AnonymBruker Skrevet 6. januar 2017 #1 Skrevet 6. januar 2017 I mange år har jeg hatt den tro at det ikke finnes en gud (eller flere guder), eller et liv etter døden. Jeg nekter ikke for at det kan være noe mer mellom himmel og jord, men jeg tror ikke at det finnes noe mer enn det vi har her og nå. I mange år har jeg følt at det har vært helt greit å ha den tankegangen, men i det siste har dette endret seg. Jeg har plutselig fått angst for at det livet vi har her på jorden er det eneste vi får, og det gjør meg så trist. Jeg føler en sorg over at enkelte mennesker får så få år på jorden, og at jeg tror at det er det eneste de får. Jeg føler også en sorg over at jeg ikke tror jeg får en mulighet til å møte de jeg har mistet igjen - og at det også er slik for andre. Noen som har hatt det slik? Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men følte hvert fall for å få det ut. Anonymkode: b71a5...72e
Daniel123 Skrevet 6. januar 2017 #2 Skrevet 6. januar 2017 Ja, jeg sliter litt med det samme. Jeg tenker at livet er en unik sjanse til å oppleve virkeligheten, til å sanse og tenke, - og jeg er så glad for at jeg ble født i menneskearten med en reflektert bevissthet (noe som skiller oss fundamentalt fra andre dyr). Dessverre er livet meget begrenset, og døden er den absolutte slutten for bevisstheten, og dette er noe jeg (og alle andre) aldri kommer til å få tilbake. Det er trist å tenke på dette, og jeg er livredd for å dø ... Men jeg trøster meg med tanken om at jeg bør være jævlig takknemlig for at jeg faktisk ble født som et menneske, og at jeg dermed har en bevissthet og evnen til å oppleve virkeligheten. Man bør gjøre det beste ut av det korte livet man har, og finne en mening med det.
snusmumriken Skrevet 6. januar 2017 #3 Skrevet 6. januar 2017 Noen ganger "irriterer" jeg meg over at jeg ikke komme til å få vite f.eks. hva som skjer om 1000 år. Om menneskeheten noen sinne flytter til en annen planet, eller om vi dør ut her på jorda. Det er både vidunderlig og ekkelt å tenke på at jeg en dag ikke skal eksistere mer. Tror overhodet ikke du/vi er alene med slike tanker - det er jo en grunn til at religion er populært. Vi liker ikke å tenke at livene våre er korte og meningsløse, det er vanskelig å takle. Det hadde vært lettere å være et dyr el. uten samme bevissthet som oss - men tenk på alt du da ville gått glipp av! Det er prisen vi betaler for våre opplevelser.
Midgard Skrevet 6. januar 2017 #4 Skrevet 6. januar 2017 Er fritt oversatt dikt fra Richard Dawkins, som heller ikke tror på noen Guder. “Vi skal dø, og det gjør oss til de heldige. De fleste mennesker kommer aldri til å dø, fordi de kommer aldri til å bli født. Alle de potensielle menneskene som kunne tatt min plass, men som faktisk aldri fikk se dagslys, er tallmessig overlegen alle sandkorn i Sahara. Sikkert er det, at blandt disse ufødte spøkelsene finnes det større diktere enn Keen og vitenskapsmenn større enn Newton. Vi vet dette fordi alle de mulige menneskene som er tillatt gjennom DNA, er så overveldende mye større enn faktiske personer. På tross av disse forbløffende oddsene er det du og jeg, i vår allmindelighet, som er her. Vi få priviligerte som vant fødselslotteriet mot alle odds, hvordan våger vi å suttre av den bitre tilbakekomsten til det tidligere stadiet som de aller aller fleste ikke forlot..... “ youtube - R. Dawkins 1
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2017 #5 Skrevet 6. januar 2017 Kanskje du kan oppsøke kristent lesestoff, og lese litt om det. Kanskje du begynner å tro, og får en mening med livet. Anonymkode: c42a9...652 1
Midgard Skrevet 6. januar 2017 #6 Skrevet 6. januar 2017 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kanskje du kan oppsøke kristent lesestoff, og lese litt om det. Kanskje du begynner å tro, og får en mening med livet. Anonymkode: c42a9...652 Hvorfor kristendom, det finnes 1000vis at "guder" å velge mellom, hvorfor velge en tyran i kristendommen.
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2017 #7 Skrevet 13. januar 2017 På 6.1.2017 den 23.39, AnonymBruker skrev: Kanskje du kan oppsøke kristent lesestoff, og lese litt om det. Kanskje du begynner å tro, og får en mening med livet. Anonymkode: c42a9...652 Jeg sliter med å skjønne forskjellen på en religion og en hobby.Kristendom høres ut som en veldig kjedelig hobby. I tillegg er den laget av overtroiske, kvinnefiendtlige og homofobe mennesker. Nei takk. -------- Jeg er motsatt av deg ts. Jeg er mer undrende tror jeg. Jeg synes det er fascinerende at noe kan eksistere i det hele tatt, kanskje det er flere dimensjoner, universet er så uendlig stort og vi mennesker har uendlig lite med kunnskap i forhold til den vi ennå ikke vet. Jeg er overhode ikke redd for å være død (dødsprosessen er det verre med), og for min del er det spennende (er det noe mer etterpå?) Og alt vi opplever er det hjernen vår som tolker for oss. Kan vi stole på informasjonen den får? Er ikke sikkert verden er fysisk i det hele tatt, kun at vi opplever den slik. (Har dilla på Matrix filmene :-p ) Anonymkode: e499d...7e4
tannfortunge Skrevet 13. januar 2017 #8 Skrevet 13. januar 2017 Så lenge du ikke blir radikalisert i din søken etter mening går det sikkert bra.
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2017 #9 Skrevet 13. januar 2017 Les Anita Moorjain - Dying to be me: Og Dr. Eben Alexander - Proof of Heaven Michael Newton - Journey of souls https://www.youtube.com/watch?v=_LQOoAEhwsM Brian Weiss - Many LIves, Many Masters https://www.youtube.com/watch?v=oXg5mcGxQfI Alle disse bøkene finnes også på norsk, og bøkene til Dr Eben og Michael Newton vil jeg si er bevis på at man ikke dør når man dør. Anonymkode: f7ee6...c11
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå