Livet og prøvingen

[AnonymBruker]

Sliten av planlegging. Ekstra sliten i dag da TR kom. Fikk forhåpninger da den var sen..Har prøvd over ett år. Jeg sier nei til ting der det blir alkopress og reiser etc når det er EL.  Noen råd for å få meg litt ovenpå? Er rett og slett i kjelleren nå..  

Anonymkode: 576de...8e6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sliten av planlegging. Ekstra sliten i dag da TR kom. Fikk forhåpninger da den var sen..Har prøvd over ett år. Jeg sier nei til ting der det blir alkopress og reiser etc når det er EL.  Noen råd for å få meg litt ovenpå? Er rett og slett i kjelleren nå..  

Anonymkode: 576de...8e6

Har du fått vært hos lege og sjekka at alt er ok?

Anonymkode: 80515...365

[AnonymBruker]

Hatt en SA for ikke lenge siden, stabile sykluser osv., men ikke utredet  noe mer.

Anonymkode: 576de...8e6

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg leve livet som før. Kos deg med vin, planlegg ferieturer, vær med venner å kos deg med kjæresten din uten å kun tenke på babylagingen. Vet det er vanskel

Anonymkode: a8733...9e1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg anbefaler deg leve livet som før. Kos deg med vin, planlegg ferieturer, vær med venner å kos deg med kjæresten din uten å kun tenke på babylagingen. Vet det er vanskel

Anonymkode: a8733...9e1

vanskelig, men jeg ble gravid etter nesten 1 års prøving med å gi litt opp og heller nyte livet. Eventuelt hadde jeg i tillegg tatt meg en tur til legen å bedt om henvining til utredning. Masse lykke til

Anonymkode: a8733...9e1

[Arkana]

Jeg syntes også det var veldig slitsomt. Det er vanskelig å unngå å fokusere på barn og det å bli gravid. Å si at man bare må lever livet som før er lettere sagt enn gjort. Ja det er lurt å ikke prøve å velte seg i triste tanker og det hjelper hvis man holder seg opptatt med ting, men dette er tross alt et høyt ønske og det er helt naturlig at man blir veldig fokusert på dette i prøvetiden, spesielt hvis det tar litt tid. Min trøst var at de aller fleste som ønsker seg barn heldigvis får barn, på en eller annen måte, og det kommer til å skje for deg også.

[AnonymBruker]

Å prøve å nyte livet mens man er prøver er veeldig vanskelig! Spessielt etter at det har gått en stund. Vi har prøvd i 1 år nå i januar... Og dette året har vær et laaangt år! For målet for året har vært å bli gravid, men det har enda ikke skjedd. Har en meget dårlig dag idag. Mye tanker, trist og lei. lurer på når det er vår tur.. Mine to nærmeste venniner har nettopp fått sin første. Har vært på nyfødt besøk hos de begge iløpet av en uke nå! Koselig og glad på dems vegne! Men må si det tar på! Når jeg drar derifra kjenner jeg på en tomhet, og er veldig lei meg.. kjenner det skal bli veldig tussig å være sammen med de to samtidig fremover nå.. Er de jeg har, da andre venner bor mye lengere unna.  så får ikke akkurat prøvingen på avstand heller. 

Anonymkode: 653df...2b6

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å prøve å nyte livet mens man er prøver er veeldig vanskelig! Spessielt etter at det har gått en stund. Vi har prøvd i 1 år nå i januar... Og dette året har vær et laaangt år! For målet for året har vært å bli gravid, men det har enda ikke skjedd. Har en meget dårlig dag idag. Mye tanker, trist og lei. lurer på når det er vår tur.. Mine to nærmeste venniner har nettopp fått sin første. Har vært på nyfødt besøk hos de begge iløpet av en uke nå! Koselig og glad på dems vegne! Men må si det tar på! Når jeg drar derifra kjenner jeg på en tomhet, og er veldig lei meg.. kjenner det skal bli veldig tussig å være sammen med de to samtidig fremover nå.. Er de jeg har, da andre venner bor mye lengere unna.  så får ikke akkurat prøvingen på avstand heller. 

Anonymkode: 653df...2b6

Det var jeg som skrev at man må prøve å nyte livet. Det tok som sagt nesten 1 år for oss og da el syklus hvor jeg hadde det MYE bedre uten de negative/vonde tankene. Jeg drakk alkohol etc å bare koste meg med min kjære og familien. Så derfor jeg ville dele min erfaring, selv om jeg vet det er enklere sagt enn gjort! 

Anonymkode: a8733...9e1

[AnonymBruker]

Jeg synes også at det er vanskelig. Sier nei til opplevelser/reiser jeg er usikker på om jeg vil være i form til hvis jeg er gravid og unngår å planlegge framover. I tillegg har jeg faktisk også vært gravid hele tre ganger siden i sommer og mistet alle gangene. Ergo har jeg vært helt nødt til å leve som gravid i store deler av perioden. Når jeg endelig blir gravid og beholder, kommer det vel til å føles som om jeg har vært gravid i to år eller noe sånt... 

Anonymkode: 5421a...d84

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Takk for ar dere deler. Sikkert lurt å prøve å tenke på andre ting, men det er heller ikke lett. Det hjelper litt å dele og "syte" litt her i alle fall. Har ikke så mange å snakke om dette med. Lykke til alle sammen <3

Anonymkode: 576de...8e6

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes også at det er vanskelig. Sier nei til opplevelser/reiser jeg er usikker på om jeg vil være i form til hvis jeg er gravid og unngår å planlegge framover. I tillegg har jeg faktisk også vært gravid hele tre ganger siden i sommer og mistet alle gangene. Ergo har jeg vært helt nødt til å leve som gravid i store deler av perioden. Når jeg endelig blir gravid og beholder, kommer det vel til å føles som om jeg har vært gravid i to år eller noe sånt... 

Anonymkode: 5421a...d84

Min historie minner mye om din. Har siden oktober i fjor vært gravid 2 ganger og mistet begge gangene.  Denne gangen har eggløsningen surret seg skikkelig til. Jeg kjenner bare en nedstemt, trist følelse. Føler jeg går rundt som en zoombie, og overalt rundt meg får folk barn lekende lett...

Det er tungt

Anonymkode: 1309a...064

[AnonymBruker]

Jeg prøver å finne balasen mellom det å isolere meg og det å være sammen med de som forstår. Synes det må være greit å være lei seg. Drittlei av drikkepress da. Blitt rett og slett lei meg mange ganger. Jeg klarer rett å slett ikke drikke når jeg er muligens gravid. Hadde jeg gjort det hadde jeg fått kjempedårlig samvittighet. 

Anonymkode: 576de...8e6

[LittleBabyBlue]

Etter 1år som prøver synes jeg det er på sin plass med en liten tur til legen. Mens man venter på svar fra legen kan det være greit å legge prøvingen på vent (typ ingen el tester, regning og tanker om mens). 

Det finnes forresten ikke noe mer irriterende enn når alle kommer rekende med en historie om en eller annen de kjenner som prøvde "kjempelenge" og ble gravid når de ikke trodde det var mulig. Nei, det er ikke oppmuntrende.... 

[AnonymBruker]

Om du føler deg nedstemt og har prøvd et år anbefaler jeg også en undersøkelse. Da skjer det ivertfall noe, og man slutter å teste med både el-tester, monitorer osv for det ble jeg gal av når det aldri klaffet uansett. Det er svært vanskelig å slutte å tenke og gruble, men for min del har det gått seg til (prøver i 3 år). Og det var når vi fikk utredning selv om ingenting var galt at jeg slappet litt mer av. Vi fikk tilbud om IVF som vi er igang med og da føler men vertfall at man er på riktig vei. Det verste for min del er vel alle spørsmål siden vi har jobb, hus og bil men mangler den lille og alle rundt oss stifter familie. Og ekstra tungt når man føler "alle" blir gravid og alle sier at "det skjer når det skal skje, du må slappe av". Da blir jeg skikkelig forbanna rett å slett. Lykke til videre. 

Anonymkode: 1c23b...05f

[AnonymBruker]

Ta deg en tur til legen og kom i gang med utredning. Mest sannsynlig er jo ingenting galt, men best å stille seg i kø...

Anonymkode: bf6a2...aa7