Var eksen "the one"?

[Gjest Pia-fia]

Hei!

Jeg er ei jente på 22 år. For litt over en måned siden gjorde jeg og samboern det slutt og tre uker siden flyttet jeg for meg selv. Vi hadde vært sammen i tre år og bodd sammen i ett. Det siste halve året raknet forholdet og vi "gav opp" begge to. Følelsene mine for en kammerat utviklet seg fra å være "morsomme, useriøse og uskyldige" til "lyst, fantasier og lengsel". Da jeg og samboern slo opp var vi enige om at vi ikke passet sammen fordi vi var for forskjellige. Jeg bar dessuten nag fordi jeg hadde vært utro og gjort det slutt flere ganger tidligere i forholdet. Dessuten kom tvilen om at det var riktig å være sammen med ham stadig tilbake. Jeg følte at noe manglet og fant ikke roen. Det kunne gå bra noen måneder, så kom jeg inn i en tenke-fase hvor jeg funderte og funderte på om vi burde være sammen. Det kan nevnes at forholdet vårt var veldig tett, og vi levde et felles liv, noe som kanskje er kritisk når man er så unge. Det føltes ofte som om vi var gift. Særlig etter at vi flyttet sammen.

Etter at det ble slutt, har jeg fått utforsket følelsene mine for kammeraten min og blitt bedre kjent med ham, men funnet ut at dette ikke var noe... De siste dagene har vi vært en del sammen, jeg og eksen. Har det kjempe koselig sammen. Følelsene er fortsatt der hos begge. Vi har snakket om hvordan personlighetene våre passer som hånd i handske. Han har det jeg trenger og omvendt. Det kjennes som om vi er skapt for hverandre på et vis. Så det jeg lurer på er; kan jeg, eller vi, ha tatt så feil??? Burde vi gi forholdet en ny sjangse??? Eller er disse tankene og følelsene en naturlig følge av at vi er så gode venner???

Moren min nevnte at det kan hende det bare var godt for dere å flytte fra hverandre. Kan det stemme at grunnen til tvilen min og det at vi slo opp grunnet i at forholdet vårt var for tett og at ingen av oss egentlig ikke var klare for å flytte sammen da det skjedde?

[Gjest Anonymous]

Jeg prøve det samme som deg, men det har ikke funket. Riktignok er/var vi sammen ennå, men det har ikke vært noen dans på roser, utover de fantastiske første to månedene etter vi ble sammen igjen da. Hadde nok vært best om vi hadde forblitt fra hverandre.

Alle forhold er forskjellige, så det kan jo hende at du har mer hell enn jeg.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg bar dessuten nag fordi jeg hadde vært utro og gjort det slutt flere ganger tidligere i forholdet.

Bar du nag fordi Du hadde vært utro, eller bar du nag fordi HAN hadde vært på vift?

[Gjest Pia-Fia]

JEG hadde vært utro... han hadde bare vært snill gutt, han. :oops: Men jeg fortalte og han tilgav. Jeg var utro fordi jeg på det tidspunktet ville ut av forholdet.

[Selma]

Well, well.

Jeg har også en meget spesiell eks..

Det er 3 år siden vi fant ut at vi nok gjorde lurest i å ikke gifte oss likevel.

Vi fortsatte som venner, bestevenner faktisk.

Vi vet alt om hverandre, kan snakke om hva det skal være og det er vel ingen som kjenner meg bedre enn han.

Jeg har fortsatt følelser for han. Det samme har han for meg.

Tankene om hva som ville skjedd om vi hadde giftet oss den gangen sirkulerer fortsatt i hodet mitt, det samme vet jeg at de gjør i hans og det har hendt at vi har filosofert litt over "hva hvis atte dersom".

I dag er han gift, og jeg har flyttet til en annen kant av landet og har etablert meg.

Selv om tankene fortsatt kretser i hodet mitt og nok alltid kommer til å gjøre det, så sier min sunne fornuft meg at det ville uansett ikke gått.

Vi prøvde, og det var en grunn til at vi gav opp.

Hadde vi prøvd igjen hadde ting helt sikkert vært rosenrødt den første tiden, men pga diverse så vet jeg at vi ganske snart hadde vært tilbake der vi var den gangen.

Jeg er utrolig glad i mannen, han er fortsatt min beste venn, men iallefall i vårt tilfelle så er det bare å innse at vi er verdens beste venner, så lenge vi holder det på det nivået.

Drar vi det lengre, rakner alt.

Jeg sier ikke at det ikke vil fungere om dere prøver igjen.

Men jeg sier at enkelte passer bedre sammen som venner....

Fordi det er så lett å falle tilbake dit man var, til den egentlige grunnen til at man engang valgte å gå fra hverandre.

Og det er ikke alltid så mye å få gjort med.

[Gjest Anonymous]

Er det jeg som er trådstarter her?? Nei, men det kunne det ha vært. Er i en fase der vi delvis har gjort det slutt, men bor fremdeles sammen. Vi vil ikke ta noen forhastede beslutninger, og skal gjøre opp status etter jul om hva vi skal gjøre videre. Har også en kompis som godt kunne tenkt seg at jeg blir singel. Tror uansett at tid og tålmodighet er tingen i de fleste tilfeller. Snakk sammen. men ikke press.