Begynner å bli forelsket -usikker på han

[AnonymBruker]

Har datet en mann siste 1 1/2 mnd og begynner å bli skikkelig forelsket i han. Har prøvd å være litt tilbakeholden med følelsene mine pga kom ut av et vanskelig forhold tidligere i år. Men nå kjenner jeg den velkjente usikkerheten kommer snikende igjen. Jeg kjenner det et skikkelig skummelt at min egen lykke begynner å bli betinget av en annen person jeg har null kontroll over. Vi har møttes 10-11 ganger og har sendt melding hver dag. I starten var han skikkelig på og tydelig i å uttrykke at han likte meg. Han var også veldig interessert i å treffe meg og spurte mest i starten.  Den siste uken føler jeg det har dabbet litt av. Jeg har tatt initiativ til å sende melding siden tirsdag og tok inititativ til å møtes denne uken. Når vi var sammen snakket han om hva vi skulle gjøre neste gang vi møtes. Han svarer og spør tilbake, men føler bare at han ikke virker like interessert som før. En annen ting er at jeg føler han prioriterte å være med meg i helgen i starten, i det siste har det blitt mer i uken. Skjønner jo at han har venner og ting å gjøre, men føler meg allikevel nedprioritert. Jeg har jo lyst til å se han når jeg kan, jeg jobber mye. Han er student og har mye mer fri enn meg. Det hender han bare er hjemme og slapper av en helgedag, om han har vært ute skjønner jeg jo det men samtidig irriterer det meg at han ikke prioriterer å være med meg når jeg klarer dette helt fint i uken selv om jeg jobber. Jeg vet ikke om jeg legger for mye i det, men føler meg veldig usikker på han. Må jeg bare vente og se om han sender melding og på om han spør om vi skal treffes? Og burde jeg fortelle han hvor godt jeg liker han og spørre hva han føler? Har så lyst til å være åpen med han, men usikkerheten gjør det vanskelig for meg. Er redd for å bli avvist. 

Anonymkode: f90ed...7da

[meeeg9]

Vent med å se til at tar kontakt. Fordi hvis du føler deg usikker, burde du la være å gjøre det som gjør deg mest sårbar. 

[AnonymBruker]

Har akkurat vært i samme situasjon. Han var veldig på, for så at det dabbet betydelig av. Han unnskyldte seg med mye å gjøre på skolen osv. Til slutt spurte jeg om vi bare skulle avslutte, det ville han ikke. Han ble ikke spesielt bedre på kontakten etter det heller, men istedenfor å spørre en gang til begynte jeg bare å ta mindre kontakt selv, for å se hva som skjedde da, ga han en mulighet til å trekke seg bort. Men han fortsatte å ta kontakt, siste ukene nå er det han som tar mest kontakt. Det er også han som blir litt små stresset hvis jeg skal på fest osv, redd jeg skal være med noen andre osv. Så jeg tror trikset er å ikke mase, la han ta det i sitt tempo. Hører du ikke mer er han uansett ikke noe å samle på. 

P.S du må ikke virke helt uinteressert og tafatt heller da. 

Anonymkode: 97349...734

[AnonymBruker]

Dette høres veldig ut som min situasjon også, bare at vi har datet lengre enn dere. Jeg tar mest kontakt, men han svarer når jeg tar kontakt og ønsker å tilbringe tid med meg hvis jeg spør og drar på besøk. Han bare gidder ikke ta kontakt selv eller dra på besøk til meg. Følelsene er desverre dukket opp så jeg sliter litt med situasjonen. 

Aner ikke hva han ønsker, han forteller veldig lite og svarer rett og slett ikke hvis jeg sier jeg liker han f.eks

Jeg skal prøve å ta litt avstand og trekke meg tilbake. Kanskje du også skal prøve det. 

Anonymkode: a6ed2...9fc

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å trekke meg litt tilbake og vente på at han tar kontakt nå. Har ennå ikke blitt noen stor skjevbalanse i hvem som tar kontakt, men føler at jeg har tatt mest kontakt denne uken. Så han burde skjønne at det er hans tur å ta kontakt når han ikke hører noe fra meg i dag. Han burde heller ikke være i tvil om at jeg liker han og er interessert. Er han interessert så hører jeg jo fra han. Så da er det bare å vente å se om han er det eller har mistet interessen. Hater det! Føler med deg som er i samme båt, men er nok dessverre det som fungerer på menn. Altså at de føler på at du kan forsvinne om de ikke jobber for det. Lykke til til deg!

Anonymkode: f90ed...7da

[Cuntzilla]

Det er som du sier skummelt å være forelsket, man blir fort usikker da, særlig om det er vanskelig å vite helt hvor du har han. Han vet nok heller ikke selv hvor han er helt enda. Og hadde du møtt en som hadde revet ut hjertet sitt på date 3 og levert det til deg så kan jeg love deg at du hadde blitt usikker av det også. 

Dere har bare datet 1.5 mnd? Når du skriver at han prioriterte deg før men nå pleier han å slappe av i helgene osv, så er det altså snakk om veldig få helger, hvorav en har vært julaften. Jeg tror kanskje du bare er litt stressa og blåser opp ting du vanligvis ikke hadde lagt veldig mye vekt på. Been there done that, det som ikke hadde betydd noe særlig når datingen fremdeles var fersk og casual tillegges plutselig enorm vekt når man begynner å falle. Man blir jo litt gal. Jeg foretrekker en mann med sitt eget liv og egne venner og som setter pris på sin alenetid, men i enn sånn type koko-fase så er det plutselig et helvete å akseptere at han vil gjøre noe som helst annet enn å ha sex med meg. Selv når jeg selv også prioriterer andre venner eller bare sofaen rett som det er   Et annet poeng er jo at folk er fryktelig forskjellige på dette med både teksting og hvor ofte man vil møtes, så det har sine svakheter som mål for hvor interessert en person er.

I tillegg så bruker nok mange (de fleste?) lengre tid på å bli forelsket. Dere er i fasen for dating, flørting og bli kjent. Ikke ta opp noe seriøse samtaler om følelser, vis selvsagt at du er interessert men ikke press han til å erklære sin kjærlighet. Pust med magen, tenk på forelskelse som en mild sinnslidelse og ta ting som det kommer  Er dere meant to be, så blir det dere med tiden. Er dere ikke, så hadde det ikke hjulpet noe å stresse situasjonen veldig uansett. Fokuser mer på deg og at du skal ta det med ro og ha det bra, og ikke hvil all lykken din på han og hans handlinger.

Endret 8. januar 2017 av Cuntzilla

[AnonymBruker]

For øyeblikket er dere I bli-kjent fasen, så forsøk å fokusere på å bli kjent med han og finne på koselige ting sammen i det daglige (istedet for å skrive mye?). Kanskje han ikke har behov for så mye chatting.. Anbefaler deg å ikke bli veldig opphengt og usikker på hvem som først tar kontakt o.l; Hvordan er han når dere prates og møtes? 

Anonymkode: a2cfd...564

[AnonymBruker]

Takk for gode råd, tror det hjelper å se på dette som en mild sinnslidelse. Har også tenkt tanken at han kanskje ikke har behov for så mye skriving hele tiden, men at det kanskje er noe man gjør helt i starten for å vise/opprettholde interessen, og at det er derfor det blir noe mindre nå når vi begynner å bli bedre kjent. Men det skaper usikkerhet når det endres. Skal prøve å ikke tenke så mye. Det er fint når vi møtes, føler at vi er gjensidig tiltrukket av hverandre. Vi snakker lett med hverandre og har veldig bra sex. Tror nesten at han er litt sjenert av og til fordi det er ikke slik at vi kysser og koser hele tiden, men ganske sikker på at han vil og all nærkontakt føles veldig bra. Det er jo kanskje bra, for jeg blir litt nervøs rundt han nettopp fordi jeg liker han. Så er det er jo slik at vi ennå holder på å bli kjent, så får bare fokusere på å bli kjent med han og på at det er en spennende fase, og ikke så mye på hva som kan skje. Og sende melding hvis jeg vil, men ikke fordi det er sinnslidelsen som har behov for bekreftelse.

Anonymkode: f90ed...7da