AnonymBruker Skrevet 11. januar 2017 #1 Skrevet 11. januar 2017 Litt omvendt problemstilling... Jeg har vært gift i 10 år, er i begynnelsen av 30-årene, og har siste måneden fått følelser for en annen. Han er singel, og har følelser for meg også. Vi har aldri vært fysiske, og bare skrevet antydende seksuelt, men stort sett bare pratet om vanlige, ufarlige ting, men med mye spenning i luften. Nå i helgen valgt vi å kutte kontakten fordi jeg er gift og det ikke ble rett overfor mannen min. Men jeg har faktisk kjærlighetssorg... Savner "den andre" veldig, og får abstinenser av å ikke vite hvordan han har det osv. (Har ham ikke i sosiale medier eller noe). Jeg føler jeg har noe ugjort på en måte, selv om jeg ikke vil vekk fra mann og barn. Tar meg i å tenke "hva om..." og dagdrømmer om den andre. Vil jeg komme over dette..? Hilsen fortvilt Anonymkode: d1f64...3ec
Gjest Sorbus Skrevet 11. januar 2017 #2 Skrevet 11. januar 2017 Du kommer IKKE til å angre på avgjørelsen din! Kjærlighetssorg går over, mann og barn er for evig
pika Skrevet 11. januar 2017 #3 Skrevet 11. januar 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Litt omvendt problemstilling... Jeg har vært gift i 10 år, er i begynnelsen av 30-årene, og har siste måneden fått følelser for en annen. Han er singel, og har følelser for meg også. Vi har aldri vært fysiske, og bare skrevet antydende seksuelt, men stort sett bare pratet om vanlige, ufarlige ting, men med mye spenning i luften. Nå i helgen valgt vi å kutte kontakten fordi jeg er gift og det ikke ble rett overfor mannen min. Men jeg har faktisk kjærlighetssorg... Savner "den andre" veldig, og får abstinenser av å ikke vite hvordan han har det osv. (Har ham ikke i sosiale medier eller noe). Jeg føler jeg har noe ugjort på en måte, selv om jeg ikke vil vekk fra mann og barn. Tar meg i å tenke "hva om..." og dagdrømmer om den andre. Vil jeg komme over dette..? Hilsen fortvilt Anonymkode: d1f64...3ec 4
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2017 #4 Skrevet 11. januar 2017 Her bør du i første omgang stå ved beslutningen om å kutte ut dette før det går for langt! Prøv så godt du kan å gjøre det "riktig". Gi deg selv god tid, slik at hvis du bestemmer deg for å gå, så er det for din egen del, og ikke fordi du har møtt noen andre. Men du bør gi klare meldinger til han du har møtt, slik at han ikke får falske forhåpninger og går på gress Velger du mannen din, er alt topp. Velger du å gå, så er det en bonus hvis han nye venter på deg, så kan dere evt. finne ut av ting da Du bør også ta en samtale med mannen din om at du føler ting mangler, eller at du har mistet piffen etc, og at du ønsker et ærlig forsøk på å finne ut av dette - gjerne det neste året Vær ærlig meg ham om at du er i tvil, men du trenger gjerne ikke si at det har gått så langt at du har begynt å bli betatt av andre. Anonymkode: bfb13...5bc 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2017 #7 Skrevet 12. januar 2017 Jeg var mye plaget med små-forelskelser tidligere i forholdet vårt. De var intense,men gikk like fort over igjen. Har aldri angret på at jeg ikke gjorde noe med det. Anonymkode: ed048...215 2
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2017 #8 Skrevet 13. januar 2017 Nei. Jeg er derimot veldig glad for at jeg kuttet alle bånd før det ble fristende å la "forelskelsen" gå over i noe mer. Det var tøft å gi slipp akkurat da, men jeg er sjeleglad for det i ettertid. Valgte å heller jobbe med det forholdet jeg var i. Det beste valget jeg har gjort, selv om dette forholdet likevel røk 8 år senere. Anonymkode: 7ff62...324 2
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2017 #9 Skrevet 13. januar 2017 Haha! Aldri. Når jeg i ettertid ser tilbake på de jeg hadde et crush på, er jeg jammen glad for at jeg holdt meg på matta. Anonymkode: 629fd...5bb 4
Sphere Skrevet 13. januar 2017 #10 Skrevet 13. januar 2017 Nei. Selv om kjæresten min den gang var utro mot meg, og hun som hadde hånda ned i buksa mi var usannsynlig fin, er jeg glad for at jeg fjernet den hånda og kom meg hjem. Det har noe med hvordan jeg ser på meg selv. Jeg har aldri vært utro. Det frister ikke. 3
Zouk Skrevet 13. januar 2017 #11 Skrevet 13. januar 2017 Har ikke opplevd det samme, men du kommer over dette hvis du kutter kontakten for godt. Kanskje det hjelper å tenke over hva du fikk fra ham som du ikke finner i ekteskapet ditt, og prøve å utvikle forholdet du har til din mann. Du skriver at du ikke vil vekk fra mann og barn, så da er det vel ingen kjempeproblemer på hjemmefronten? Jeg var i et forhold jeg avsluttet, min eks var ikke enig i beslutningen og kom med horrible beskyldninger blant annet om at jeg helt sikkert hadde vært utro /hadde funnet en ny. Stemte ikke, men en liten del av meg ønsket jeg hadde vært det akkurat da. Men, å ikke være utro er absolutt ikke noe å angre på. Det vet du også, du er bare rystet følelsesmessig akkurat nå. Du vil ikke være en slik person. 2
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2017 #12 Skrevet 14. januar 2017 Noen som har angret på å ikke være Svikefull ? Betyr det. Anonymkode: acbc8...81f
Gjest Snerpa Skrevet 15. januar 2017 #13 Skrevet 15. januar 2017 Ville aldri ha vært utro! Knip igjen beina, eller gjør det slutt først. Et slikt svik er LAVMÅL og verst tenkelige svik du kan gjøre mot din partner.
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2017 #14 Skrevet 15. januar 2017 På en måte, angret litt på at jeg sa nei til en som mer eller mindre var i et forhold (ikke helt avklart). Han var utrolig deilig, men han virket egentlig veldig glad i den dama han nesten var sammen med, men han følte seg ikke god nok (han var håndtverker og litt bad boy, hun var veldig ordentlig) og var sikker på å bli dumpa. Jeg backet ut, og ser nå de har fått det veldig fint, så er tross alt glad jeg lå unna. Angret bittelitt bare 😄 Anonymkode: 1af52...d63 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå