig og har fått bedre kontroll selv på livet. selv men diagnosen som jeg har. Hun derimot får ikke profesjonell hjelp. Har nevnt dette til henne at det kanskje hadde vært best å søke hjelp, men dette vil hun ikke. Om jeg forteller henne at jeg ikke orker å møte henne. blir hun sur og lei seg. Sier til meg det er ingen som vil være med henne, ingen som liker henne osv. Så jeg føler at jeg MÅ møte henne. syns dette er veldig vanskelig 

Anonymkode: 92e2b...c7c

[Mummikopp]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg går selv til psykolog gjenvlig og har fått bedre kontroll selv på livet. selv men diagnosen som jeg har. Hun derimot får ikke profesjonell hjelp. Har nevnt dette til henne at det kanskje hadde vært best å søke hjelp, men dette vil hun ikke. Om jeg forteller henne at jeg ikke orker å møte henne. blir hun sur og lei seg. Sier til meg det er ingen som vil være med henne, ingen som liker henne osv. Så jeg føler at jeg MÅ møte henne. syns dette er veldig vanskelig 

Anonymkode: 92e2b...c7c

Hun må dra til psykolog og få hjelp der, det er det som kommer til å hjelpe henne i det lange løp. Det er dårlig gjort av henne å legge alt dette ansvaret på deg, synes jeg.

[AnonymBruker]

Syns du høres egoistisk ut.. Selv sliter jeg med alvorlig depresjon, jeg går til psykolog og tar ikke noen antidepressive eller lignende, men syns det hjelper "nok" å snakke med psykologen. Da kan jeg snakke om ting som er vanskelig for meg, hvordan jeg har hatt det i det siste osv. 

Men ja, du nevner at venninnen din har hatt et samlivsbrudd, det hadde jeg selv i sommer - det er ikke lett, har du hatt det ts? Hvis hun ser på deg som en nær venninne, så er det ikke rart at hun ønsker å snakke med deg om bruddet? Jeg har hatt en venninne som ikke har opplevd samlivsbrudd, og hun virket glad da jeg var langt nede og opplevde samlivsbruddet, for da følte hun at jeg kom til å ha mer tid til henne osv. Hun støttet meg ikke overhodet, og jeg orket ikke snakke med henne om bruddet engang pga. oppførselen hennes, sa jeg at jeg var trist noen dager rett etter bruddet hadde skjedd, så tok hun ikke noe hensyn til dette.. 

Det er ikke så lett, og jeg syns du bør ta hensyn til deg selv men samtidig også ta hensyn til venninnen din Hvorfor orker du ikke møte henne? Syns du ikke at det hadde vært vondt om du var i hennes situasjon da? Ikke oppfør deg som en dårlig venn, plutselig er det ingen som stiller opp for deg den dagen du sliter... 

Anonymkode: c6d34...09e

[AnonymBruker]

Hei. ts her. Jeg går på anti deppresiva, vært innlagt mange ganger på dps osv. så nå har du litt av min sjukehistorie.
joda, har blitt dumpa, blitt seksueltmissbrukt pga min egen dumme forelskelse osv. Har nok levd livet litt jeg også, så vet hvordan det er å ha blitt dumpa. Jeg vet godt hvordan hun har det, Men det er ikke enkelt å være en god venninne når hun ikke hører hva jeg sier. Jeg er veldig flink til å lytte, hun kan prate så mye hun vil. Problemet mitt er da at jeg bryr meg for mye, så jeg rett og slett blir syk av det. Nok til at det går ut over jobb, venner og familie. og igjen da henne, for når ting sier stopp hos meg, sier alt stopp. og hverdagen slutter  fungere. 

Anonymkode: 92e2b...c7c

[Gjest supernova_87]

Du har absolutt lov til å ta vare på deg selv! Og det er ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for. Det er som du også sier selv at hvis du blir dårlig så går det utover alle, også henne etter hvert. 

Vi har venner og vi kan være utrolig glade i dem, men uansett hvor glade vi er i dem så er ikke deres liv vårt ansvar til syvende og sist. Jeg synes du virker som en god venninne som går langt for å prøve å hjelpe henne, men det er en forskjell på å være en støtte og å løse andres problemer. Man kan være en støtte, men man kan ikke ta ansvar for andres liv, og det virker som det er det hun forventer. Når hun åpenbart trenger en profesjonell samtalepartner men heller bruker deg selv om du sier fra at du blir sliten av det så viser hun ikke deg samme godhet som du viser henne. Respekt og velvilje skal gå begge veier! 

Jeg ville tatt en ærlig prat med henne, fortell henne hvordan dette sliter deg ut, og at du så gjerne vil være der for henne, men at du ikke kan være en søppelbøtte for alt det vonde i hennes liv. Hva med å foreslå at dere gjør gøye ting sammen, og korter ned litt på pratinga? Det er helt forståelig at hun trenger å prate det er ikke det, men hvis mengden og karakteren på disse samtalene gjør deg depressiv så synes jeg ikke hun kan forvente det. 

Ta vare på deg selv. Bare sånn kan du være et godt medmenneske og en god venn.  

[Gjest NotNaomi]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. ts her. Jeg går på anti deppresiva, vært innlagt mange ganger på dps osv. så nå har du litt av min sjukehistorie.
joda, har blitt dumpa, blitt seksueltmissbrukt pga min egen dumme forelskelse osv. Har nok levd livet litt jeg også, så vet hvordan det er å ha blitt dumpa. Jeg vet godt hvordan hun har det, Men det er ikke enkelt å være en god venninne når hun ikke hører hva jeg sier. Jeg er veldig flink til å lytte, hun kan prate så mye hun vil. Problemet mitt er da at jeg bryr meg for mye, så jeg rett og slett blir syk av det. Nok til at det går ut over jobb, venner og familie. og igjen da henne, for når ting sier stopp hos meg, sier alt stopp. og hverdagen slutter  fungere. 

Anonymkode: 92e2b...c7c

Du har selvinnsikt,og vet hva problemet ditt er. Spør deg selv hvorfor du skal bry deg mindre om deg selv enn andre. Hvis du gjør det hele tiden,så betyr det jo at du ser på deg selv som mindre verdt enn dem,og det er du jo selvfølgelig ikke. Samtidig er det for noen hjelp til selvhjelp å være noe for andre,men det er grenser for hvor mye en kan være i forskjellige situasjoner! Kan du prøve å si at det er lurt om dere snakker litt om andre ting også,at det ikke er bare ok å snakke om det vanskelige fordi hverken hun eller du kommer opp på den måten. Så kan hun heller snakke om det i kortere perioder. Si at du vil ha det litt allright,og at hun også må prøve på det. Angående det at hun ikke hører på deg kan du ta opp. Si det på en ok måte,uten å klandre. Da når en helst fram  Ta vare på deg selv. Ingen andre kan det nemlig.

[A-nonym]

Forstår problemstillingen din veldig godt. 

Jeg har også venninner som i perioder krever mer enn jeg har å gi. Da distanserer jeg meg en periode, evt. sier at akkurat nå har jeg litt mye på jobb (eller annet) og kjenner at jeg har behov for å slappe av og ta litt vare på meg selv. De forstår det og jeg føler ikke at vennskapet blir ødelagt av noen pauser eller at jeg svikter de. 

I sikkerhetsrutinene på fly blir vi bedt om å alltid ta på egen oksygenmaske først. Årsaken til dette er at hvis du svimer av pga oksygenmangel kan du heller ikke hjelpe andre. 
Høres ut som du trenger å ta vare på deg selv nå. Hun tjener ikke på at du "går under". Du kan hjelpe venninnen din når du har energi og motivasjon til det igjen. 

[AnonymBruker]

Slik jeg tenker, så har du noen muligheter her:

-Du kan jobbe med hvordan du tenker og reagerer når venninnen din forteller. Det virker som du bekymrer deg veldig for henne og nærmest tar ansvar for henne. Klarer du å jobbe med deg selv  når det gjelder det? Altså, la henne fortelle, men ikke la tankekverna gå løpsk. Tenk for deg selv at venninna di har det vondt, men hun er voksen. Hun klarer seg. Det gjør henne godt å få snakket, hun ønsker slik jeg forstår det ikke å gå til psykolog. Jeg tenker at du kanskje er veldig empatisk og dermed går dette så veldig inn på deg. Da kan du enten jobbe med å skape en viss avstand mellom det hun forteller og hvor dypt det går inn på deg og hvordan du fungerer  i hverdagen.

-Du kan møte henne, men si at du vil prate om noe annet. At du forstår at hun har det vondt, men nå er det for mye for deg. Ser for meg at det kan være godt å gå ut og gjøre noe konkret, -gå tur, lage noe sammen, gå på kino, klatre.. Ser for meg at verste scebario må være å møtes for te hvor dere bare sitter i ro. Da kommer gjerne de tunge tankene og du blir på en måte stuck med å sitte og  være lytter.

-Vil anbefale deg å skrive ned eller på en eller annen måte få ut, ristet løs (fysisk) det venninnen din forteller. Det kan være tungt å bære, og det trenger ikke være slik. Du hjelper verken henne eller deg selv når du bekymrer deg, så finn en metode for å la bekymringene gå. Skjønner at det ikke er barebare siden du tross alt sliter selv, men tenker at det kan være noe som er nyttig å jobbe med-uansett.

-Så til slutt, hvis alt annet feiler og du merker at dette går ikke, så si det til venninnen din. Det trenger ikke å være hardt og brutalt og at dere aldri mer skal møtes, men rett og slett at du trenger tid til å ta vare på deg selv. Det er ikke egoistisk, -det er å ta vare på deg selv. Og det fortjener du.

Anonymkode: 89c89...d74

[miihita]

. 

 

Endret 15. januar 2017 av miihita

[AnonymBruker]

På ‎12‎.‎01‎.‎2017 den 22.03, AnonymBruker skrev:

Syns du høres egoistisk ut.. Selv sliter jeg med alvorlig depresjon, jeg går til psykolog og tar ikke noen antidepressive eller lignende, men syns det hjelper "nok" å snakke med psykologen. Da kan jeg snakke om ting som er vanskelig for meg, hvordan jeg har hatt det i det siste osv. 

Men ja, du nevner at venninnen din har hatt et samlivsbrudd, det hadde jeg selv i sommer - det er ikke lett, har du hatt det ts? Hvis hun ser på deg som en nær venninne, så er det ikke rart at hun ønsker å snakke med deg om bruddet? Jeg har hatt en venninne som ikke har opplevd samlivsbrudd, og hun virket glad da jeg var langt nede og opplevde samlivsbruddet, for da følte hun at jeg kom til å ha mer tid til henne osv. Hun støttet meg ikke overhodet, og jeg orket ikke snakke med henne om bruddet engang pga. oppførselen hennes, sa jeg at jeg var trist noen dager rett etter bruddet hadde skjedd, så tok hun ikke noe hensyn til dette.. 

Det er ikke så lett, og jeg syns du bør ta hensyn til deg selv men samtidig også ta hensyn til venninnen din Hvorfor orker du ikke møte henne? Syns du ikke at det hadde vært vondt om du var i hennes situasjon da? Ikke oppfør deg som en dårlig venn, plutselig er det ingen som stiller opp for deg den dagen du sliter... 

Anonymkode: c6d34...09e

Et vennskap skal gå begge veier. TS sier at hun selv lider av depresjon og går til psykolog, venninnen derimot nekter å oppsøke psykolog. Finner det helt urimelig at denne venninnen skal bruke TS som ubetalt psykolog når TS ikke har krefter til dette, og føler at det drar energien ut av henne.

Anonymkode: f9b4c...5f9

[Gjest O.G.]

Men Ts, du kan jo ta en spansk en og si at psykologen din har fortalt deg at du må ta vare på deg selv og kun fokusere på dine egne problemer og hvordan du skal håndtere dem for tiden, så derfor kan du desverre ikke lytte til hennes og så beklage skikkelig.