Han kastet meg ut! (litt langt)

[Gjest Annine]

Min kjæreste gjennom flere år, kastet meg ut i dag. Det var en ganske så brutal avskjed også. Han slang masse dritt om meg, at jeg var en dritt-kjerring og at jeg bare kunne stikke for sånn kjerring ville han ikke ha. Alt dette fordi jeg ikke orket å ha sex i natt. (Noe som skjer i gang i året max). Jeg lagde frokost til han og prøvde å være god mot han, men han sluttet ikke med drittslengingen.

Han provoserte meg veldig og jeg hev til slutt et glass saft på han. Da fløy han på meg. Dyttet meg inn i veggen, tok tak i håret mitt og dro meg med det ut til døra. Så dyttet og sparket han meg ned trappa.

Nå er jeg hjemme hos meg selv. Jeg orker ikke å gjøre noe som helst. Kroppen min fungerer ikke. Har bare ligget å stirret ut i lufta i flere timer. Jeg er fortvilet. Jeg har en del ting som jeg er helt nødt til å få gjort i løpet av helgen og burde ha vært godt i gang allerede. Men i den tilstanden jeg er i, får jeg nok ikke gjort noe.

Jeg fatter ikke at den mannen har klart å ødelegge meg så mye. Jeg er sterk på alle andre områder. Psykisk knekker han meg helt. Alt jeg gjør blir galt. Likevel klarer jeg ikke komme meg unna han. Dette er ikke første gangen jeg har fått litt bank. Som oftest er det jeg som kryper tilbake. Vil bare ha litt kjærlighet. Føle meg litt elsket.

KAN NOEN VÆRSÅSNILL Å FÅ MEG VEKK FRA HAN?!

Jeg klarer det ikke selv.. Finner ikke styrken. Jeg er altfor glad i han. Vil bare at vi skal ha det fint sammen. Skulle ønske at jeg kunne bare viske bort alle de gode minnene, slik som jeg gang på gang visker bort de onde. Jeg har vært borte fra han over lengre tid før. Likevel har jeg falt for fristelsen å ha kontakt med han og så igjen være kjærsten hans. Ja jeg er dum. Jeg er en vandrende katastofe og en belastning for mine nærmeste. Det er grunnen til at jeg nå får utløp for min frustrasjon her og ikke hos familie eller venner.

Postet dette også på "sørgeforumet", men der var det så lite aktivitet at jeg tror det er større sjanse for å få litt respons her.

[Gjest Anonymous]

Hei Annine,

Lei situasjon du har havnet i. Nå kjenner jo ikke jeg til deres historie, men uansett råder jeg deg til å være sterk og ta avstand fra det som vil komme til å bli en destruktiv framtid.

Min mor var sammen med en psykopat. De skilte lag for tre år siden men mamma er fremdeles ødelagt. Hun er nå i et lykkelig forhold, men har fått en psykisk knekk igjen nå, og har startet med terapi..igjen. Hun sover lenge, trenger mye omsorg og er veldig sårbar.

Høres det ut som en fin tilværelse? Det er ikke vits i å ødelegge framtiden din. Det vil bli bedre! Og husk at dette forholdet ikke bare skader deg, men også dine nære rundt deg. Hvordan tror du det er for meg, min søster og bror å se sin mor ødelagt?

Tenk på deg selv - redd deg selv!

[Gjest Annine]

Men jeg har så lyst til å ringe.

Jeg har så lyst til at alt skal være bra igjen.

Jeg tør ikke ringe. Jeg vet at jeg blir avvist. Nå skal han straffe meg. Han liker å se at jeg lider. Det er ikke noe jeg finner opp, men en konklusjon jeg har kommet frem til gjennom årene. Hvis jeg viser meg sterk og lar være å ringe, vil han bli mer interessert igjen. Jeg er så lei av det psykologiske spillet.

I stad ringte han bare for å spørre hvor menyen til pizza-resturanten var, akkurat som ingenting hadde hendt. Jeg sa at jeg ikke visste og da sa han bare "neivel. hadet." og la på.

Jeg VET at jeg at alle rundt meg er bekymret. Han sier det selv av og til. Han er redd for at han en dag vil gå for langt..

Jeg har fått en del selvmordstanker det siste året. Ser mulige måter overalt. Alt jeg gjør blir jo feil. Frister jo å bare gi opp. Jeg jobber så hardt, men så blir det aldri bra likevel. Har fått resept på beroligende. Men jeg er en så ellers oppegående og ressurssterk jente at folk forstår ikke denne situasjonen. Hvorfor gidder jeg dette? Jeg drømmer om et stabilt familieliv med barn og alt. Det kan ikke bli realitet sammen med denne mannnen. Da burde jo valget være greit da?! Men jeg klarer ikke å ta det likevel... Han er min største svakhet.. Jeg kan ikke glemme han. Jeg prøvde jo, men falt pladask igjen og trodde at alt skulle bli så mye bedre.

[Frodo]

Og hvorfor i all verden vil du ha denne mannen?

Han er en drittsekk og kommer fortsatt til å være en drittsekk. Flytt ut, få avstand og ta vare på deg selv.

En ny og bedre mann finner du helt sikkert senere.

[Elle Melle]

Du vil det skal bli bedre.

Det BLIR aldri bedre hvis du beholder denne mannen. Han har ting inne i seg som gjør at det ikke er mulig for kjæresten hans å ha et liv med respekt og i trygghet.

Det kan du finne en annen plass, men ikke hos denne mannen.

Uansett om du liker det eller ikke.

Hvis du velger å gå tilbake, ikke lat som om du tror det kommer til å bli bedre.

Innrøm at du da faktsk er villig til å ha et dårlig liv bare for å få denne mannen.

Gjør han så mye godt for deg at du er villig til det?

Er du villig til det på dine framtidige barns vegne også? Du ofrer deres liv også hvis du ender opp med å få barn med denne mannen.

Jeg kjenner noen voksne kvinner som har levd slike liv. Liv der de er villige til å gi avkall på absolutt alt for å få en mann som ikke er noe å samle på. De har gitt opp alt av selvrespekt, venner, familie, selvfølelse, og de har (voksne) barn som har store problemer med å vise nærhet og empati. Disse barna har vokst opp med å se moren bli fysisk og psykisk mishandlet, og detr har gitt dem arr for livet.

Er det et slikt liv du vil ha? For en mann?

Jeg tror du er verd mye mer enn som så. Du har en verdi, du har varme og følelser som du kan gi til mennesker rundt deg som trenger deg. Som setter pris på at du er god mot dem.

Ikke la noen lure deg til å tro at du ikke er verd noe. Klart du er det! Du kan være viktig for andre, og du kan ta vare på deg selv slik at du kan gjøre noe bra med livet ditt.

Tenk over hva du faktisk ønsker deg for framtiden før du bestemmer deg for noe.

Lykke til! Hvis du ønsker det, er du sterk nok til å klare alt du forsøker på.

[Malie]

Du skriver det jo selv!

Du er fullstendig klar over at han ikke er bra for deg!

Hold deg unna, vær sterk!!

Det kommer aldri til å bli et godt forhold det der!

Ikke la deg lure til å gå tilbake til han!!

lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Fast bruker men logget ut.

Kjenner igjen hva du skriver-har vært der.

Tro meg, han kommer ikke til å forandre seg. Ting blir ikke bedre. En mann med slik personlighet endrer seg ikke fordi du ønsker det.

Kom deg bort, han fortjener deg ikke.

Gå fra han, la han få seg en på trynet. For det venter han ikke, han vil ha deg i sin hule hånd.

Kunne sendt deg en pm om du var registrert..

[Gjest Annine]

Takk for støtte og kloke ord.

Ja jeg vet det selv at jeg burde bare holde meg unna. Jeg har også gjort det sålangt. I går var jeg så ødelagt at jeg ikke klarte annet enn å ligge i sengen. Jeg ringte han ikke. Jeg sov vel fra sånn ti tiden. Klokken 01 på natten ringte han. Skulle bare si god natt sa han. Så sa han det og jeg det samme og så var den samtalen over. Jeg tror nok heller at han ringte for å sjekke at jeg var hjemme. Han takler dårlig at jeg har kontakt med andre gutter eller at jeg drar ut på byen.

Jeg vet at han elsker meg, så det er så synd at det alltid skjer sånne ting som nå. Vi har det jo kjempe fint sammen ellers. Men det kommer nok alltid til å skje sånt. Jeg vet at også hans tidligere samboer anmeldte han for vold. Det er nok ikke (bare) meg det er noe galt med.

Jeg skal holde meg unna, så får vi se hva som skjer.

Jeg skammer meg sånn over dette livet mitt og at jeg ikke kommer meg ut av det og det er derfor jeg vil holde meg anonym. De aller fleste som kjenner meg vet jo at det er noe som ikke stemmer, men jeg later som ingenting og at alt går så bra så..

[Gjest Anonymous]

Alt du skriver om han får meg til å tenke at denne mannen ikke er riktig klok...

Når han ringer kl ett om natten, så er det nok for å sjekke deg ja..

Har du tlf der du ser hvem som ringer?

Klarer du å la vær å ta tlf når du ser at det er han?

[Gjest Kaffegjesten]

Er enig med siste innlegg - ta ALDRI telefonen når han ringer. Klart han ringer for å sjekke deg/ha kontroll på deg på en måte. Du må vise han at du kan leve/gjøre ting uten han. Klarer du ikke å vise det har han "makten" og det er akkurat dette du må vise han at han ikke har.

Bli kvitt fyren - som de fleste her skriver - dette kommer til å bare bli negativt for deg.

Ringe deg kl 01 om natta. Fyren eier jo ikke folkeskikk heller, men det har jo forsåvidt vist i sin oppførsel slik du beskriver det.

[Gjest Anonymous]

Jeg vet at han elsker meg

"Elsker" er et ord du ikke skal bruke før du vet hva det betyr.

Du vil aldri klare å frigi deg fra dette dyret så lenge du tror kan faktisk elsker deg og innser at når han ringer er det ikke fordi han bryr seg, han skal bare kontrollere og sjekke om du er hjemme.

[Gjest allium]

Jeg skal holde meg unna, så får vi se hva som skjer.

Jeg skammer meg sånn over dette livet mitt og at jeg ikke kommer meg ut av det og det er derfor jeg vil holde meg anonym. De aller fleste som kjenner meg vet jo at det er noe som ikke stemmer, men jeg later som ingenting og at alt går så bra så..

Fortell dem det ! Ihvertfall en av dem. Har du en bestevenninne ? Inviter henne bort til deg ikveld, og FORTELL hvordan du har det !

Det er første skritt for å komme seg vekk.

Forøvrig er jeg enig med Griet. Denne mannen elsker deg ikke. Sånn behandler man ikke en man elsker.

[Gjest Annine]

Takk for støtte og tilbakemeldinger.

Alle mine nærmeste (venner og familie) vet om stort sett alt. Det er de andre rundt meg som jeg mener at "sikkert vet at noe ikke stemmer". Jeg er på ingen måte stakkarslig eller noe sånt. Jeg fremstår stort sett som en selvsikker og målrettet ung dame. Men brått dukker jeg ikke opp på fester o.l. som alle vet at jeg har gledet meg til. Alle vet at det er noe personlige forhold som ikke er helt bra. Og de aller fleste vet at det har med min partner å gjøre, men hvor ille det er vet de ikke.

Jeg prøver å skåne mine nære venner for det jeg opplever fordi at det gjør dem vondt. Derfor forteller jeg ikke så mye bortsett fra når det er ytterst nødvendig, men de ser jo rett igjennom meg og de vet jo hvordan han kan være, så DE VET.

Nå sier dere at han ikke elsker meg. Både min egen magefølelse og absolutt alle som kjenner han og meg, bekrefte noe annet. Han har bare en sterk tendens til å ødelegge det som er fint i livet sitt. Han er nok ikke psykisk frisk.

Jeg har forresten hatt styrke til å holde meg unna fortsatt. Og i dag har jeg fungert mer eller mindre som vanlig.

Han ringer og maser. Vil så gjerne at jeg skal komme, men klarer ikke være alvorlig når jeg nevner det som har hendt. Overser det bare, og fortsetter å mase. Nå begynner han vel egentlig å bli sint fordi jeg ikke gjør som han sier.

Å ikke svare når han ringer syns jeg at blir litt drøyt.

[Champagne]

Hva med å be han gå i terapi eller noe sånt? Folk kan faktisk forandre seg om de får et realt spark i rumpa. Ozzy Ousbourne banket kona si nesten til døde en gang, og fikk en slik oppvekker av det at han ikke rørte henne igjen (men det var jo en ekstrem måte å gjøre det på også da).

[Gjest Anonymous]

Vent nå litt.... sier du at dine venner vet at noe er galt i forholdet evt. at han mishandler deg men alikevel står klokkefaste i troen på at han elsker deg?

Unnskyld meg men det er nok bare ønsketenkning fra din side. Du høres temmelig ødelagt ut når du selv etter mishandling synes det er slemt av deg å ikke ta telefonen når han ringer.

Du bør ta kontakt med legen din og få hjelp. Husk at det er du og bare du som holder nøkkelen til din fremtid.

[Champagne]

Hva med å be han gå i terapi eller noe sånt? Folk kan faktisk forandre seg om de får et realt spark i rumpa. Ozzy Ousbourne banket kona si nesten til døde en gang, og fikk en slik oppvekker av det at han ikke rørte henne igjen (men det var jo en ekstrem måte å gjøre det på også da).

Nå må jeg forresten moderere meg selv litt her.. selvsagt er slike menn farlige og du bør i første omgang komme deg vekk.

[Moonchild]

Kjære deg,

Det kan selvfølgelig hende at han elsker deg på sin egen forkvaklede måte - men DET er ingen grunn til å bli i et forhold der partneren din også er voldelig. Å elske en voldelig mann blir bare selvdestruktivt i lengden, og siden dette har skjedd tidligere OG en tidligere samboer har anmeldt ham for vold vil han aldri (og da mener jeg faktisk aldri) slutte å slå. For han ser tydeligvis ikke at han gjør noe galt.

Du sier at vennene dine vet hva som skjer, men har du noen gang sagt det til dem - rett ut? Jeg vet at det kan være vanskelig å fortelle noen at man blir mishandlet. Spesielt hvis man er en person som er sterk og vellykket på andre områder. Men jeg tror også at du vil bli overrasket over responsen og støtten du får hvis du tørr å fortelle hva som skjer. Det er enkelt å mistenke at noe er galt, men veldig vanskelig å følge det opp hvis man ikke er sikker.

Jeg håper at du klarer å komme deg ut av et forhold som virker både vanskelig og destruktivt. (Selv om dere også har det bra). Det er alltid smertefullt med et brudd. Og du må nok være innstilt på at dersom du bestemmer deg for å gå vil han forsøke å manipulere deg til å bli. Men dette er noe du bare må ha i bakhodet.

[Gjest Annine]

Ja min far, mor, søsken og rundt 7-8 venninner vet nøyaktig hva jeg går igjennom. De har hentet meg og meglet ved kriser osv. Og de håper selvsagt at jeg kommer meg ut av forholdet, men de forstår også at det er mitt valg og at de ikke kan ta det for meg. De støtter meg uansett. Sist det var ordentlig slutt, overbeviste han faktisk også mange av de at han hadde forandret seg. Leit at det ikke varte så lenge, for da var han virkelig alt jeg ønsket meg..

Det er ikke ønsketenkninger fra min side at han elsker meg. Det er det ingen tvil om. Han skryter av meg til alle han kjenner, jeg får sikkert 100 komplimenter hver dag, han ringer stadig vekk bare for å si at han er glad i meg og savner meg osv., han ser absolutt ikke på andre jenter (for jeg er finest, best osv), alle hans fremtidsdrømmer er jeg en del av, da det var slutt mellom oss fungerte han absolutt ikke (snakk om flere måneder hvor han bare gråt og gråt, ikke jobbet, drakk, + mer). Jeg kan ramse opp mye mer, men jeg føler at jeg har bevist hva jeg mener.

At han har andre problemer er jeg derimot 100% sikker på. Han har et forskrudd forhold til de han er glad i. Jeg og hans nære venner og familie (som forresten også vet om den destruktive siden i forholdet), har flere ganger insistert på at han bør gå i terapi. Men sånt er så veldig lett å skyve under teppet i gode perioder når alt virker bra.

Jeg merker allerede nå at jeg er fullt villig til å gå tilbake til han og late som ingenting. Det er så fucket opp jeg har blitt. Jeg kan oppleve de verste ting og så bare fortrenge de. I dag virker det helt uvirkelig at det har skjedd. Jeg kan faktisk bare late som ingenting inntil neste gang. Helt ærlig, jeg bærer ikke nag eller noen ting. Litt sinnsykt å tenke på egentlig. Jeg burde nok fått litt terapi jeg også tenker jeg. Har forresten foreslått parterapi før, men det var ikke så populært. Jeg er så i tvil om alt nå. Jeg vet jo at jeg har alt å tjene på å bare gå, men likevel så holdes jeg tilbake av et eller annet..

Foreløpig er jeg alene hvertfall, på tross av intens kryping og beklaging og godsnakk fra hans side..

[Elle Melle]

Hva med barna dine?

Har du tenkt å få noen med denne mannen?

Skal du la dem vokse opp i en slik familie?

[Catzy]

Du burde kanskje kutte all kontakt en stund, til du har innsett hvor destruktivt dette forholdet er? Venner og familie kommer sikkert til å støtte deg, og hjelpe deg til å holde deg borte, hvis de vet hva fyren har utsatt deg for. Venner og familie er til for å hjelpe deg i kriser. Hvis de tror de klarer å få deg over på et nytt spor, så er de kanskje mer fornøyde med å hjelpe deg dit, enn hvis de mistenker at du vil gå tilbake igjen.

En mann som oppfører seg på den måten, ved å straffe deg med the silent treatment, og som alle mener at er flink til å ødelegge for seg selv, burde man vel egentlig holde seg langt unna. Hvor viktig er hans kjærlighet, når den kommer med en rimelig høy pris?

Catzy