Psykisk utviklingshemming og vennskap.

[Mari Y]

Tror du utviklingshemmede kan skaffe seg 'normale' venner? Jeg bare lurte, fordi jeg kjenner noen som jobber med utviklingshemmede som mener at dette ikke går, dersom man har en nedsatt funksjonsevne. Men jeg er litt skeptisk så lenge det ikke finnes faktiske bevis. Det har jo vært folk med Downs syndrom som har stått frem med at de har normalt oppegående venner. 

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på folkehøyskole var jeg venn med en som hadde C:P.

Så det går fint det 

Anonymkode: 08c83...124

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg gikk på folkehøyskole var jeg venn med en som hadde C:P.

Så det går fint det 

Anonymkode: 08c83...124

En med CP er fysisk funksjonshemmet.  Ikke psykisk utviklingshemmet 😂 

Ts, jeg vil tro at de kan få skikkelige venner på eget nivå,  men også enkelte som ikke har psykisk utviklingshemming. 

Hilsen en med CP 😉

Anonymkode: 81cf9...679

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En med CP er fysisk funksjonshemmet.  Ikke psykisk utviklingshemmet 😂 

Ts, jeg vil tro at de kan få skikkelige venner på eget nivå,  men også enkelte som ikke har psykisk utviklingshemming. 

Hilsen en med CP 😉

Anonymkode: 81cf9...679

Beklager, la rett å slett ikke merke til at det stod psykisk utviklingshemmet.

Anonymkode: 08c83...124

[Selma1984]

Et vennskap bør ha en viss symmetri og balanse - det vil etter min mening og erfaring aldri skje mellom noen som er innenfor normen og en som er psykisk utviklingshemmet. Selvsagt kan man bli glad i hverandre, og kjenne på vennskaplige følelser, men jeg tror den innenfor normen ofte vil føle på et omsorgsbehov ovenfor den psyk.utv.hemmede. Det er mye som rommer et vennskap, man skal bli utfordret emosjonelt og intellektuelt av den andre, man skal kunne regne med at den andre vil stille opp for deg når det er du som er den "svake". På disse feltene kan ikke en med IQ under 70 gi like mye som en med normalIQ på 100. Kort sagt vil nok et vennskap mellom en innenfor normen og en psykisk utviklingshemmet i lengden bli for usymmetrisk.

Jeg vil tillegge at dette er mine meninger basert på både erfaring og fagkunnskap, og at det er store variasjoner innenfor psykisk utviklinghemming. Ingenting er helt selvsagt

[fuglekvitter__]

15 timer siden, Mari Y skrev:

Tror du utviklingshemmede kan skaffe seg 'normale' venner? Jeg bare lurte, fordi jeg kjenner noen som jobber med utviklingshemmede som mener at dette ikke går, dersom man har en nedsatt funksjonsevne. Men jeg er litt skeptisk så lenge det ikke finnes faktiske bevis. Det har jo vært folk med Downs syndrom som har stått frem med at de har normalt oppegående venner. 

Nei.  

[AnonymBruker]

Når det gjelder downs vet jeg der er sjeldne tilfeller av individer som likker rundt 90-100 i IQ, disse ville nok kunne få seg normale venner.

Ellers kommer det an på hva du legger i "venn". Jeg tenker at det er mulig at man er venn med et søskenbarn eller der man ellers har et emosjonelt forhold fra barndommen av, men man vil nok ikke være helt likeverdige i det vennskapet. Men man kan spørre seg selv om det ikke blir det samme som at en med IQ på 110 ble venn med en med IQ på 150 Den ene merker da veldig godt at han forstår og vet ting bedre enn den andre, og man blir ikke likeverdige. Den smarteste er som regel mer klar over hvordan den dummere er sårbar emosjonelt og hvordan den (over)reagerer basert på enklere ting. Så man ender opp med å behandle vedkommende deretter. Man tar ikke opp komplekse tema og er forsiktig med å ikke si ting som vil såre den dummere

Anonymkode: 9b29f...085

[AnonymBruker]

skulle være "ligger"

Anonymkode: 9b29f...085

[AnonymBruker]

Det kommer an på graden. Nå vil det vel være de friske sin jobb og inkludere de.

Ville blitt lei meg om en vi har i familien ikke blir inkludert med de andre. Nå er hovedgruppene venner på hennes eget nivå,men også andre. Det handler om inkludering. Må vi kun ha venner som vi måler oss med?

Anonymkode: d2e59...fb3

[AnonymBruker]

En med downs kan sikkert få en slags student / veileder type vennskap med noen. Litt sånn storesøsken og småsøsken type vennskap. En varm person som hjelper og veileder. 

Anonymkode: 23514...cce

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder downs vet jeg der er sjeldne tilfeller av individer som likker rundt 90-100 i IQ, disse ville nok kunne få seg normale venner.

Ellers kommer det an på hva du legger i "venn". Jeg tenker at det er mulig at man er venn med et søskenbarn eller der man ellers har et emosjonelt forhold fra barndommen av, men man vil nok ikke være helt likeverdige i det vennskapet. Men man kan spørre seg selv om det ikke blir det samme som at en med IQ på 110 ble venn med en med IQ på 150 Den ene merker da veldig godt at han forstår og vet ting bedre enn den andre, og man blir ikke likeverdige. Den smarteste er som regel mer klar over hvordan den dummere er sårbar emosjonelt og hvordan den (over)reagerer basert på enklere ting. Så man ender opp med å behandle vedkommende deretter. Man tar ikke opp komplekse tema og er forsiktig med å ikke si ting som vil såre den dummere

Anonymkode: 9b29f...085

Hva slags kilde har du på at dumme mennesker er overfølsomme? 

Anonymkode: 23514...cce

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags kilde har du på at dumme mennesker er overfølsomme? 

Anonymkode: 23514...cce

Det er relativt. For de som er veldig smarte vil normale problemer føles trivielle. For eks hvordan folk stresser med kroppskomplekser eller bryr seg mye om hva andre mener om dem osv. Gjennomsnittlige smarte mennesker lar oftere mindre problem dominere følelsene deres. De er også dårlige på å gjenkjenne/ forstå egne følelser og ta tak i dem

Anonymkode: 9b29f...085

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er relativt. For de som er veldig smarte vil normale problemer føles trivielle. For eks hvordan folk stresser med kroppskomplekser eller bryr seg mye om hva andre mener om dem osv. Gjennomsnittlige smarte mennesker lar oftere mindre problem dominere følelsene deres. De er også dårlige på å gjenkjenne/ forstå egne følelser og ta tak i dem

Anonymkode: 9b29f...085

Hehehehehe. Nei.

Jeg jobber med folk som har ekstremt høy intelligens (135 og oppover). Mange av disse sliter med angst, dårlig emosjonell kontroll, dårlige sosiale antenner, perfeksjonisme og dårlig selvbilde. De målene på intelligens vi bruker i dag, omfatter ikke emosjonell intelligens og håndtering av egne følelser. Så der tar du nok feil. På mange måter er det best å være 'middels'.

Anonymkode: c8e0d...d43

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er relativt. For de som er veldig smarte vil normale problemer føles trivielle. For eks hvordan folk stresser med kroppskomplekser eller bryr seg mye om hva andre mener om dem osv. Gjennomsnittlige smarte mennesker lar oftere mindre problem dominere følelsene deres. De er også dårlige på å gjenkjenne/ forstå egne følelser og ta tak i dem

Anonymkode: 9b29f...085

Tja, jeg har en iq på 138, og sliter veldig psykisk, så dette stemmer nok ikke helt.

Anonymkode: bb159...c1e

[AnonymBruker]

Ja, selvsagt. Vet om slike vennskap. Har dessverre ikke tolmodigheten som skal til selv, og går nok glipp av noen kvalitetsmennesker på grunn av det.

Anonymkode: 8dcc9...a42

[PeeWee]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder downs vet jeg der er sjeldne tilfeller av individer som likker rundt 90-100 i IQ, disse ville nok kunne få seg normale venner.

Anonymkode: 9b29f...085

Det er nok fordi det er mulig å ha Downs uten å være psykisk utviklingshemmet. Det å bli "mentalt tilbakestående" er jo en vanlig konsekvens av Downs, men ikke noe som skjer hos alle. 

 

Kjenner forøvrig en med normal intelligens som er venn med en mentalt tilbakestående, men min venn er riv ruskende gal, så vet ikke om det teller da?

Endret 8. januar 2017 av PeeWee