Helt ærlig hva ville du valgt å gjøre om du var i denne situasjonen?

[AnonymBruker]

Døme: 

Oppegående kvinne eller mann, 40+, 100% ufør grunnet fysiske sykdommer, ingen venner, har voksne barn, ingen øvrig familie, eier leilighet ca 30 kvm i Oslo, kommunalt lån, bostøtte, lett tilgang til lege, sykehus, butikker, sosialt liv og kultur.

Bruker lite penger på annet enn faste utgifter, lån, fellesutgifter, tlf, internett, tv, sparsommelig med klær og alt annet. Drikker lite, betaler medisiner men ellers ingen andre utgifter. Reiser lite. Misliker sterkt alt som smaker av religioner.

Fordeler med livet pr i dag: alt nødvendig tilgjengelig og faste rammer. Jevnlig kontakt med barn.

Ulemper: Dårlig sosialt liv, og er generelt mindre og mindre interessert i kultur, uteliv, massekonsumering osv. 

Savner: Interessante mennesker, mentale utfordringer, tilhørighet, natur, stillhet. 

Er ikke interessert i å bidra til et samfunn med masseforbruk og tankeløst tidsfordriv.

Hva ville du gjort for å gi livet mer innhold? Flytte? Bli der du er?

Anonymkode: f7320...9ed

[AnonymBruker]

30 kvadrat er lite om du skal ha barn eller barnebarn på besøk. Jeg har nok valgt flytting.  Iallefall om barna ikke bor der.

Funnet en plass som har helsetilbud jeg trenger. Meldt meg inn i turistforeningen. Bor i by,men har masse natur rundt meg. Både nær sjø og fjell.

Anonymkode: e046e...d7c

[AnonymBruker]

Hadde flyttet. Enten ut i distrikts Norge, eller ut av landet. 

Anonymkode: 14af6...b1f

[AnonymBruker]

Hadde flyttet

Anonymkode: 5b35f...762

[Gjest Coolaid]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Døme: 

Oppegående kvinne eller mann, 40+, 100% ufør grunnet fysiske sykdommer, ingen venner, har voksne barn, ingen øvrig familie, eier leilighet ca 30 kvm i Oslo, kommunalt lån, bostøtte, lett tilgang til lege, sykehus, butikker, sosialt liv og kultur.

Bruker lite penger på annet enn faste utgifter, lån, fellesutgifter, tlf, internett, tv, sparsommelig med klær og alt annet. Drikker lite, betaler medisiner men ellers ingen andre utgifter. Reiser lite. Misliker sterkt alt som smaker av religioner.

Fordeler med livet pr i dag: alt nødvendig tilgjengelig og faste rammer. Jevnlig kontakt med barn.

Ulemper: Dårlig sosialt liv, og er generelt mindre og mindre interessert i kultur, uteliv, massekonsumering osv. 

Savner: Interessante mennesker, mentale utfordringer, tilhørighet, natur, stillhet. 

Er ikke interessert i å bidra til et samfunn med masseforbruk og tankeløst tidsfordriv.

Hva ville du gjort for å gi livet mer innhold? Flytte? Bli der du er?

Anonymkode: f7320...9ed

Jeg ville blitt der jeg er om jeg hadde trives (personlig trives best i urbane strøk kontra landet) 

Jeg ville skaffet meg en sykkel (om helsen tillater det) og begynt å sykle. Det er bærekraftig og gir god mestringsfølelse Jeg ville også engasjert meg i et eller annet, da møter man andre likesinnede mennesker. Skaff deg en pallekasse som du kan dyrke et eller annet sted, da kommer du automatisk i snakk med mange mennesker. 

Lyst å prate? Om alt og ingenting? Send gjerne et pm.

 

[AnonymBruker]

Kanskje vanskeligere å bli kjent med noen på landet. I byene kan du bli med i diverse aktiviteter, sikkert noen interessante mennesker i de brettspill-klubbene de har. Kanskje prøve bli med i mensa?

Jeg er selv ufør og trives best i landlige områder uten folk i nærheten. Har ikke venner her, men er ikke umiddelbart savn heller. Liker å fylle hverdagen med spill, serier, lese bøker og aviser, prøve ut noen hobbyer for eks dyre grønnsaker eller maling. Har utviklet en indre ro av å bo i fredelige omgivelser

Anonymkode: d922f...cc5

[AnonymBruker]

Mulig jeg er veldig treg, men med mindre du allerede vet om et landlig sted der du vet at du vil treffe interessante mennesker og få et blomstrende sosialt liv, ser jeg ikke helt at det hjelper å flytte?  De gangene jeg har flyttet har det tatt tid å opparbeide seg et nytt nettverk, og det blir sjelden lettere i voksen alder. Og hvis du leter etter en bestemt "type" mennesker må det vel være lettere å finne dem i mer sentrale strøk enn langt ute på bygda, rett og slett fordi det er flere mennesker i byer.

Så jeg ser ikke helt hva du skal vinne på å flytte, bortsett fra større plass og landlige omgivelser. Det du vet du mister, er nærheten til barn. Hvordan er det med behandlingstilbud og slikt?

Anonymkode: 301f5...686

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Døme: 

Oppegående kvinne eller mann, 40+, 100% ufør grunnet fysiske sykdommer, ingen venner, har voksne barn, ingen øvrig familie, eier leilighet ca 30 kvm i Oslo, kommunalt lån, bostøtte, lett tilgang til lege, sykehus, butikker, sosialt liv og kultur.

Bruker lite penger på annet enn faste utgifter, lån, fellesutgifter, tlf, internett, tv, sparsommelig med klær og alt annet. Drikker lite, betaler medisiner men ellers ingen andre utgifter. Reiser lite. Misliker sterkt alt som smaker av religioner.

Fordeler med livet pr i dag: alt nødvendig tilgjengelig og faste rammer. Jevnlig kontakt med barn.

Ulemper: Dårlig sosialt liv, og er generelt mindre og mindre interessert i kultur, uteliv, massekonsumering osv. 

Savner: Interessante mennesker, mentale utfordringer, tilhørighet, natur, stillhet. 

Er ikke interessert i å bidra til et samfunn med masseforbruk og tankeløst tidsfordriv.

Hva ville du gjort for å gi livet mer innhold? Flytte? Bli der du er?

Anonymkode: f7320...9ed

Jeg aner ikke. Jeg ville vel prøvd å finne ut om hvorfor du har det sånn før du velger å gjøre alt dette.  

Anonymkode: 69066...511

[Gjest]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Ann Christin, mod

[AnonymBruker]

dytt

Anonymkode: 90448...862

[AnonymBruker]

Flytte noen mil lengre nord langs E-6 og funnet noen fritidsaktiviteter 😊 Som turlag, strikkekafé, historielag osv. 

Anonymkode: 19639...5f6

[Z.Z]

Hva jeg ville gjort? Det aner jeg ikke. Alt du kan gjøre er å se det fra ditt eget perspektiv og spørre deg selv om du er fornøyd. Vel, det er ikke enkelt i det hele tatt. Ingen andre enn deg selv bestemmer over ditt liv og det er din avgjørelse. Husk på at ting ikke er så viktig som man tror og til syvende og sist ligger man i grava uansett og de færreste blir husket. Dette livet er ikke alt, men du kan prøve å gjøre det beste ut av det etter dine egne ønsker.

[Gjest En dråpe i havet]

Høres ut som du kjeder deg, tror viss jeg hadde vært i samme situasjon hadde jeg kanskje startet på en utdanning som jeg fant interessant, der kunne jeg møtt mennesker (medstudenter) som fant det samme som jeg interessant. Muligheten for å treffe noen som etterhvert blir en venn som beriker livet ditt er stor på universitet/høyskole. Selv om du ikke bruker utdanningen til arbeid senere, så vil du kunne få mye ut av det gjennom sosialisering og at du lærer ny kunnskap (utfordrer deg selv mentalt).

Utdanning er aldri bortkastet, og man blir aldri for gammel til å starte en. 

[AnonymBruker]

Du trenger nødvendigvis ikke å flytte men å bytte omgangskrets og finne andre aktiviteter. Den ene følger med det andre.  Hvis du virkelig vil ha kultursjokk og er lei oslolivet  kan du alltids flytte opp til langt pokker i vold feks finnmark.  Tuller ikke , en i familien gjorde dette og skapte seg et nytt liv der, ble skikkelig frilufts entusiast og lære seg samisk . Ulempen er at du risikerer å bli isolert men du vet jo ikke før du prøver.  

Anonymkode: 5afb5...54b