Gjest Rådvill Skrevet 3. desember 2004 #1 Skrevet 3. desember 2004 I går døde onkelen min. Han var min fars bror. Jeg har ikke kontakt med min far, og har omtrent ikke hatt det etter at foreldrene mine skilte seg da jeg var liten. Derfor har jeg heller ikke god kontakt med hans familie, og denne onkelen som døde har jeg aldri møtt. Men så er det slik at for et og et halvt år siden kom jeg i kontakt med kusinene mine på fars side. De arrangerte et kusinetreff der jeg ble invitert. De av kusinene som bor i samme by som meg, har jeg hatt jevnlig kontakt med siden. Vi har en klubb der vi treffes noen ganger i året. Så min onkels to døtre er jeg blitt forholdsvis godt kjent med etterhvert. Så kommer da dilemmaet mitt. Det føles ikke naturlig for meg å gå i begravelsen til en jeg aldri har møtt. Men samtidig så kjenner jeg jo nå de pårørende. Altså mine to kusiner. Skal en gå i begravelse for den dødes skyld, eller for de pårørendes skyld? Hva ville dere gjort?
Gjest Anonymous Skrevet 3. desember 2004 #4 Skrevet 3. desember 2004 Hvis du ønsker og opprettholde ett godt forhold til dine kusiner burde du gå. Slik jeg tolker innlegget ditt er det noe som de vil sette pris på. Noen ganger må man gi litt og ta litt- nå må du gi.
RoadQueen Skrevet 3. desember 2004 #5 Skrevet 3. desember 2004 Eg tykkjer du skal delta i gravferda for dei pårørande si skuld. Fordi om du ikkje kjende onkelen din var han tross alt familie, og du syner di medkjensle til dei næraste i ei vanskeleg tid.
Gjest Anonymous Skrevet 3. desember 2004 #6 Skrevet 3. desember 2004 Jeg synes ikke det er nødvendig å gå i og med at du ikke hadde noe forhold til din onkel. Å gå i begravelsen til noen man aldri har møtt synes jeg er unaturlig. Du har jo de årene du har kjent hans døttre hatt mulighet til å ta kontakt med han, men ikke gjort det. Så hvorfor gå i begravelsen?
Dru Skrevet 3. desember 2004 #7 Skrevet 3. desember 2004 Jeg kjente heller ikke onkelen min, men har hatt en del kontakt med kusinen min, hans datter. Da han døde av kreft for 1,5 år siden, så stilte jeg i begravelsen. Delvis på grunn av de pårørende, delvis på grunn av at det er familie, om man kjenner de eller ikke. Kusinen min satte veldig pris på at jeg var der iallfall.
Gjest Anonymous Skrevet 3. desember 2004 #8 Skrevet 3. desember 2004 Jeg tror ingen vil bebreude deg om du ikke går... Hadde det vært meg, ville jeg kledd meg i sort og gått i begravelsen. Hvorfor? Jeg var i en liknende situasjon i juni da farmoren til min forlovede døde. Vi har vært i et forhold i fem år, men jeg har aldri møtt henne. Hun har hatt Altzheimers i rundt ti år. Jeg satt på første rad sammen med familien (rart) og viste min støtte. Dette betydde særs mye for faffar og resten av familien. Glad jeg gjorde det selv om jeg skulle levere diplomoppgaven dagen etter...
Gjest Anonymous Skrevet 3. desember 2004 #9 Skrevet 3. desember 2004 Jeg har også gått i begravelser til folk jeg har hatt minimal eller ingen kontakt med, og hvorfor? Jo, for å støtte familien og vise at man bryr seg selv om man ikke hadde et nært forhold til den avdøde.
Armonia Skrevet 3. desember 2004 #11 Skrevet 3. desember 2004 Jeg hadde gått hadde jeg vært deg. Gå for å vise at du støtter familien hans. Jeg har vært i begravelse til mennesker jeg ikke har kjent/møtt, fordi jeg kjenner noen av de pårørende. Det viser at du bryr deg om menneskene som kjente han godt. Det er fint å se at folk bryr seg i slike situasjoner!
Emma3 Skrevet 3. desember 2004 #12 Skrevet 3. desember 2004 Som dei fleste andre her, ville nok eg også gått om eg var deg. Vise at du bryr deg og viser medkjennsle med pårørande - dine kusiner.
Gjest Pet Skrevet 3. desember 2004 #13 Skrevet 3. desember 2004 Jeg sgår minst like mye i begravelse for å vise medfølelse med de etterlatte som å hedre den døde. Synes du skal gå.
Gjest Anonymous Skrevet 3. desember 2004 #15 Skrevet 3. desember 2004 Ærlig talt!! Om jeg i dag skal tenke frem til min egen begravelse; jeg ønsker ikke at mennesker jeg ikke kjenner skal stilte. Dersom jeg skal bestemme hvordan min begravelse skal være så skal der kun være mennesker som brydde seg om meg. Jeg ville være veldig takknemlig dersom jeg viste at venner av mine pårørende støttet disse før og etter begravelsen, men under selve begravelsen skulle MINE pårørende være til stedet. Dette er en stund for de som sørger over MEG, og der de kan trøste hverandre. Før og etter stiller venner av disse.
Maxine Grey Skrevet 3. desember 2004 #16 Skrevet 3. desember 2004 Jeg har deltatt i noen begravelser etterhvert. Min mor, min far, mitt barn. Heldigvis ikke min egen. Enda. Det har ikke vært EN gjest for mye i noen. Når tiden er inne til at det er jeg som ligger kald og stiv og det er mine døtre som trenger trøst, skal s.k. ikke jeg kaste ut noen. Derfor anbefaler jeg rådvill til å delta. En begravelse er ikke for de døde. Den er for de som står tilbake med et savn. Der er nok vi uenig, du slanke.
Væren Skrevet 3. desember 2004 #17 Skrevet 3. desember 2004 Jeg har gått i begravelser til foreldre av mine venner. Dette har vært mennesker jeg har hilst på kanskje bare noen få ganger, og ikke har hatt noe nært forhold til i det hele tatt. Jeg har også gått i begravelse til slektninger/ektefelle av kollegaer. Når jeg har stilt opp i disse begravelsene, har det ikke nødvendigvis vært for å ta avskjed med den som var gått bort, men like mye for å støtte de som står meg nær i deres sorg. Min personlige erfaring sier at dette er noe folk setter umåtelig stor pris på! Mange har også gitt uttrykk for det både på kirkegården og når vi har møttes i ettertid; "Det var så godt å se dere fra jobben der!" eller "Takk for at dere kom! Det betydde så mye!" Da skjønner man at det faktisk var riktig å være tilstede... Siden du nå har fått kontakt med dine kusiner, synes jeg du bør gå for deres skyld. Det vil kunne komme til å bety en del for forholdet dere i mellom. Det gjør noe med vennskap og kjennskap at man stiller opp og viser at man bryr seg! Vi har lignende forhold i min familie, og det er ikke lett. Håper du finner ut av det! Klem fra sauen!
LilleBille Skrevet 4. desember 2004 #18 Skrevet 4. desember 2004 Jeg går i begravelse - enten fordi jeg hadde et forhold til avdøde på en eller annen måte - eller så går jeg om jeg har et forhold til de etterlatte - selv om jeg ikke kjente avdøde. Hvis det er en venn, nær kollega el. som har mistet foreldre - går jeg - selv om jeg knapt har møtt den som døde - for å vise vennen min at jeg er der for henne/ham. For å vise medfølelse med den som har mistet noe - og alle har satt stor pris på det. Vet selv også at det er godt å se at venner etc. bryr seg. Desverre er det ikke så vanlig blant yngre mennesker .. - men de aller fleste begynner å tenke på det etter at de selv har mistet noen. Når det gjelder familie - synes jeg det er naturlig å gå - selv om man ikke har så mye kontakt. I og med at du har et forhold til kusinene dine - ville jeg absolutt tro at de ville sette pris på at du kom. (Hos oss har det nesten blitt sånn at det kun var i begravelser vi møtte alle fettere og kusiner ... - og det var veldig godt å ha den kontakten med familien selv om det var en trist grunn)
Gjest Anonymous Skrevet 4. desember 2004 #20 Skrevet 4. desember 2004 Man stiller vel nesten like ofte opp i begravelser for de pårørendes skyld som for sin egen. Et annet eksempel er gode venner man har fått i voksen alder og følgelig ikke kjenner foreldrene til. Man stiller da opp for vennene om foreldrene dør, selv om man selv ikke kjente dem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå