Hvordan fortelle om grav. til nære?

[mammamia]

Min pappa har bursdag i helgen. Jeg er 5+6, men siden kollegene mine på jobben har begynt å fatte sterk mistanke, har jeg allikevel tenkt på å fortelle om graviditeten til mine foreldre. Vil ikke at de skal høre ryktene av andre. Egentlig hadde jeg tenkt å vente ganske lenge, kanskje en fire-fem mnd'er for det er min første og det er så mye som kan gå galt.

Mine foreldre er ikke bestandig så positive til slike ting. Bla. ble de sure da jeg forlovet meg, er nå gift. Ble sure da jeg flyttet sammen med min daværende forlovede og ble sure da vi anskaffet oss en hund. Merkelig nok ble de ikke sure da vi skulle gifte oss. Om enn ikke begeistret eller så positive at de uttrykte det, i alle fall ikke sure... Typisk kommentar fra min mor vil være:"Men du er jo så lite flink m/har jo ikke noe greie på/ har aldri vært interessert/har sagt at du ikke vil ha barn!" Skjønner? Samtidig formidler hun ønske om at vi skal være nære, noe vi aldri har vært. Litt bitch hun altså. Pappa er sikkert mer positiv, men har av og til vansker i forhold til det at jeg har vokst opp, faktisk. At Barbie ikke lenger gjør susen, liksom.

Det som hadde vært fint var om dere kan skrive litt om hvordan dere fortalte det til foreldre ol. Gjorde dere noe ut av det? Var de positive fra før? Når i svangerskapet?

På forhånd takk. Må samle opp litt mot. Dette ble litt langt... :-?

[Gjest Anonymous]

Hei.

Jeg fikk barn da jeg var 22.

Jeg var ikke spesielt moden for alderen , og babyen var ikke planlagt!

Jeg var tilogmed redd for å fortelle samboeren min det.

Men han ble glad, og vi gledet oss.

Dette var i beg på november, og vi klarte å holde det hemmelig til uke før jul..

Vi skulle være hos mine foreldre på julaften, så vi bestemte oss for å fortelle det til svigers førs:

Vi sa: gratulerer dere skal bli besteforeldre!!

Også ble det helt stille-pinlig stille faktisk...

Men så kom gledes tårene, og de ble kjempeglade, det måtte bare synke inn litt..

Da var det gjort og julaften kom for dør:

Vi hadde pakket opp alle pakkene, da vi hadde kjøpt blomster til mine foreldre..

Jeg gikk ut å hentet dem og gikk inn i stua:

Å sa: Ja, Jeg vil først få takke for at dere er den dere er og fordi dere hjelper oss så mye , for hjelp er noe vi trenger i årene som kommer også, til barnepass-for dere skal bli besteforeldre...

Og gleden sto i taket. Det var kjempegøy.

Det var slik vi gjorde det...

Har hørt veninna mi som sendte en blomsterbukett til begge foreldrene, med en smokk hengenes på kortet som det sto gratulerer som besteforeldre...

Men jg har ikke hørt om noen som reagerer negativt enda, men jo mer glad du er for det selv , dess mer glad blir mennesker rundt deg

For viser man usikkerhet, vil folk spørre om du er klar for det, mye ansvar, ung og bla blabla.

Dette går så fint. Og husk at selvom du vil vente i måneder før du forteller noe, er det godt å ha noen rundt seg hvis det skjer noe, som forstår uten mange spørsmål om hvorfor du er så stille mutt og lei...

Lykke til med gledesbudskapet og graviditeten

Klem fra baby

[diddi]

Kjøp en barnesangbok eller noe slikt, og så grutulerer dere dem med at de nå vil trenge å oppdatere kunnskapene!!

Om dere er kjempeglade så er det verre for dem å snu saken negativt. Smil og strål alt dere klarer.

[Gjest Anonymous]

jeg og samboeren min fortalte det når jeg var 10 uker på vei, da klarte jeg ikke å holde det hemmelig lenger, da hadde jeg båret på hemmeligheten i over en mnd!

En annen grunn til at jeg ville fortelle det så tidlig, er at jeg var mye kvalm på den tiden, og var veldig var for ulike lukter og mat, og vi blir invitert på søndagsmiddag relativt ofte, så jeg ville ikke sitte å pirke imaten når jeg var på besøk liksom, jeg ville at de skulle få forståelse for at jeg ikke hadde så mye matlyst, og at jeg slett ikke likte all maten jeg fikk servert.

Hadde blitt litt pinlig om jeg under middagen måtte på do for å kaste opp....

vi fortalte det en gang vi var på besøk hos dem, og de ble kjempeglade!

jeg følte meg så lettet etter at jeg hadde fortalt det, og det var bare herlig å fortelle det.

Jeg synes personlig man bør vente til minst uke 10 -12 med å fortelle det, det er jo så mye som kan gå galt i begynnelsen, og sjansen for abort synker jo for hver dag etter den 10. uken leste jeg en plass.

Tror de fleste synes det blir moro å bli besteforeldre.

lykke til med graviditeten!

[Supersnupp]

Nå er ikke jeg så heldig at jeg har fått oppleve gleden av å glede besteforeldre på denne måten enda(for jeg tror absolutt de aller, aller fleste blir kjempeglade over baby-nyheter :D ), men en venninne av meg gjorde det på en kjempemorsom måte synes jeg:

Hun greide å holde det hemmelig helt til første ultralyd var over. Inviterte begge sett besteforeldre på middag, og hadde lagt ut hver deres konvolutt på bordet som de fikk sitte og 'lure på' gjennom måltidet. Når de ENDELIG fikk åpne, var det ultralydbildet limt inne i et hjemmelagd kort, og så hadde hun skrevet på 'Her er jeg mormor og morfar/farmor og farfar! Sees i september!'

Det hadde blitt helt stille og så hadde bare tårene begynt å trille på alle fire...... Kjempekos måte synes jeg

[Gjest Janna]

*buhuuu* Nå sitter jeg her og griner for de lykkelige besteforeldrene, Supersnupp!! SÅ rørende!! :cry:

Ser det for meg... Åååhhh....