Er det for tidlig?

[AnonymBruker]

Hei! Dette blir mitt andre innlegg på KG. Fikk så gode råd sist, så håper jeg kan få noen nå også! 

Mitt forrige innlegg her inne omhandlet et brudd og en MA (missed abortion). Jeg opplevde at jeg fant ut av en graviditet et par dager etter bruddet med min eks (det er nå to mnd siden). Jeg var da over 12 uker på vei, og en abort var ikke aktuelt. Dette ble dog veldig stygt, for eksen ville jeg skulle ta abort, enten om jeg dro til England eller tok hånd om det på andre måter. Jeg levde noen uker med ganske alvorlige trusler, skulle feks sørge for SA, skulle gjøre livet mitt til et helvete, han skulle ta livet sitt, skulle gjøre ungen sitt liv til et helvete o.l. På denne tiden hadde jeg litt kjærlighetssorg og lot meg nok tråkke ganske mye på, på tross av at det var jeg som gikk fra han. Jeg gikk fra han, fordi han hadde et enormt kontrollerende behov, og jeg orket ikke å leve med å gå på tåhev mer eller leve med den usikkerheten han ga meg. 

Lang historie kort, så har jeg vært dypt ulykkelig i et års tid nå. Jeg forelsket meg i en annen person enn den personen jeg ble kjent med etterhvert. Så da ble det slutt, da. Itillegg opplevde jeg en MA i uke 16, samme dag jeg fikk vite kjønnet på babyen min - og dette var veldig tøft. Ila året som gikk sluttet jeg å trene, ville bare sove, orket ikke jobb, orket ikke å dusje engang mange dager. Spiste nesten ikke heller så gikk ned mange kilo. Etter MA'en har eksen vært en drittsekk. Gått rundt å sagt han er så glad for at sønnen hans døde, og at han er så lettet og glad. Nå de siste ukene har jeg til og med fått babybøker i posten og blitt meldt på fødselsforberedene kurs, noe som jeg tviler på er tilfeldig - men jeg kan ikke bevise at det er han som tuller med meg. 

Utrolig nok, en mnd etter MA, føler jeg meg veldig bra. Jeg har begynt å trene aktivt igjen, gått opp flere kilo, jeg ler til jeg får vondt i magen og har det generelt MYE bedre. Jeg har det veldig tøft iforhold til MA, og barn for meg har aldri vært viktigere enn det det er nå. Det må jeg ha en gang i fremtiden. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på det, og jeg kan fortsatt gråte helt ukontrollert og utrøstelig. Men i hvertfall har jeg det generelt mye bedre. Jeg føler meg mye sterkere både psykisk og fysisk. 

Men så var det det da, at når du har gått inn for at noe ikke passer - så er det gjerne da det skjer. Jeg har ''truffet'' en fyr som er helt fantastisk. Han vet ang MA'en, men er kanskje ikke klar over omfanget og hva det gjorde med meg. Jeg har kjent denne fyren i godt over ett år, og vi kommer veldig bra overens og trives veldig godt ilag. Spørsmålet her er jo om det er for tidlig å begynne å date igjen? Jeg vet jo at jeg må fortelle han om dette, og hva jeg ønsker for fremtiden itilfelle vi ikke ønsker de samme tingene - men tenker at det er noe jeg tar etterhvert. Bør jeg ta sjansen nå som jeg har den, eller bør jeg jobbe med sorgen jeg har først? 

Anonymkode: f1040...80d

[AnonymBruker]

Trist med alt du har opplevd❤️

 

Det finnes ingen god fasit på hva som er riktig.. Føles det riktig for deg så kjør på!

Ingen har rett til å komme og synse og mene noen ting om det. 

Nyt at du har møtt en fantastisk person😊

Anonymkode: b91c2...540

[AnonymBruker]

Det er hva DU føler som er viktig. Jeg vil nok anbefale deg å ta det litt rolig, tilfelle det kan komme noen senreaksjoner, men så lenge du er ærlig ovenfor han nye om ha du har opplevd og at du kanskje trenger litt tid, og han har forståelse for det, så ser jeg ingen grunn til å sette livet på vent. Go for it!

Anonymkode: 7337c...738