vennskap

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt en del på dette i det siste. Jeg har  lenge hatt vansker med å komme i kontakt med andre mennesker. Jeg tror det er litt pga oppveksten, litt pga at jeg har trekk av autisme. Jeg føler at jeg ofte ikke vet hvordan jeg skal ta kontakt med andre mennesker, eller gå frem. Noen ansatte i denne boligen der jeg bor mener at jeg vil ha vanskeligheter med å få venner som er mer 'normalt' fungerende. Noe jeg er enig i, men jeg tror ikke det er fullstendig umulig. Bl a fordi jeg har den opplevelsen av at det ikke synes veldig blant folk jeg møter på ute. Jeg har vel det man kan kalle et 'usynlig handikapp'. Jeg vil kanskje ikke gå så langt som å påstå at jeg har en psykisk utviklingshemning, men definitivt er det en del områder der jeg ikke fungerer helt 'normalt'. Jeg opplever at det å snakke med noen av de ansatte om dette kan være vanskelig, fordi noen fremstår som litt 'firkanta', og gjerne overkjører deg litt. Jeg har nemlig ikke alltid opplevd at jeg har slitt med det å ha kontakt med mennesker, bl a pga tilbakemeldinger jeg fikk fra de som jobbet med meg i ungdomsårene. Men synes det er vanskelig å komme i kontakt med andre om jeg går for fort frem, for sakte frem, eller hvordan jeg tar kontakt. Spesielt kjent veldig på det i voksen alder. Vil ikke at folk skal føle at man trenger seg på, heller. Så er jeg også åpen for at jeg kan bli avvist ift funksjonsevne, av mer 'normalt'- fungerende, men vil ikke la være med det første, heller. Jeg er gjerne åpen for litt 'blanding' iom at jeg havner mellom 'to stoler'. Er det noen som har lignende erfaringer? 

Anonymkode: 42aca...b2f