Lett påvirket av negativitet

[Gjest Anonymous]

Jeg har en samboer som jeg er forferdelig glad i, men som dere alle vet så er ikke det å bygge og bevare et forhold noe som er helt enkelt..

Et stort problem for meg for tiden, er at jeg blir så lett påvirket av negativ stemning og stress hos ham. Jeg tror jeg kan si at jeg er en svært følsom person når det gjelder slike ting, men begynner å bli usikker på om det er jeg som er "touchy" eller han som ikke har "sperrer".

Vi har begge en stressende tid nå. Begge trenger mye fra den andre. Etter min mening må man i slike perioder også være forsiktig med hvor mye man utagerer, være litt tapper og prøve å holde stemningen oppe fordi begge har det ganske stritt.

Han ser det annerledes, når det er noe han tenker på eller sliter med så sier han det, uansett. Skjuler aldri en følelse. Det skal også nevnes at han lett ser litt pessimistisk på ting, og har en egen evne til å sette ord på negative følelser og problemer.

Selv har jeg verken evne eller vilje til å si alt jeg føler, jeg vil ikke kreve så mye av ham i en vanskelig tid, og heller ikke fremstå som en sutredokke.. tenker at dersom jeg klarer å tenke positivt, så er det mye lettere å komme ut av en negativ tralt..

Det får jeg altså ikke mulighet til i forholdet, fordi det kommer så mange negative strøminger fra ham hele tiden. Selv om jeg er helt sikker på at han ikke mener å bryte meg ned med dette, så er det ofte det som skjer. Jeg takler det rett og slett dårlig.

Jeg blir gående og kverne på hva jeg kan gjøre for at han skal få det bedre, prøver å oppmuntre, gjør tjenester, etc, ofte uten at dette hjelper. Da føler jeg meg mislykket, som om den gode stemninen er mitt ansvar.. Naturligvis skjønner jeg at jeg ikke har noe ansvar for stemningen, men jeg klarer rett og slett ikke å opprettholde min egen positivitet når den må gjennom så mange prøvelser!

Dessuten føler jeg meg egoistisk som ikke takler hans problemer til enhver tid og som blir skuffet når han "letter sitt hjerte"..

Noen ting som må klarlegges: Ingen av oss er deprimerte, det er bare snakk om en stressende livssituasjon.

Han kommer fra en frittalende og ærlig familie, mens jeg kommer fra en familie hvor vi er vant til å takle negativitet på en mer fornektende måte, og holde motet oppe på denne måten.

Jeg mener ikke at min måte å forholde meg til dette er den riktige. Jeg ønsker bare å ha det bra. Er det noen som har noen synspunkter ang. dette?

[Caramba]

Jeg vet ikke om jeg har så mye å bidra med her, men har også lett for å bli stresset av at andre er i dårlig humør rundt meg, jeg kan jo prøve å komme med noen "råd":

Prøv å ikke la ditt humør påvirkes av hans sinnsteminger hele tiden. Hvis han er stressa eller sur, så gi han litt "space" til å roe seg, før du finner ut hva som plager ham. Det er ikke bare hans behov som er viktig, pass på så du ikke selv går rundt på tærne hele dagen. Det må være vanvittig slitsomt å alltid leve etter en annens humørsvingninger.

Hvis dere er inne i en vanskelig tid akkurat nå, så er det jo ikke bare han som har rett til å være i dårlig humør. Du også må få rom til å snakke om dine bekymringer uten å bli sett på som ei "sutredokke". Du har like stor rett til å bli hørt som han har.

Vet ikke om det var så mye hjelp, men lykke til med å finne ut av dette :trøste:

[Blomsterenka]

Send han en mail og beskriv, som her, hva du føler og tenker...

Å "holde ut" med et menneske som tier og er langsint i uker, er ikke noe liv man ønsker seg akkurat.

Men du får se om du får løse floka, hvis det kun er et kommunikasjonsproblem?