Sykepleier, ikke på "typisk" sykehusavdeling

[triino]

Hei:) Jeg er veldig interessert i å høre litt fra dere sykepleiere som jobber eller har jobbet andre steder enn på "vanlige" sykehus avdelinger. Jeg var ferdig utdannet for 4 år siden, og har siden da jobbet på sykehus. 2 år på kirurgisk avd. og nå snart 2 år på medisinsk avd. Jeg har kommet til en punkt hvor jeg rett og slett er drit lei, og det går mer og mer opp for meg st dette ikke er den jobben jeg ønsker. Jeg synes sykepleie er et veldig givende yrke, men føler ikke dette på sykehuset. Det er få ganger jeg har gått hjem fra jobb og virkelig følt at jeg har gjort en god jobb, og jeg savner den følelsen av at JEG har hatt en stor del i pasientbehandlingen. 

Jo mer jeg tenker på dette, jo mer føler jeg at jeg trenger å jobbe et sted hvor jeg "knytter bånd" til pasientene, på en annen måte enn "hei og hade" på sengeposten. Det å ha pasienter som jeg følger opp og lærer å kjenne, det tror jeg kanskje kunne vært noe for meg. Samtidig er jeg redd dette er noe jeg tror jeg ønsker, men at det i virkeligheten kan bli "kjedelig". 
Jeg har ei venninne som har vært i behandling for spiseforstyrrelser og hun snakker stadig om den flinke sykepleieren hun hadde som behandler. Hun gikk til en fast sykepleier èn dag i uka på poliklinikk. Føler kanskje at noe lignende kunne vært en arbeidsplass for meg, hvor man følger pasienene og virkelig får være med på hele forløpet, og ser at den jobben man gjør gir bedring. 

Dette ble et veldig langt og rotete innlegg, var litt vanskeligere å få tankene skrevet ned enn jeg hadde trodd:p Men det jeg egentlig lurer på da, er om noen der ute som jobber andre steder enn en typisk sykehus avdeling vil fortelle litt om arbeidshverdagen sin? Sykehjem har jeg jobbet på flere år mens jeg studerte og tidligere, og det kunne jeg ikke tenke meg igjen akkurat nå i værtfall. Tenker veldig på å hive meg på en videreutdanning, men det er så skummelt når jeg er så veldig usikker på hva som er rett for meg. 

Endret 9. januar 2017 av triino

[AnonymBruker]

Hva med å jobbe i hjemmesykepleien? Da får du litt mer frihet og ansvar.

Anonymkode: 86be7...740

[AnonymBruker]

Jeg jobber innenfor psykisk helsearbeid,  kommunal sektor. Tenker det er fordeler og ulemper med alt . Jeg tenker også på å skifte beite snart da jeg har jobbet her i 10 år . Hva med å ta en helgestilling en annen plass for å får du se om det er noe for deg? Er jo litt risikabelt å hive seg på en videreutdanning uten at du vet om det er noe for deg pluss de fleste setter krav om minst 2 års relevant praksis.  Jeg jobber selv på en plass hvor vi knytter bånd med brukerne, kjent de og familien dens i årevis. Tenker noen ganger det må være nydelig å kun ha "Hei og Hade " relasjon 😅 da det kan bli litt intenst. 

Anonymkode: 3d522...e86

[AnonymBruker]

Så flott at det finnes personer som deg.

Anonymkode: 5f042...d0c

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring selv, men en venninne av meg følte på det samme som deg. Hun fikk etterhvert jobb på dialysen og er veldig fornøyd med det vet jeg!

Anonymkode: 3790b...49b

[AnonymBruker]

Jeg hadde det på samme måte som deg, jobbet på kirurgisk avdeling i 2 år. Så jobbet jeg på langtidssykehjem i 1 år, men gikk litt lei mot slutten. Nå jobber jeg på korttidsavdeling og det er helt perfekt. Man blir kjent med pasientene, kartlegger hjelpebehov og er med på å trene dem opp. Noen er ett par uker, mens andre kan være der flere måneder om det er omfattende pasientsituasjoner. Veldig tverrfaglig og fin avdeling hvor man ofte ser stor fremgang og samtidig blir godt kjent med pasientene, samtidig som man ikke blir lei. 

Anonymkode: 43986...ddb

[happiest]

Hjemmesykepleien: Da bruker du tid på en og en bruker. Det kan være travelt som alle andre plasser, men fokuset er jo på den pasienten du er hos og du slipper forstyrrelser som kan gjøre din rolle vanskeligere (administrativt arbeid, legevisitt, pasienter som ringer på, roper på deg osv). 

Sykehjem: Mulig du synes det blir for likt sykehus, men derimot er det som oftest de samme pasientene som er der. I alle fall på langtids-avdelinger. Da vil du bli bedre kjent med hver enkelt pasient. 

Bofellesskap: Både for psykisk syke, funksjonshemmede og for psykisk utviklingshemmede. Det kommer jo an på hva du trives best med. Da får du ta stor del i deres hverdag og blir en sentral person i livene deres. 

Videreutdanning: Kanskje du skulle vurdert å videreutdanne deg for å øke sjansene for å få en slik jobb du ønsker? Hva med helsesøster? Psykiatrisk sykepleier? Noe innen rådgivning? 

[AnonymBruker]

Rehabilitering? Psykiatrien? Korttidsavdeling på sykehjem? Kommunale øh senger? Geriatrisk avdeling med utredning? 

Anonymkode: eb069...cc7

[AnonymBruker]

Det finnes barnehager som har sykepleiestillinger fordi barnehagene er tilrettelagt for barn med spesielle funksjonshemminger. Hvis du har erfaring med barn i sykehus er jo kanskje det noe å tenke på? (Berg gård barnehage i Oslo er et eksempel på det).

Hva liker du best av somatikk og psykiatri? Ville absolutt snust på å ta en videreutdanning etterhvert , (får jo mange steder stipend/lønnsordning for det). 

Kanskje du kunne hospitere noen vakter et eller flere steder? 

Lykke til 

Anonymkode: f81de...961

[AnonymBruker]

Jeg har leddgikt og går på kontroll på en revmatologisk poliklinikk. På kontrollene er det som oftest en sykepleier jeg møter på og skal ha en samtale med, av og til en lege. Sykepleier er også der for opplæring av medisinbruk. Så ganske stor grad av sykepleieinvolvering her.

Anonymkode: e1eee...020

[boblevann]

Hva med et bofellesskap som andre nevner? Psykiatri, psykisk utviklingshemmede eller funksjonshemmede bor flere steder i bofellesskap. Finnes også bofelleskap for mindreårige asylsøkere. Dette er hjemmene til brukerne, og du får ikke samme pasient inn - frisk - pasient ut - hverdagen. Disse bor der fast og arbeidet består av å hjelpe dem å fungere i en så normal hverdag som mulig. Det er kanskje mulig å søke en helgestilling eller et vikariat et slikt sted?  Så får du prøvd deg litt, tenker jeg!