Delvis morkakeløsning - 19 uker

[Chelsea82]

Jeg er så fortvilet nå og søker og søker på nettet men finner ikke svar...

Begynte plutselig å fossblø i uke 15 helt plutselig. Det var så mye at det rant ned på gulvet og dannet en dam. Ble kjørt på akutten hvor de kunne fastslå at baby hadde det fint. Fortsatte  å blø en hel mnd veldig kraftig og hadde smerter i magen. På ordinær ultralyd kunne de se levringer og skygger på morkaka. Fikk da ny kontroll en uke senere og da  ble jeg innlagt. Babyen hadde vokst fra ordinær ultralyd frem til siste kontroll og hadde det fint og var normal, men jeg hadde mistet så mye blod at jeg måtte ha blodoverføringer. De sa at det var en blødning bak morkaka som gjorde  at morkaka løsnet litt og litt fra livmora. Det var fare for mitt liv om blødningene fortsatte og de anbefalte veldig sterkt senabort, da baby ikke ville ha en sjans uansett senere siden morkaka var såpass ødelagt. De måtte sette igang fødselen med piller og jeg måtte føde på vanlig måte. Det var helt grusomt. Etterpå fikk vi se datteren vår. Hun var helt utviklet og hadde fingre og tær med negler. Bare veldig veldig liten.

Har det veldig vondt nå og googler meg ihjel om delvis morkakeløsning, men finner ikke svar på hvorfor og hvordan. Legene sa at dette var uflaks og skjedde sjeldent. Morkaka er sendt til undersøkelser men det kunne ta måneder før svar og det kunne være at svaret  er at ingenting er funnet.

Noen som har opplevd dette og kan si noe? Når vil det slutte å gjøre så vondt i hjertet? Vil et nytt barn hjelpe på smerten? Hva er oddsen for at dette skjer igjen?

 

 

[AnonymBruker]

Så fælt å høre. 

Jeg har ikke opplevd dette, men om legene sier det er sjeldent så ville jeg nok trodd på det og stolt på det. Er det veldig nylig? For så fall varer sorgen og sjokket en stund. Om det går over? Mange som har opplevd å miste ufødte barn sier at det alltid er et barn for lite. 

Et nytt barn vil bringe en masse glede i seg selv. Men det er ingen erstatning for det du har mistet. Jeg ville ikke fått et barn til for å lege sorgen, men om du/dere ønsker dere barn så ville jeg fått et nytt barn. For dets eget del, om du skjønner. Jeg kjenner noen som har mistet barn i svangerskap, og alle har fått barn i etterkant og ikke angret på det. 

Håper noen med litt erfaring kan svare deg også. 

Anonymkode: c13db...715

[Gjest Runforit]

Huff, føler med deg  

Må ha vært traumatisk for deg å føde og se babyen din. Jeg tror nok aldri at sorgen vil forsvinne. Men som med all annen sorg når man mister noen, så lærer man seg å leve med sorgen og prøver å ta de gode følelsene man hadde for den personen med seg videre. 

Siden legen sier det er sjeldent så ville jeg stolt på det. Jeg skjønner at du er redd for å bli gravid igjen, men husk at den dagen du har det barnet i armene dine så vil det være verdt det. Jeg tror nok alltid du vil føle at du mangler et barn så jeg tror det er lurt å snakke med noen og ikke minst snakke med det neste barnet ditt om at hun eller han har en storesøster i himmelen som alltid ser ned og passer på dere. 

Det er iallefall det jeg ville gjort for jeg har tro på at det å prate og holde liv i minnene om de du elsker er den beste måten å hedre dem på og for en selv å komme seg videre uten å drukne i sorgen.

Sender deg masse gode tanker og tenner et lys for datteren din 

[Darkannie]

Ville bare gi deg en god klem, dette hørtes helt grusomt ut. Jeg føler virkelig med deg. 

Skulle du bli gravid igjen blir du helt sikkert fulgt tett opp, terskelen er lav både hos jordmor og lege når du har vært igjennom noe sånt. Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg vil først gi deg en klem og si kondolerer! ❤️

Min mor hadde dette med min lillebror, hun var inn og ut av sykehus med blødninger og endte opp med å ligge på sykehuset resten av svangerskapet til den dagen morkaka løsne og de måtte ta et hasterkeisersnitt. Men min mor hadde nok ikke delvis morkakeløsning så tidlig som deg, da hun gikk til hun var i uke 38 før morkaka løsnet helt.

Men jeg er nettopp redd for dette, og har selv spurt lege/jordmor og de snakket om de få prosentene dette faktisk skjer med, så jeg vil tro at det de sier er sant og at dette er noe som ikke hender særlig ofte.

Anonymkode: b2d87...928

[AnonymBruker]

Hei, jeg håper kanskje TS er innom forumet i blant. Jeg har nylig vært gjennom en situasjon som var veldig lik din, men endte med senabort i uke 18. Hos meg stanset hjertet til barnet å slå noen dager etter fossblødningene begynte og morkaken var løsnet mer enn halvparten. 

Jeg har trolig flere uker å vente på svar av obduksjon og jeg er knust. Søker masse om dette. Fikk du vite noen årsak...? 

Håpe det går bedre med deg nå. 

Stor klem. 

Anonymkode: 3b081...5af

[AnonymBruker]

Hei, jeg gikk gjennom dette da jeg skulle ha min datter, 3 dager før termin. Våknet mitt på natten av at blodet rant og rant, Ble hentet med ambulanse og rett inn på kk, hvor de sjekket henne med en gang, og konstaterte at hun hadde det fint. Hadde da stoppet å blø. Først mente de det var vannet som hadde gått, men da de sjekket skjønte de jo fort at dette ikke var tilfelle... likevel lå jeg der og prøvde på «vanlig fødsel» siden det også var tydelig at den var igang. Etter en god stund fosset det ut blod igjen, og da ble det plutselig lvorlig for hun i magen også. På et par sekunder gikk der fra å være to på rommet, til å bli 15, og jeg fikk beskjed om at nå må vi bare få henne ut, så får vi ta spørsmål senere. 

Jeg er heldigvis en av de heldige, som fikk ta med meg en frisk og rask datter med meg hjem, men situasjonen som oppstod hadde satt sine spor i meg, og jeg var på vei inn i en fødselsdepresjon. Takker være det utrolig gode støtteapparatet jeg hadde rundt meg etter fødsel, slapp jeg heldigvis unna med et par uker, og jeg begynte å kjenne gleden og takknemligheten for at det faktisk hadde gått bra.

 

De konstaterte med at det hadde vært delvis, tilslutt full morkakeløsning, og etter test av morkaken, kunne de heller ikke gi meg noen forklaring på hva som hadde skjedd. Jeg var en av de få uheldige, men det ble likevel tatt tester av mitt blod, for å se om jeg hadde en sjelden «feil» som gjorde at dette skulle skje. Heldigvis ikke! 

 

Tenker mye tilbake til det som skjedde enda, og jeg kannikke tenke med hvor stor sorg det er å ikke få ta med seg skatten som man har bært på og passet på så lenge hjem. 1000 klemmer til dere, og jeg må si dere er helt utrolig sterke ! Jeg håper at det blir lettere å bære etterhvert, og at dere ikke gir opp <3 

Anonymkode: 768b5...9f1

[Ruccula]

Kondolerer alle sammen. Høres ufattelig grusomt ut

<3 

 

[Babydrømmen]

På 10.1.2017 den 11.22, Chelsea82 skrev:

Jeg er så fortvilet nå og søker og søker på nettet men finner ikke svar...

Begynte plutselig å fossblø i uke 15 helt plutselig. Det var så mye at det rant ned på gulvet og dannet en dam. Ble kjørt på akutten hvor de kunne fastslå at baby hadde det fint. Fortsatte  å blø en hel mnd veldig kraftig og hadde smerter i magen. På ordinær ultralyd kunne de se levringer og skygger på morkaka. Fikk da ny kontroll en uke senere og da  ble jeg innlagt. Babyen hadde vokst fra ordinær ultralyd frem til siste kontroll og hadde det fint og var normal, men jeg hadde mistet så mye blod at jeg måtte ha blodoverføringer. De sa at det var en blødning bak morkaka som gjorde  at morkaka løsnet litt og litt fra livmora. Det var fare for mitt liv om blødningene fortsatte og de anbefalte veldig sterkt senabort, da baby ikke ville ha en sjans uansett senere siden morkaka var såpass ødelagt. De måtte sette igang fødselen med piller og jeg måtte føde på vanlig måte. Det var helt grusomt. Etterpå fikk vi se datteren vår. Hun var helt utviklet og hadde fingre og tær med negler. Bare veldig veldig liten.

Har det veldig vondt nå og googler meg ihjel om delvis morkakeløsning, men finner ikke svar på hvorfor og hvordan. Legene sa at dette var uflaks og skjedde sjeldent. Morkaka er sendt til undersøkelser men det kunne ta måneder før svar og det kunne være at svaret  er at ingenting er funnet.

Noen som har opplevd dette og kan si noe? Når vil det slutte å gjøre så vondt i hjertet? Vil et nytt barn hjelpe på smerten? Hva er oddsen for at dette skjer igjen?

 

 

Oppleve akkurat det samme, og også i uke 19! Blødde hele svangerskapet, og måtte til slutt føde, fordi morkaken løsnes og vannet gikk. Ble satt igang to dager senere, og fikk en perfekt gutt i armene. 

Morkaken ble sent til obduksjon, men i de fleste tilfeller finner de ikke ut hva som førte til dette - heller ikke hos meg!

Vi har en gravplass å gå til, og det hjelper i blandt. Smerten kommer aldri til å forsvinne, du vil bare lære deg og leve med den.

Tross alt ble jeg veldig uplanlagt gravid igjen etter 6 mnd, og dette var jeg over hodet ikke klar for. Det var ikke verdens største glede å finne ut av det, men med tiden har vi begynt å glede oss til å få en baby. Tenker veldig annerledes nå, og det kan ikke bli værre enn det som skjedde..

Kondolerer så mye ❤️ Omring deg med fine og positive folk så fort du er klar for det, men bruk all den tiden du trenger til å sørge - du har tross alt mistet et barn.

Send meg melding hvis du vil snakke ❤️

[AnonymBruker]

Huff, så forferdelig å lese om, kondolerer så mye. Håper du får tett oppfølging og mye informasjon hvis dere velger å prøve igjen. 

Anonymkode: 81a3e...dc3