Oppdragelse

[AnonymBruker]

Hvilken oppdragelse fikk du hos dine foreldre, og hvilken vil du bruke på dine barn? 

Den autoritære, der hvor foreldrene har strenge regler/rammer og "store krav"

La-skure oppdragelsen, der hvor foreldrene følger "minimum" kravet til regler.

eller den demokratiske oppdragelsen der de voksne setter regler men barna kan være med å bestemme.

hvordan syntes du det har gått? Kunne du tenkt deg en annen oppdragelse?

Anonymkode: 9913c...f6c

[AnonymBruker]

Mine foreldre var vel nærmest den demokratiske, med innslag av "la-skure". Jeg var veldig fornøyd den gangen, men nå tenker jeg at jeg kanskje hadde hatt godt av, i alle fall til en viss grad, å lære at noen ganger er bare ting sånn, uten at jeg nødvendigvis kan påvirke det selv eller få en ordentlig logisk forklaring som jeg kan være enig i. For sånn er det jo i det virkelige livet, og jeg merker at jeg sliter med å godta det.

Her hos oss er det litt blandet. Når vi er syke, slitne og i ferier lar vi det skure. I den travle hverdagen der vi bare må rekke ting osv er vi nok litt vel autoritære. Demokrati har det vel ikke blitt så mye av ennå, annet enn at barna får bestemme småting selv, som å velge mellom to gensere eller velge hvilket pålegg de vil ha på brødskiva. Men de er under 5 da.

Anonymkode: 551f4...d33

[Gjest Jonasmann]

Min mor hadde store krav til meg og broren min, men søsteren min hadde få krav. Det funket ganske godt for oss. Det lureste er å basere seg på personligheten til barna tror jeg. Om barnet er udisiplinert og ikke gjør det som er hensiktsmessig for han eller henne, da burde du ha høye krav. Om barnet gjør som det skal, så trenger du ikke høye krav. Bror min og meg var i førstnevnte kategori, søsteren min var i sistnevnte.

[Theia]

Jeg opplevde en ganske todelt tilnærming av mine skilte foreldre. Mamma var ganske autoritær, mens pappa var av la-skure-tankegangen. Jeg tror ikke det har gagnet meg veldig mye, jeg var veldig manipulativ mot pappa slik at jeg alltid fikk viljen min, mens jeg oppfattet mamma som totalt urimelig siden jeg ikke fikk det slik jeg ville. Det endte med at jeg alltid ville være hos pappa da jeg tolket det slik at han var mer i glad i meg, og det var ikke før langt inn i voksen alder at jeg forsto skadene av oppdragelsen min. 

Med mine egne barn håper jeg nok å være en mellomting mellom mine foreldre, og jeg håper at jeg og barnefar kommer til å være ett team, slik at barnet får mer forutsigbarhet og rutiner.