Gamle erfaring med mobbing kan dukke opp for meg å gjøre meg usikker noen som har det på samme måte?

[AnonymBruker]

Jeg er voksen har 2 barn og har det greit men det bruker å komme opp ting som jeg opplevde som barn.Første opplevelse var allerede som 5 åring i et bursdag selvskapte kjente kun jenta som hadde bursdag .Dem andre barna sa stygge ting til meg jeg og bursdag barnet låste oss inne på et rom fordi dem var ikke greie med meg.Har sånne eks igjennom livet men det skjedde med nye personer hele tiden.Kan sånne episoder gjøre alt det kommer opp som spøkelser og gjør deg usikker perioder.

Anonymkode: 302d2...8d8

[AnonymBruker]

Ja, gamle episoder kan komme til overflaten igjen, selv om man tilsynelatende har kommet over det. Ble selv delvis mobbet i barndommen, og det har ødelagt deler av studie- og voksentiden min. Har likevel heldigvis greit meg noenlunde greit og har utdannelse og jobb i dag, men det er mange situasjoner jeg nok har kommet til kort på grunn av mobbing. 

Personlig har jeg vurdert hevn over de som er mobbet meg, og kanskje la 2017 bli et krigsår? 

Anonymkode: 459bf...7c4

[AnonymBruker]

Dem har ødelagt mye har klart meg greit men den usikkerheten at jeg er ikke god nok kan komme til meg.Jeg tenker at min hevn er at jeg lever et litt mer spennende liv enn dem fikk og at dem ser at jeg klarte meg.Men føler en sorg over litt tapt barndom.

Anonymkode: 302d2...8d8

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, gamle episoder kan komme til overflaten igjen, selv om man tilsynelatende har kommet over det. Ble selv delvis mobbet i barndommen, og det har ødelagt deler av studie- og voksentiden min. Har likevel heldigvis greit meg noenlunde greit og har utdannelse og jobb i dag, men det er mange situasjoner jeg nok har kommet til kort på grunn av mobbing. 

Personlig har jeg vurdert hevn over de som er mobbet meg, og kanskje la 2017 bli et krigsår? 

Anonymkode: 459bf...7c4

Hvilken hevn tenker du?

Anonymkode: 302d2...8d8

[AnonymBruker]

Ja, jeg har blitt en veldig usikker person og klarer ikke å stole på folk, tenker det alltid ligger noe bak, at de er falske.

Ja jeg er nok noe paranoid.

Anonymkode: 84f6e...069

[Gjest noe tilfeldig]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dem har ødelagt mye har klart meg greit men den usikkerheten at jeg er ikke god nok kan komme til meg.Jeg tenker at min hevn er at jeg lever et litt mer spennende liv enn dem fikk og at dem ser at jeg klarte meg.Men føler en sorg over litt tapt barndom.

Anonymkode: 302d2...8d8

Jeg ble også mye mobbet men idag tenker jeg at det har gjort meg utrolig robust. Jeg er vel over middels selvsikker, og er ovehodet ikke spesielt redd for å dumme meg ut, bli avvist eller snakket negativt om. Been there, dine that liksom. Vet mange som har gått veldig "beskytta" gjennom livet og som i voksen alder tar på vei for ting jeg børster av meg, og som generelt har store komplekser for å komme i konflikt (konfliktsky) - er ekstremt opptatt av hva andre synes om dem og redd for å bli mislikt.

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, gamle episoder kan komme til overflaten igjen, selv om man tilsynelatende har kommet over det. Ble selv delvis mobbet i barndommen, og det har ødelagt deler av studie- og voksentiden min. Har likevel heldigvis greit meg noenlunde greit og har utdannelse og jobb i dag, men det er mange situasjoner jeg nok har kommet til kort på grunn av mobbing. 

Personlig har jeg vurdert hevn over de som er mobbet meg, og kanskje la 2017 bli et krigsår? 

Anonymkode: 459bf...7c4

Den eneste som kommer til å tape stort på dette er du. Om noen allerede har frarøvet deg noe i livet, hvorfor skal du unne dem mer av din tid og oppmerksomhet? Det er selvdestruktivt. Bruk heller energien din på å berike livet ditt med det som er bra. 

[Gjest noe tilfeldig]

... vil gjerne tilføye at da jeg fikk barn kom tankene sterkere tilbake og jeg var redd for at mine barn skulle bli utsatt for det samme om meg. Når tankene ble veldig dominerende tok jeg kontakt med min gamle mobber på sosiale media, og det ga meg personlig en kjempe avklaring på det som skjedde. Tankene forsvant og jeg lever godt videre  

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Jeg ble også mye mobbet men idag tenker jeg at det har gjort meg utrolig robust. Jeg er vel over middels selvsikker, og er ovehodet ikke spesielt redd for å dumme meg ut, bli avvist eller snakket negativt om. Been there, dine that liksom. Vet mange som har gått veldig "beskytta" gjennom livet og som i voksen alder tar på vei for ting jeg børster av meg, og som generelt har store komplekser for å komme i konflikt (konfliktsky) - er ekstremt opptatt av hva andre synes om dem og redd for å bli mislikt.

Den eneste som kommer til å tape stort på dette er du. Om noen allerede har frarøvet deg noe i livet, hvorfor skal du unne dem mer av din tid og oppmerksomhet? Det er selvdestruktivt. Bruk heller energien din på å berike livet ditt med det som er bra. 

Logg

Anonymkode: 302d2...8d8

[AnonymBruker]

Sant .

Anonymkode: 302d2...8d8

[AnonymBruker]

1 time siden, Raven.WritingDesk skrev:

Jeg ble også mye mobbet men idag tenker jeg at det har gjort meg utrolig robust. Jeg er vel over middels selvsikker, og er ovehodet ikke spesielt redd for å dumme meg ut, bli avvist eller snakket negativt om. Been there, dine that liksom. Vet mange som har gått veldig "beskytta" gjennom livet og som i voksen alder tar på vei for ting jeg børster av meg, og som generelt har store komplekser for å komme i konflikt (konfliktsky) - er ekstremt opptatt av hva andre synes om dem og redd for å bli mislikt.

Den eneste som kommer til å tape stort på dette er du. Om noen allerede har frarøvet deg noe i livet, hvorfor skal du unne dem mer av din tid og oppmerksomhet? Det er selvdestruktivt. Bruk heller energien din på å berike livet ditt med det som er bra. 

Krig mot de som har gjort deg urett er ikke selvdestruktivt. Jeg skal selvfølgelig ikke bruke resten av livet på det. Men det er da heller ikke unaturlig å gå gjennom perioder med konflikter i livet, det var jo heller ikke jeg som startet dem, gir bare svar på tiltale. Ja, det kan gi litt midlertidig smerte, men er godt vant med konflikter etter bla. forsvaret. Det skremmer meg ikke. Smerte er videre midlertidig, mens ære varer evig

Anonymkode: 459bf...7c4

[Gjest noe tilfeldig]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Krig mot de som har gjort deg urett er ikke selvdestruktivt. Jeg skal selvfølgelig ikke bruke resten av livet på det. Men det er da heller ikke unaturlig å gå gjennom perioder med konflikter i livet, det var jo heller ikke jeg som startet dem, gir bare svar på tiltale. Ja, det kan gi litt midlertidig smerte, men er godt vant med konflikter etter bla. forsvaret. Det skremmer meg ikke. Smerte er videre midlertidig, mens ære varer evig

Anonymkode: 459bf...7c4

Ok.. hvor gammel var du når du ble mobbet og hvor gammel var dine mobbere ..? For min del skjedde dette frem til jeg ble tenåring, ergo de som utsatte meg for det var selv barn/tenåring. Jeg tok som sagt kontakt gjennom sosiale media med en tidligere mobber (da lettere beruset) og kjeftet vedkommende huden full. I retur fikk jeg tidenes mest empatiske og kjærlige svar. Vedkommende la seg flat, fortalte at h*n hadde tenkt på meg ofte oppigjennom livet i ettertid og var skamfull for det som skjedde. Vedkommende var også åpen om at h*n observerte vold, krangling og uro i barndomshjemmet, og tok ut mye frustrasjon på skolen. Som voksen hadde h*n store problemer med å danne relasjoner til andre pga dette. - for min del la jeg ballen død der og da. Alt sinne og hat ble ganske så hurtig blåst vekk. H*n skrev også: "det var noe spesielt med deg, du hadde noe i deg, som jeg ikke hadde. Noe jeg ville ødelegge. Jeg valgte deg av en grunn. Tenk på det"... - jeg kom fra et særdeles kjærlig hjem, var nok naiv og et "enkelt" offer. Så før du "går til krig" så kan du også reflektere over hvem det er du egentlig kriger imot, den de en gang i tiden var..? Din fortid ..? Og hva vil du egentlig oppnå..? 

[SøtMelon]

Min beste hevn, var at jeg i voksenalder flyttet til et nytt sted og fikk det livet jeg alltid har drømt om  Og at jeg stengte dem ute. 

Har selvsagt passet på å vise dem på facebook hvor mye jeg vokste personlig og statusmessig, før jeg slettet dem fra vennelisten

[Mari Y]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er voksen har 2 barn og har det greit men det bruker å komme opp ting som jeg opplevde som barn.Første opplevelse var allerede som 5 åring i et bursdag selvskapte kjente kun jenta som hadde bursdag .Dem andre barna sa stygge ting til meg jeg og bursdag barnet låste oss inne på et rom fordi dem var ikke greie med meg.Har sånne eks igjennom livet men det skjedde med nye personer hele tiden.Kan sånne episoder gjøre alt det kommer opp som spøkelser og gjør deg usikker perioder.

Anonymkode: 302d2...8d8

Det skulle jeg tro, ja. Jeg har problemer med noe av det samme. 

Jeg mener å huske at man også har det som kalles flashbacks. 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Ok.. hvor gammel var du når du ble mobbet og hvor gammel var dine mobbere ..? For min del skjedde dette frem til jeg ble tenåring, ergo de som utsatte meg for det var selv barn/tenåring. Jeg tok som sagt kontakt gjennom sosiale media med en tidligere mobber (da lettere beruset) og kjeftet vedkommende huden full. I retur fikk jeg tidenes mest empatiske og kjærlige svar. Vedkommende la seg flat, fortalte at h*n hadde tenkt på meg ofte oppigjennom livet i ettertid og var skamfull for det som skjedde. Vedkommende var også åpen om at h*n observerte vold, krangling og uro i barndomshjemmet, og tok ut mye frustrasjon på skolen. Som voksen hadde h*n store problemer med å danne relasjoner til andre pga dette. - for min del la jeg ballen død der og da. Alt sinne og hat ble ganske så hurtig blåst vekk. H*n skrev også: "det var noe spesielt med deg, du hadde noe i deg, som jeg ikke hadde. Noe jeg ville ødelegge. Jeg valgte deg av en grunn. Tenk på det"... - jeg kom fra et særdeles kjærlig hjem, var nok naiv og et "enkelt" offer. Så før du "går til krig" så kan du også reflektere over hvem det er du egentlig kriger imot, den de en gang i tiden var..? Din fortid ..? Og hva vil du egentlig oppnå..? Jeg har aldri sagt jeg vil ta hevn å være bitter går bare ut over seg selv.Men det kom opp som spøkelser fra min barndom som gjør at jeg i sosiale sammenhenger gjør meg usikker.

Anonymkode: 302d2...8d8

[AnonymBruker]

21 minutter siden, SøtMelon skrev:

Min beste hevn, var at jeg i voksenalder flyttet til et nytt sted og fikk det livet jeg alltid har drømt om  Og at jeg stengte dem ute. 

Har selvsagt passet på å vise dem på facebook hvor mye jeg vokste personlig og statusmessig, før jeg slettet dem fra vennelistenfint da .

Anonymkode: 302d2...8d8