Dama vil ikke ha barn pga hun vil ikke videreføre aspergers..

[AnonymBruker]

Dama har AS, men det visste jeg ikke da vi ble sammen. Har ikke merket så mye til det, bortsett fra at hun trenger en del alenetid og av og til faller ut av samtaler. Hun har snakket om hvordan det har vært, og hun har slitt med vennskap og det sosiale generelt. Noe som resulterte i depresjon. Det har vært snakk om barn en stund, men hun har bestemt seg for at nei, aspergers er visst veldig arvelig og ungen ville garantert få det. Hun vil ikke videreføre slike dårlige gener. Jeg hadde forståelse for at jeg ville finne en annen kvinne, hvis barn var mitt største ønske. Men jeg elsker ingen annen kvinne:/

Anonymkode: fea0b...a04

[AnonymBruker]

Hun* hadde forståelse. 

Anonymkode: fea0b...a04

[AnonymBruker]

Det er kun vage spekulasjoner om at AS er arvelig, så jeg ville ikke sett på det som grunn til å ikke få barn 

Dere kan vel eventuelt sammen google AS og arv? 

Anonymkode: 9e209...6e0

[AnonymBruker]

Eggdonasjon? Adopsjon?

Anonymkode: 23c08...b5d

[AnonymBruker]

Ts her. Sikkert ikke gøy for de med as eller har barn med as å lese dette. Men jeg er klar over at folk med as også er forskjellige.  Men min kone vil altså ikke at barnet skal få samme problem. 

Anonymkode: fea0b...a04

[AnonymBruker]

Jeg ytret det samme til min psykolog. Han flirte bare og sa at det ikke var arvelig.

Jeg tok det som et godt tegn 🙂

Anonymkode: 11d8f...cfe

[AnonymBruker]

Jeg forstår henne. Jeg har ME og har bestemt meg for å ikke få barn selv når/hvis jeg blir frisk en dag. Risikoen er altfor høy ettersom de ikke kan bevise at det IKKE er arvelig og jeg hadde ikke klart å se mitt eget barn gjennomgå det samme som meg. Hun tenker sikkert likt.

Anonymkode: 2d9f3...114

[AnonymBruker]

Ja, negative gener er dessverre veldig arvelig! Leste om det i naturfag. Tror det er naturen som prøver å utrydde menneskearten..

Anonymkode: fea0b...a04

[Taffelost]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ytret det samme til min psykolog. Han flirte bare og sa at det ikke var arvelig.

Jeg tok det som et godt tegn 🙂

Anonymkode: 11d8f...cfe

Hans Asperger described common symptoms among his patients' family members, especially fathers, and research supports this observation and suggests a genetic contribution to Asperger syndrome. Although no specific gene has yet been identified, multiple factors are believed to play a role in the expression of autism, given the phenotypic variability seen in children with AS.[3][51] Evidence for a genetic link is the tendency for AS to run in families and an observed higher incidence of family members who have behavioral symptoms similar to AS but in a more limited form (for example, slight difficulties with social interaction, language, or reading)

https://en.wikipedia.org/wiki/Asperger_syndrome#Causes

[AnonymBruker]

Autisme er overhodet ikke arvelig. Har en bror med denne forstyrrelsen, mens resten av familien ikke har det.

Jeg har også fått mitt første barn, og hun er 3 år og helt normal😊 Så dere har ingenting å frykte der.

Anonymkode: 0423e...17a

[AnonymBruker]

Behovet hennes for alenetid blir jo også vanskelig om hun skulle fått barn da... Syntes henne valg burde bli respektert!

Anonymkode: a9528...4c2

[Gjest Holititten]

Hva tenker dere om å adoptere?

Du sier at begge egentlig har lyst på barn, men det som stopper henne er genene og redselen for å videreføre dette. Det løses ved adopsjon.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, negative gener er dessverre veldig arvelig! Leste om det i naturfag. Tror det er naturen som prøver å utrydde menneskearten..

Anonymkode: fea0b...a04

Hva med å lese litt mer i den boken? Det er utrolig mange faktorer når det kommer til arvelighet.

Anonymkode: ba745...428

[Gjest supernova_87]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Autisme er overhodet ikke arvelig. Har en bror med denne forstyrrelsen, mens resten av familien ikke har det.

Jeg har også fått mitt første barn, og hun er 3 år og helt normal😊 Så dere har ingenting å frykte der.

Anonymkode: 0423e...17a

At noe er arvelig betyr ikke at alle i en familie får det. Så det at ingen andre i familien din har det, og heller ikke ditt barn har det, trenger ikke å bety noe. 

Til TS: Jeg skjønner at hun tenker slik, og selv om du kan resonnere med henne om hvor stor sannsynlighet osv. så er det ikke sikkert hun endrer mening. Det finnes en genetisk komponent i forekomsten av autisme, men forskere har fremdeles ikke funnet helt ut av hvordan det fungerer, og det er diskusjon rundt hvorvidt det er arvelig og hvor stor sannsynligheten for videreføring av disse genene er. Jeg tror det er mye muligheten for at man skal få et barn med autisme og dermed den følelsen man ville hatt av å påføre et barn noe som man selv har slitt mye med.

Men hvis dere vil ha barn så finnes det andre måter og muligheter, og dette trenger ikke å bety at sjansen for at dere to skal få en familie sammen er helt borte. Synes ikke du skal tenke noe på hvordan dette høres ut for andre, det er bare fint at du kan lufte problemstillingen din her og få innspill og støtte. 

Ikke gi opp håpet om en familie, verken for deg selv eller sammen med henne.  

[Anciol]

Jeg har asperger selv! Men ingen av mine barn har arvet det! 

[AnonymBruker]

Tror du må definere dette litt mer spesifikt, eller i hvert fall få henne til å definere det mer spesifikt. 

Har hun ikke lyst på barn generelt, eller er dette faktisk kun relatert til AS? 

Handler det utelukkende om at hun er redd barna vil arve dette, eller er det også relatert til hennes tro på seg selv som mor?

Til dere som argumenterer for at det ikke er noe barna nødvendigvis får - det er godt mulig - men slik jeg ser det er det litt mer sammensatt. Å ha en mor som potensielt kan slite med depresjon er også belastende. Så for å snu på det, dersom hun virkelig elsket barn og hadde et sterkt behov for dem selv, så hadde hun kanskje satt seg grundig inn i dette med research, eller nevnt adopsjon? 

Dersom hun faktisk ikke vil ha barn, og du virkelig vil, så er dette en dealbreaker - dessverre. Og dere må respektere hverandres behov, der ingen er riktigere enn det andre. Hun skal ikke presses til å få barn, men du står også fritt til å gå. 

Anonymkode: bfe67...ad7

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Autisme er overhodet ikke arvelig. Har en bror med denne forstyrrelsen, mens resten av familien ikke har det.

Jeg har også fått mitt første barn, og hun er 3 år og helt normal😊 Så dere har ingenting å frykte der.

Anonymkode: 0423e...17a

Jeg har en forelder og to søsken som har fått diagnosen. En som tenåring, de to andre i voksen alder.

Jeg har også barn selv, og selv om de ikke har sterke symptomer som helt små barn, så kan det bli tydeligere med alderen. 

Anonymkode: ab5e1...d9b

[Gjest Runforit]

Det er ikke noe bevis for at AS er arvelig, men Hans Asperger gjorde mye research rundt denne formen for autisme og det gikk igjen i mange tilfeller at det ofte er fedre og sønner som har det i flere generasjoner. 

Det innebærer alltid en risiko ved autisme at det kan videreføres. Selv om ikke alle får det eller hver generasjon så er sjansen noe større. Jeg vet om en familie der far videreførte det til én av tre barn og hans barn som fikk det ga det videre til sinn sønn. Alle er høytfungerende, ingen utenforstående vet eller merker at de har det og de er ekstremt intelligente. Mulig dette går enda lengre bak i tid i generasjoner, men da var det jo ikke så vanlig med slike diagnoser så det vet de ikke noe om. Men synes det virker mer enn som en "tilfeldighet" at 3 generasjoner med menn får samme diagnose om det ikke er noe som er arvebetinget.

[AnonymBruker]

Autisme /asberger  er gentisk betinget . Titt litt bakover i slekta  det er sikker noen rare tanter eller onkler i slekta . Sikker ikke fått diagosen , men de har den . Skjønner dama di litt. Hun har vel kanskje ikke så syns på barn uansett . Og har man hatt det tøft  så er det ikke så lett. Men er ikke sikker at barn for autisme . blir jo en del av dine  gener  også da.

Anonymkode: def5f...6cc

[AnonymBruker]

Jeg forstår henne. Jeg har også asperger, og jeg har et barn. Det går fint, men det er over hodet ikke problemfritt, og det er mange ting jeg skulle ønske jeg hadde tenkt over på forhånd. Jeg er på den andre siden glad jeg ikke tenkte så nøye over alt, ellers hadde jeg kanskje valgt å ikke få barn, men litt bedre forberedt kunne jeg nok vært.

Det var for det første et sjokk å plutselig ha en annen person der som jeg måtte sette foran meg selv 24/7. Jeg har også et stort behov for alenetid, men det hadde jeg ikke mulighet for lenger, spesielt i tiden jeg fullammet.

Da barnet ble født gikk jeg jevnlig til psykolog. Han sendte bekymringsmelding til barnevernet basert på min diagnose, fordi det var risiko for at jeg ikke kom til å klare å kommunisere godt nok med barnet og lese hennes behov. Det gikk imidlertid fint og saken ble henlagt, men noen med AS kan få problemer med dette.

En annen ting som plager meg er at jeg pga egne sosiale problemer ikke er i stand til å hjelpe barnet mitt med å bli kjent med andre barn. Jeg klarer ikke ta kontakt med andre foreldre, arrangere playdates og invitere med hjem osv. Heldigvis er barnet mitt mye flinkere sosialt enn jeg noen gang har vært og klarer disse tingene strålende selv. Men hva skulle jeg gjort om hun hadde slitt med det slik som jeg?

Barnet er 6 år nå og ser ikke ut til å ha AS, selv om hun har noen trekk. Dette er jo naturlig ettersom hun har mine gener og også blir påvirket av meg, men hun ser heldigvis ut til å ha arvet mest fra far.

Før jeg fikk barn ville jeg ha mange. Nå har jeg funnet ut at det holder i massevis med ett. Jeg er avhengig av å ha kontroll og oversikt, noe som for meg er utfordrende nok med ett barn, jeg ser for meg at det ville blitt fullstendig kaos med ett til.

Anonymkode: 3b8c4...775