Hvordan gradvis bryte kontakten?

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å forklare dette så enkelt som mulig. 

Nå går jeg andre året på videregående. Dette er mitt siste år på denne skolen. Jeg har gått med samme klasse både første og andre året. Jeg er 4-5 år eldre enn de i klassen. I klassen går det også ei som er hele 13 år eldre enn meg. Jeg og hun har grei kontakt, og vi har et vennskap som er for meg utmerket. Vi er ikke for nærme, men kjenner hverandre likevel godt. På grunn av en ganske heftig historikk med psykisk sykdom à la depresjon og sosial angst, har jeg litt problemer med å knytte meg til andre. Jeg har haugevis med dårlige erfaringer når det kommer til vennerelasjoner, og jeg liker meg ærlig talt best alene. Jeg er en typisk introvert frøken som trives i eget selskap og som så og si aldri kjeder meg. En venn er for meg en person man henger med, kanskje spiser en middag sammen med og snakker om hverdagslige ting med, diskuterer interessante ting med. Når det kommer til personlige problemer snakker jeg kun om dette med psykolog og/eller kjæreste (avstandsforhold). Jeg har ingen interesse av å involvere venner. 

Jeg har derimot latt meg rive med dette skoleåret, og har fått litt for god kontakt med to jenter i klassen. Nå viser det seg at den ene jenta har slutta, noe som er kjedelig men samtidig tenker jeg "hah, nå vil kontakten gradvis dø ut av naturlige årsaker". Så jeg sitter igjen med den andre jenta, som jeg egentlig ikke ønsker å ha noe særlig godt forhold til. Hun snakker mye om personlige problemer. Ja, hun har det vondt. Nei, hun ønsker ikke hjelp. Alt jeg sier og gjør er feil, og mine råd strekker ikke til. Hun har svingende perioder og man vet aldri hvor man har henne, hun er ganske uforutsigbar. Det trigger en del irritasjon i meg og jeg merker at jeg automatisk tar avstand. Personer som åpner seg men lukker seg når noen prøver å strekke ut en hånd har jeg problemer med å takle. Jeg føler min omsorg og min evne til å hjelpe blir tråkket på, noe som svekker selvtilliten min. Og for første gang i mitt liv tenker jeg faktisk på meg selv. Og jeg bryr meg om meg selv. 

Noen ganger har hun dårlige dager og sitter med hetta over hodet og griner ved pulten på skolen. I forveien har vi garantert kranglet på FB-chat, fordi hun har klaget og jeg har prøvd å støtte og komme med råd som ikke er gode nok. Da får jeg ikke meg selv til å spørre om det går bra når hun i tillegg har sagt hun vil være i fred. Da respekterer jeg det og holder meg unna, men i ettertid sender hun ut hint om at ingen bryr seg. Så sitter jeg der og egentlig ikke bryr meg. 

Jeg har lyst til å gradvis kutte kontakten med denne jenta, det vil si, begrense kontakten til å kun være skolerelatert. At vi snakker og sånt på skolen, samarbeider godt som vanlig i fag, men intet mer. Hvordan gjør man egentlig det? Hvordan setter jeg en grense? Jeg har ikke involvert henne i mitt personlige liv, det vil si, hun vet lite om meg, men jeg føler likevel hun vet for mye. Jeg har hatt noen problemstillinger med broren min som jeg har vært så dum å dele med henne fordi hun har gravd. Jeg angrer på dette nå i ettertid, da dette er problemer jeg ikke vil alle skal vite om og som jeg er redd hun fort kan sladre om til andre. 

Et annet problem er at hun snakker stygt om andre i klassen som hun later til å være vennlige mot. Hun er falsk og baksnakker. Jeg liker ikke dette heller fordi jeg føler jeg blir revet med og påvirket negativt, når jeg sel egentlig ikke liker å hverken baksnakke eller være falsk. Jeg liker å være meg selv. 

Kall meg gjerne en dårlig venninne, jeg har aldri påstått at jeg er en god en. Jeg liker bare ikke når noen tråkker over personlige grenser og tuller med selvtilliten min, da setter jeg opp vegger på sekundet for å beskytte meg selv. Ved flere anledninger har hun også gjort narr av utseendet mitt for humoren sin skyld. Hun kan si jeg er stygg men si at hun ikke mener det. I humoristisk setting kan hun liksom si "haha, du er så stygg". For noen som har stått foran speilbildet sitt og grått og kuttet seg fordi en hater trynet sitt er dette vonde ord uansett hvordan de blir lagt frem. 

Jeg har også problemer med å si ifra. For eksempel om hun kaller meg stygg klarer jeg ikke få meg selv til å si at det er faktisk ikke morsomt. Jeg bare flirer det bort eller setter opp en nonchalant mime, men hun er dårlig på å tolke kroppsspråk. Jeg vet jeg får den typiske responsen "men det er jo bare kødd daaaa" også er det glemt, også skjer det igjen. Blir irritert. 

Jeg er egentlig ikke så kald og likegyldig, ovenfor kjæresten er jeg verdens varmeste og omsorgsfulle person. Men når det kommer til vennskap blir jeg ganske fraværende. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget... Skal sies at jeg heller ikke har noe til felles med denne jenta. Kanskje litt lik humor men ellers er vi som dag og natt. Jeg bryr meg jo også egentlig om andre. Men jeg er så lei av klassemiljøet. Klassen er fylt til randen med falske jenter som baksnakker hverandre og gjør narr av hverandre bak ryggen på alle. Jeg vil liksom bare glemme at alle av dem eksisterer. Jeg savner å ha venner av mitt eget kaliber som jeg trives med men jeg regner med de kommer når jeg begynner på studiene og er ferdig med videregående. 

Anonymkode: 0ffca...452

[AnonymBruker]

Lol!

Anonymkode: d6902...4e4