Overmeskyttende mamma

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg tenkte å høre med dere om det bare er jeg som synes min mor er overbeskyttende eller om det bare er normalt slik jeg har det.

Jeg og mamma bor sammen, jeg er 21 og hun er 48. Det har alltid bare vært oss to. Familien på mamma sin side er veldig nær men ingen kontakt med pappa eller den siden.

Jeg har fulltidsjobb (8-17), har flere gode venner på jobbe som jeg ofte finner på ting med. 

Så å si hver dag får jeg melding fra mamma for å høre om jeg kom meg greit til jobben, om jeg drar ut med venner for middag eller øl etter jobb får jeg masse meldinger for å høre når jeg kommer hjem. Om jeg skal på fest forventer mamma at jeg skal sende melding for hver ny plass jeg drar og si klart ifra når og hvordan jeg kommer meg hjem. Om jeg da bruker 20 min på å svare for at jeg står i bar kø eller danser får jeg sinte meldinger om at jeg ikke viser noe respekt og at hun er nervøs.

Jeg og mamma har et kjempe godt forhold, jeg ser på henne som min beste venn.

Hver gang hun tar dette opp blir jeg veldig irritert for det føles ut som jeg har meldeplikt. Jeg er 21 år, jeg drikker å jeg fester men ikke noe ekstremt å kommer sjeldent hjem som en total svingstang. Jeg klarer ikke å ha det slik mer. Jeg ønsker å føle meg som et voksent fritt menneske.

Er det noen som har noe tips for hva jeg kan gjøre for at mamma ikke skal være så overbeskyttende? 

Beklager det lange innlegget

Anonymkode: 4368f...cb3

[Teddi]

Du er alt din mor har. Hun er livredd for å miste deg og at det skal skje noe med deg. Selv om jeg er enig med deg om at det er litt mye, forstår jeg at hun er bekymret. Det skjer mye dritt i gatene både på dagtid og nattestid, og det kan skje med hvem som helst. 

Hvis du ønsker at din mor skal roe ned litt, bør du flytte for deg selv. Da blir hun tvunget til å "slippe deg fri". Du trenger jo ikke å flytte langt unna, det tror jeg hadde vært trist for både deg og henne. Kanskje bare et steinkast unna, og at du da fortsetter å inkludere henne i hverdagene dine. Altså, inviter på middag, se en film, spise søndagsfrokost dagen etter en bytur, eller møtes bare for å skravle. En mors store frykt er å miste sitt sterke bånd til sitt barn. 

Legger til: hvis du ikke har mulighet/lyst til å flytte, må du bare snakke med henne om det. Si at du setter pris på det hun gjør, men at hun også har lært deg opp bra og derfor unngår farlige situasjoner. Du holder deg sammen med venner, og tar trygge valg for deg selv. 

Endret 10. januar 2017 av Teddi

[Nappetass1]

Huff, så leit. Jeg tror dere begge trenger å finne dere en ny bestevenn. Din mors forhold til deg er ikke sunt! Flytt for deg selv, skap litt avstand mellom dere. Hun slipper nok taket litt når hun ser at du klarer deg bra på egenhånd! Har hun ikke noe sosialt liv ut over kontakten med deg? I så fall er det kanskje lurt å oppfordre henne til dette, forsiktig ta opp at du føler deg kvalt. Det er flott å ha et godt foreldre-/barnforhold, men det kan bli for mye av det gode.

[artigsjokk]

Jeg blir litt skeptisk når folk omtaler mamma som bestevenn. Føler ofte at disse "bestevennmødrene" også vanligvis er veldig overbeskyttende. 

Det er kjempefint at du har et godt forhold til moren din, men jeg tror dere begge vil ha godt av at du flytter ut.

[Hactar]

Jeg tror ikke du kommer til å føle deg som et voksent, fritt menneske før du flytter hjemmefra, men du kan legge ned noen regler for hvor mye meldeplikt du kommer til å finne deg i. Det er for eksempel rimelig at du gir beskjed om du kommer hjem til middag. Om du er ute, bør du kunne gi et tidspunkt du tenker deg hjem innen. En viss meldeplikt kan man forvente av mennesker man bor sammen med, men at hun skal vite hvor du er til enhver tid, er å overdrive. Du kan si at du ikke kommer til å følge med på telefonen og gi kontinuerlige oppdateringer gjennom ettermiddagen og kvelden.

Din mor kan da prøve å presse deg til å gjøre det likevel, ved å legge ut om hvor nervøs hun er og gi deg dårlig samvittighet. Den nervøsiteten er hennes problem. Om du står imot, kan det være hun lærer seg å holde ut engstelsen og innser at hun må ha et minimum av tillit til at du som voksent menneske klarer ta vare på deg selv. Alternativt blir dette kontrollbehovet et problem du ikke kommer unna før du flytter for deg selv, og kanskje heller ikke uten videre da.

[AnonymBruker]

Hva forventer du egentlig? Ja det er å overdrive å forvente svar sekundet du sender men når man bor sammen med den eneste foreldre man har et nært godt forhold til og faktisk bor sammen med så har du faktisk en viss melde plikt. Siden du er i en fulltids jobb så er det vel på tide siden du er 21 år å skaffe deg en egen bolig? Du har en mor som bryr seg, vær glad for dette

Anonymkode: 8f0b4...c1a

[AnonymBruker]

3 timer siden, artigsjokk skrev:

Jeg blir litt skeptisk når folk omtaler mamma som bestevenn. Føler ofte at disse "bestevennmødrene" også vanligvis er veldig overbeskyttende. 

Det er kjempefint at du har et godt forhold til moren din, men jeg tror dere begge vil ha godt av at du flytter ut.

Ikke alle mødre er slik, altså. Jeg vet om flere og mødre vet å sette grenser for seg selv. Min stemor er en av mine bestevenner.  Det er jo bare positivt at man går overens😊

Ts, ta en prat med din mor om dette fremfor å irtitere deg over det. Forklar situasjonen. Eller flytte. 

Selv er jeg slik mot mine venner og familie, når de drar hjem sent på kvelden i helgene. Bare en SMS at de har kommet trygt fram, ikke hvor de beveger seg hver cm😊 

Anonymkode: cbc7e...c29