Jeg føler meg aldri hjemme

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra et godt hjem med mye kjærlighet og forståelse. Har aldri sett foreldrene mine krangle og har heller aldri opplevd noe veldig traumatisk som kunne gi meg dette "problemet". Rett og slett har jeg alt jeg ønsker meg - på alle plan - bortsett fra fullstendig sjelefred.

Uansett hvor lykkelig jeg er, så føler jeg aldri at jeg er hjemme. Hjemme i meg selv, på en måte. Kanskje har jeg en fornemmelse av følelsen når jeg sitter ute i naturen på jakt, men ellers er det sånn at jeg helst skulle vært et annet sted enn jeg er. Og dette er uansett om jeg ønsket meg dit. Henger dere med?

Mentalt og spiriuelt er jeg alltid på farten, på jakt etter noe jeg ikke ANER hva er. Tror aldri jeg kommer til å finne det, men det føles nesten som en slags sorg. 

Noen som aner hvor dette kommer fra?

Anonymkode: 9b2ce...a01

[AnonymBruker]

Kanskje du har for høye forventninger til livet. 

Anonymkode: 9067e...5ed

[Elghund]

Hvis du savner det har du sikkert opplevd det.  Som barn kanskje.  Jeg assosierer til barndom av det du skriver.  Et eller annet med at alt virket selvsagt og 'hjemme', jeg tror for min del fordi, jeg trodde at 'folk'/foreldre? kjente meg til bunns.  Men så kan man kanskje ikke være selvstendig og voksen og ha den følelsen samtidig.  I hvertfall ikke som et stabilt bakteppe.

Men hvis det er en veldig påtrengende følelse av fremmedhet er det kanskje noe annet.