Psykisk syk + studier + jobb

[AnonymBruker]

Jeg sliter med spiseforstyrrelser, og har gjort det de siste par årene. I hele skoleåret 2015/2016 lot jeg være å studere og jobbe, fordi jeg gikk til behandling og hadde nok med det. I mai 2016 ble jeg ansett som "frisk" (altså ikke syk nok til behandling lengre). Følte meg bedre, og begynte å studere høsten 2016. Jeg har ikke hatt noen form for deltidsjobb etc. siden sommeren 2014. 

Nå merker jeg at spiseforstyrrelsen er på vei til å ta overhånd igjen. Jeg kjemper for å komme meg gjennom studiet, og håper jeg greier det. Har valgt å begynne til psykolog igjen nå i vinter, og håper jeg kan kombinere studiene og det å bli frisk. 

Hadde i utgangspunktet tenkt å søke meg en jobb, særlig en sommerjobb, da jeg trenger penger, og ikke minst erfaring. Likevel er dette noe jeg ser veldig mørkt på, siden situasjonen er blitt som nå igjen. Vet ikke om jeg klarer å sjonglere en jobb oppi "det hele". Søkte på noen jobber tidligere, og har fått tilbud om intervju, men dum som jeg er så takker jeg ikke ja, rett og slett fordi jeg ikke greier tanken på å prøve å utgi meg selv på en positiv måte slik jeg har det nå, og når jeg ikke er motivert for en jobb så virker det så meningsløst å dra på intervju. Og dermed er selvfølgelig jobbtilbudet borte. 

Hva synes dere jeg skal gjøre? Ta meg sammen og søke en jobb nå, eller prøve å bli bedre først og så ta det derfra? Skal jeg ha sommerjobb må jeg jo begynne å søke senest før påske (?), så det er noe jeg nesten må bestemme meg for NÅ. Er også livredd for å ende opp med masse hull i CV-en og ingen penger hvis jeg ikke jobber i sommer. 

Jente 24

Anonymkode: 4bb73...a13

[AnonymBruker]

Det er ingen krise å ikke ha sommerjobb. Jeg har ikke hatt det hver sommer og det har kan gått fint med meg karrieremessig (er 26). 

Trenger du penger så gjør du jo det. Personlig synes jeg det å ha jobb når jeg sliter litt også er en fordel - man kan bli ganske navlebeskuende når ting er vanskelig, og det er fint med andre ting å rette tankene mot, samt litt sosialt samvær gjennom jobb.

Kanskje se på sommerjobber som ikke er full uke? Eller ta en kortere sommerjobb over noen uker, og ikke hele ferien?

Anonymkode: 0346d...b34

[AnonymBruker]

Du bør uten tvil prioritere din egen helse. Ettersom du er student kan du søke om stipend i sommermånedene grunnet sykdom. Ta en prat med legen din om dette, så ordner det seg. Karrieremessig er det ikke krise å ikke ha sommerjobb dette året.

Jeg synes det er fint at du er ærlig om dine egne begrensninger, og jeg håper du klarer å få bukt på dette etter hvert. 

Anonymkode: afca7...c74

[AnonymBruker]

Du kan få ekstra stipend når det er varig/kronisk sykdom og du ikke er frisk nok til å jobbe ved siden av studiene eller om sommeren. Print ut X-skjema og Y-skjema fra Lånekassen sine nettsider, X er for ekstra stipend i undervisningsåret og Y er for sommeren, og ta dem med til fastlegen for å få dem utfylt. Deretter laster du dem bare opp som vedlegg til den nyeste søknaden din på Dine Sider, X-skjema må inn før 15.mars og Y-skjema før 15.august (tror jeg, dobbeltsjekk hva det står på skjemaet).

Anonymkode: 30f09...b9e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen krise å ikke ha sommerjobb. Jeg har ikke hatt det hver sommer og det har kan gått fint med meg karrieremessig (er 26). 

Trenger du penger så gjør du jo det. Personlig synes jeg det å ha jobb når jeg sliter litt også er en fordel - man kan bli ganske navlebeskuende når ting er vanskelig, og det er fint med andre ting å rette tankene mot, samt litt sosialt samvær gjennom jobb.

Kanskje se på sommerjobber som ikke er full uke? Eller ta en kortere sommerjobb over noen uker, og ikke hele ferien?

Anonymkode: 0346d...b34

Men når man søker sommerjobb, så er det gjerne de som sier de kan jobbe mye, samt de som er villige til å jobbe ekstra ellers i året, som blir ansatt. Det er jo ikke noe jeg kan love ut i situasjonen jeg er i nå. Selvfølgelig kan jeg jo si at jeg kan jobbe når som helst og så mye som mulig, men det er jo ikke sannheten, noe som kanskje vil komme fram på et tidspunkt. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bør uten tvil prioritere din egen helse. Ettersom du er student kan du søke om stipend i sommermånedene grunnet sykdom. Ta en prat med legen din om dette, så ordner det seg. Karrieremessig er det ikke krise å ikke ha sommerjobb dette året.

Jeg synes det er fint at du er ærlig om dine egne begrensninger, og jeg håper du klarer å få bukt på dette etter hvert. 

Anonymkode: afca7...c74

Men greia er jo at det er ikke kun dette året jeg ikke har sommerjobb. Jeg er 24 år, og har ikke hatt jobb siden sommeren 2014. I tillegg har jeg hull i CV-en pga. det året jeg ikke gjorde noe som helst, bare var en "syk stakkar" som bodde hjemme hos foreldrene mine. 

Anonymkode: 4bb73...a13

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan få ekstra stipend når det er varig/kronisk sykdom og du ikke er frisk nok til å jobbe ved siden av studiene eller om sommeren. Print ut X-skjema og Y-skjema fra Lånekassen sine nettsider, X er for ekstra stipend i undervisningsåret og Y er for sommeren, og ta dem med til fastlegen for å få dem utfylt. Deretter laster du dem bare opp som vedlegg til den nyeste søknaden din på Dine Sider, X-skjema må inn før 15.mars og Y-skjema før 15.august (tror jeg, dobbeltsjekk hva det står på skjemaet).

Anonymkode: 30f09...b9e

Ja, det er en mulighet Selv om jeg synes det er skummelt å begynne med ekstra stipend, det skal jo tilbakebetales, og jeg liker ikke å låne og låne, uten å ha noen som helst inntekt og ca. ingen penger på konto. Føler jeg kjører meg selv i en grøft med tanke på økonomi, jobbmuligheter osv. i fremtiden. 

Anonymkode: 4bb73...a13

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er en mulighet Selv om jeg synes det er skummelt å begynne med ekstra stipend, det skal jo tilbakebetales, og jeg liker ikke å låne og låne, uten å ha noen som helst inntekt og ca. ingen penger på konto. Føler jeg kjører meg selv i en grøft med tanke på økonomi, jobbmuligheter osv. i fremtiden. 

Anonymkode: 4bb73...a13

Stipend er ikke det samme som lån. Forskjellen er at lån betales tilbake mens stipend ikke betales tilbake.

 

Synes godt du kan prøve deg på jobb. Man blir sjelden frisk av å gå og gjøre ingenting. Som noen over nevner så blir en ofte veldig navlebeskuende når man er psyk, så det kan være sunt å ha en jobb å fokusere på. Det gir en mening i hverdagen. Å bare gå hjemme å kjæle med spiseforstyrrelsen er ikke sunt. Men det er klart det ikke er sunt å presse seg i det uendelige heller. Min erfaring er i hvert fall at det er lurt å ha et annet fokus enn bare spiseforstyrrelsen i livet.

Så til spørsmålet ditt; ja ta deg sammen og søk jobb.

Anonymkode: 6a0dc...f6b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men når man søker sommerjobb, så er det gjerne de som sier de kan jobbe mye, samt de som er villige til å jobbe ekstra ellers i året, som blir ansatt. Det er jo ikke noe jeg kan love ut i situasjonen jeg er i nå. Selvfølgelig kan jeg jo si at jeg kan jobbe når som helst og så mye som mulig, men det er jo ikke sannheten, noe som kanskje vil komme fram på et tidspunkt. 

Men greia er jo at det er ikke kun dette året jeg ikke har sommerjobb. Jeg er 24 år, og har ikke hatt jobb siden sommeren 2014. I tillegg har jeg hull i CV-en pga. det året jeg ikke gjorde noe som helst, bare var en "syk stakkar" som bodde hjemme hos foreldrene mine. 

Anonymkode: 4bb73...a13

Det er ikke noe krise å ikke ha jobb i studietiden. Jeg kjenner flere som ikke har hatt dette. Jeg kjenner også flere andre som har hull i CV'en. Når hullene er i tidlig alder og før studier har det liten praktisk betydning for de fleste yrker. Det er jo flere som har friår før studier, og det er ikke alle som bruker dette friåret på å jobbe, folkehøgskole eller lignende. Det er mange som reiser rundt om i verden, flere som tar opp fag, noen som ikke gjør noe som helst etc. Dette hullet kan bortforklares. 

Anonymkode: afca7...c74

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe krise å ikke ha jobb i studietiden. Jeg kjenner flere som ikke har hatt dette. Jeg kjenner også flere andre som har hull i CV'en. Når hullene er i tidlig alder og før studier har det liten praktisk betydning for de fleste yrker. Det er jo flere som har friår før studier, og det er ikke alle som bruker dette friåret på å jobbe, folkehøgskole eller lignende. Det er mange som reiser rundt om i verden, flere som tar opp fag, noen som ikke gjør noe som helst etc. Dette hullet kan bortforklares. 

Anonymkode: afca7...c74

Så du tror ikke det spiller noen rolle med hull i CV'n? Klart det spiller en stor rolle. Idag som det er så stor rift om plassene, og arbeidsgiver kan velge og vrake så velger de selvsagt de med minst fravær og høl. De vil jo ha folk som kommer på jobb kontra de som nesten bare har fravær. 

Anonymkode: 0a69a...cc3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du tror ikke det spiller noen rolle med hull i CV'n? Klart det spiller en stor rolle. Idag som det er så stor rift om plassene, og arbeidsgiver kan velge og vrake så velger de selvsagt de med minst fravær og høl. De vil jo ha folk som kommer på jobb kontra de som nesten bare har fravær. 

Anonymkode: 0a69a...cc3

Å ha hatt et friår før studier, som er helt vanlig for tiden, indikerer ikke at man har mye fravær på jobb. Haha, hva i all verden. 

Anonymkode: afca7...c74

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å ha hatt et friår før studier, som er helt vanlig for tiden, indikerer ikke at man har mye fravær på jobb. Haha, hva i all verden. 

Anonymkode: afca7...c74

De aller fleste som har friår jobber, de går ikke på stas i ett år. 😂😂😂 I alle dager, hahahaha.

Anonymkode: 0a69a...cc3

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De aller fleste som har friår jobber, de går ikke på stas i ett år. 😂😂😂 I alle dager, hahahaha.

Anonymkode: 0a69a...cc3

Som nevnt er det mange som benytter anledningen til å reise, og mange tar opp fag. Det er ikke vanskelig å forklare ett års hull i ung alder før man har kommet i gang med studier. 

Anonymkode: afca7...c74

[Ingvilddd]

Jeg skjønner godt at du har det vanskelig i en slik situasjon. En venninne av meg var i noe samme situasjon tidligere. Hun var livredd for å ikke skulle jobbe nok, studere nok, og være "fornuftig nok", og fikk dårlig samvittighet bare av å tenke på å fokusere på seg selv og på å bli frisk. Ett tips til deg kan være å feks. vurdere frivillig arbeid eller noe i sommer. Nei, det er ikke betalt, men det er noe du kan fylle dagene og ikke minst CV-en din med! I tillegg er ikke dette noe du må søke på så lenge i forveien, det kan holde å melde seg på noe slikt like før sommeren, og det er utrolig mye å velge mellom Så kan du fokusere på deg selv og på studier utenom det! Det er dumt å aldri ta nok hensyn til seg selv, slik at man aldri blir helt frisk. Spiseforstyrrelser er en utrolig skummel og slitsom sykdom, som man bør ta på alvor. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe krise å ikke ha jobb i studietiden. Jeg kjenner flere som ikke har hatt dette. Jeg kjenner også flere andre som har hull i CV'en. Når hullene er i tidlig alder og før studier har det liten praktisk betydning for de fleste yrker. Det er jo flere som har friår før studier, og det er ikke alle som bruker dette friåret på å jobbe, folkehøgskole eller lignende. Det er mange som reiser rundt om i verden, flere som tar opp fag, noen som ikke gjør noe som helst etc. Dette hullet kan bortforklares. 

Anonymkode: afca7...c74

Men hullene mine blir jo ikke i tidlig alder og før studier. Jeg er 24 år, og begynte i høst på en bachelor, eventuelt bygge på med master. Tidligere har jeg gått noen årsstudium, tatt et kurs, og ellers bare tatt opp fag. Ikke hatt jobb siden sommeren 2014. Føler meg håpløs

Anonymkode: 4bb73...a13

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stipend er ikke det samme som lån. Forskjellen er at lån betales tilbake mens stipend ikke betales tilbake.

 

Synes godt du kan prøve deg på jobb. Man blir sjelden frisk av å gå og gjøre ingenting. Som noen over nevner så blir en ofte veldig navlebeskuende når man er psyk, så det kan være sunt å ha en jobb å fokusere på. Det gir en mening i hverdagen. Å bare gå hjemme å kjæle med spiseforstyrrelsen er ikke sunt. Men det er klart det ikke er sunt å presse seg i det uendelige heller. Min erfaring er i hvert fall at det er lurt å ha et annet fokus enn bare spiseforstyrrelsen i livet.

Så til spørsmålet ditt; ja ta deg sammen og søk jobb.

Anonymkode: 6a0dc...f6b

Så man kan få stipend pga. sykdom, som man slipper å betale tilbake (i likhet med penger man "får" når man består eksamen, altså blir omgjort fra lån til stipend)? 

Jeg vet at det ikke er bra å bare gå rundt hjemme og være syk. Greia er at nå i vår så går jeg jo ikke rundt hjemme, da har jeg skolen jeg bør fokusere på for å klare å fullføre året. Det er først i sommer jeg eventuelt blir gående hjemme. Men det er jo vanskelig å finne en jobb for kun i sommer, de fleste jobber må man jo ha også i for- og/eller etterkant av sommeren. Ikke meningen å problematisere, men det er jo realiteten. Derfor blir det jo enten å kjøre på med både sykdom, skole og jobb i vår (og dermed også få jobbe i sommer), eller å droppe jobb, men risikere å gå jobbløs i sommer, pengeløs i etterkant av sommeren, og ikke minst med lite erfaring på arbeidsmarkedet. 

Anonymkode: 4bb73...a13

[AnonymBruker]

3 timer siden, Ingvilddd skrev:

Jeg skjønner godt at du har det vanskelig i en slik situasjon. En venninne av meg var i noe samme situasjon tidligere. Hun var livredd for å ikke skulle jobbe nok, studere nok, og være "fornuftig nok", og fikk dårlig samvittighet bare av å tenke på å fokusere på seg selv og på å bli frisk. Ett tips til deg kan være å feks. vurdere frivillig arbeid eller noe i sommer. Nei, det er ikke betalt, men det er noe du kan fylle dagene og ikke minst CV-en din med! I tillegg er ikke dette noe du må søke på så lenge i forveien, det kan holde å melde seg på noe slikt like før sommeren, og det er utrolig mye å velge mellom Så kan du fokusere på deg selv og på studier utenom det! Det er dumt å aldri ta nok hensyn til seg selv, slik at man aldri blir helt frisk. Spiseforstyrrelser er en utrolig skummel og slitsom sykdom, som man bør ta på alvor. 

Ja, det er jo en mulighet med frivillig arbeid, særlig for å unngå hull i CV-en. Men jeg føler meg litt "dum" hvis jeg driver å jobber frivillig hele sommeren, uten å tjene noe som helst på det? Selvfølgelig veldig bra tiltak, men det er vel ikke vanlig blant studenter å bruke hele dager i så mange uker på noe de ikke får økonomisk gevinst for? Vet liksom ikke om dette vil gjøre at jeg føler meg enda mer syk og unormal sammenlignet med andre, eller om det vil hjelpe meg på veien med å bli frisk. 

Anonymkode: 4bb73...a13

[AnonymBruker]

Noen flere med meninger her? Er så usikker på hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 4bb73...a13

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen flere med meninger her? Er så usikker på hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 4bb73...a13

Jeg har ikke samme utfordringer som deg, men jeg har en kronisk sykdom som har satt meg ordentlig ut av spill i flere perioder. Noen ganger har det faktisk ikke funket å jobbe overhodet, og andre ganger måtte jeg droppe deltidsjobb ved siden av studiene.

Jeg har også erfaring med å være moderat dårlig i jobbsituasjon og fulle studier osv.

Det er nå ganske mange år siden jeg var ferdig uteksaminert, og jeg har altså prøvd meg mye med sykdom i både studier/jobb samt etter studiene.

Oppsummert sett så vil jeg si at det i de periodene det ikke gikk jo selvsagt ikke levnet noe valg - men jeg hadde et motto om at jeg ikke skulle gi opp muligheten før jeg faktisk var uten mulighet helsemessig sett til å jobbe. 

Jeg er nå 36 år med mastergrad, gode karakterer, masse frivillige verv, og mange års relevant arbeidserfaring. Jeg har likevel erfart på flere intervjuer at hullet mitt i CV`en når jeg var 22 år(stod i operasjonskø) - det blir godt lagt merke til av enkelte arbeidsgivere. Noen intervjuere har ikke lagt merke til det, mens andre har brukt vesentlig tid av intervjuet til å spørre og grave rundt dette.

Nå har jeg slitt med mange ting underveis både fysisk og psykisk - og jeg har også hatt tilrettelegging i jobb. Og jeg har lært meg at det aldri lønner seg med hull om man ikke MÅ, og det lønner seg aldri å være åpen om helsen sin med mindre man MÅ. 

Du er dum om du sier fra deg muligheter for det jeg mener per dags dato er frykt for at du ikke skal være den perfekte kandidat. Dersom det viser seg til sommeren at du er kjempedårlig og er helt ute av stand til å jobbe - vel, da sykemelder du deg/får ekstra stipend. 

Men inntil da søker du, takker ja til tilbud du eventuelt får og har som utgangspunkt at det kommer til å gå inntil du står der og erfarer noe annet. 

Jeg har gjort det i noen tilfeller, men det var bare den ene sommerjobben jeg sykemeldte meg fra. De andre holdt jeg ut, selv om jeg aldri var spesielt frisk akkurat. Jeg lærte meg hva som var "dette går an å holde fasaden på" og "jeg er faktisk borte mye nå fra jobb og det går ikke". 

Jeg har mange venner med SF(altså som har vært så dårlige at de har kastet mye opp og overtrent etc) - og det som manglet for dem var jo stresshåndteringsmetoder. For som du ble de dårlige av stress - og lærte aldri metoder for å håndtere det. 

De er fortsatt ikke helt friske nå i voksen alder, og var i din situasjon tidligere. Dvs: de var ikke innlagt med alvorlig undervekt - så om du nettopp har vært det tenker jeg at du ikke har noe annet valg enn å prioritere helsen dette året.

Hovedpoenget mitt er: noen ganger har man ikke noe valg, og da tar man en avgjørelse på det. Men nå virker det som du har et valg, du er bare redd for at du skal skuffe en arbeidsgiver. Det må du slutte med - for ingen takker deg for å gå glipp av muligheter. 

Og erfaringen med å stå i jobb mens man er moderat dårlig lærte meg ofte at "jeg kan like godt være dårlig på jobb som hjemme, ingen forskjell" - og det gav meg erfaring. Sålenge tiltak på fritiden holdt det meste i sjakk og det ikke gikk kraftig utover arbeidsoppgavene så holdt jeg ut. Og det vant jeg masse erfaring på både personlig og på CV`en. 

Jeg synes du skal søke på det du ønsker, takke ja - og se an sammen med psykolog/lege til sommeren om du skal teste ut jobb, eller om det er helt uaktuelt.

Så synes jeg du neste omgang(om det går dårlig denne gangen) skal teste å jobbe redusert, eller frivillig for å øve deg ifht arbeidsevne(og for å få litt på CV`en).

Jeg tenker det er uheldig for deg å bestemme deg i så lang tid før, og at du skal være egoistisk. Du kommer til å slite med dette muligens i årevis - kanskje ikke - det vet du ikke, og du kan ikke utsette livet ditt til du liksom har "perfekt helse". 

Prøv underveis, og bruk anledningen til å lære deg hvordan du trenger tilrettelegging på fritid og jobb for å få en OK balanse. 

Eksponeres du aldri for utfordringer blir det en gigantisk barriere. Funker det ikke nå prøver du igjen siden.

Anonymkode: 715e2...2fe

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke samme utfordringer som deg, men jeg har en kronisk sykdom som har satt meg ordentlig ut av spill i flere perioder. Noen ganger har det faktisk ikke funket å jobbe overhodet, og andre ganger måtte jeg droppe deltidsjobb ved siden av studiene.

Jeg har også erfaring med å være moderat dårlig i jobbsituasjon og fulle studier osv.

Det er nå ganske mange år siden jeg var ferdig uteksaminert, og jeg har altså prøvd meg mye med sykdom i både studier/jobb samt etter studiene.

Oppsummert sett så vil jeg si at det i de periodene det ikke gikk jo selvsagt ikke levnet noe valg - men jeg hadde et motto om at jeg ikke skulle gi opp muligheten før jeg faktisk var uten mulighet helsemessig sett til å jobbe. 

Jeg er nå 36 år med mastergrad, gode karakterer, masse frivillige verv, og mange års relevant arbeidserfaring. Jeg har likevel erfart på flere intervjuer at hullet mitt i CV`en når jeg var 22 år(stod i operasjonskø) - det blir godt lagt merke til av enkelte arbeidsgivere. Noen intervjuere har ikke lagt merke til det, mens andre har brukt vesentlig tid av intervjuet til å spørre og grave rundt dette.

Nå har jeg slitt med mange ting underveis både fysisk og psykisk - og jeg har også hatt tilrettelegging i jobb. Og jeg har lært meg at det aldri lønner seg med hull om man ikke MÅ, og det lønner seg aldri å være åpen om helsen sin med mindre man MÅ. 

Du er dum om du sier fra deg muligheter for det jeg mener per dags dato er frykt for at du ikke skal være den perfekte kandidat. Dersom det viser seg til sommeren at du er kjempedårlig og er helt ute av stand til å jobbe - vel, da sykemelder du deg/får ekstra stipend. 

Men inntil da søker du, takker ja til tilbud du eventuelt får og har som utgangspunkt at det kommer til å gå inntil du står der og erfarer noe annet. 

Jeg har gjort det i noen tilfeller, men det var bare den ene sommerjobben jeg sykemeldte meg fra. De andre holdt jeg ut, selv om jeg aldri var spesielt frisk akkurat. Jeg lærte meg hva som var "dette går an å holde fasaden på" og "jeg er faktisk borte mye nå fra jobb og det går ikke". 

Jeg har mange venner med SF(altså som har vært så dårlige at de har kastet mye opp og overtrent etc) - og det som manglet for dem var jo stresshåndteringsmetoder. For som du ble de dårlige av stress - og lærte aldri metoder for å håndtere det. 

De er fortsatt ikke helt friske nå i voksen alder, og var i din situasjon tidligere. Dvs: de var ikke innlagt med alvorlig undervekt - så om du nettopp har vært det tenker jeg at du ikke har noe annet valg enn å prioritere helsen dette året.

Hovedpoenget mitt er: noen ganger har man ikke noe valg, og da tar man en avgjørelse på det. Men nå virker det som du har et valg, du er bare redd for at du skal skuffe en arbeidsgiver. Det må du slutte med - for ingen takker deg for å gå glipp av muligheter. 

Og erfaringen med å stå i jobb mens man er moderat dårlig lærte meg ofte at "jeg kan like godt være dårlig på jobb som hjemme, ingen forskjell" - og det gav meg erfaring. Sålenge tiltak på fritiden holdt det meste i sjakk og det ikke gikk kraftig utover arbeidsoppgavene så holdt jeg ut. Og det vant jeg masse erfaring på både personlig og på CV`en. 

Jeg synes du skal søke på det du ønsker, takke ja - og se an sammen med psykolog/lege til sommeren om du skal teste ut jobb, eller om det er helt uaktuelt.

Så synes jeg du neste omgang(om det går dårlig denne gangen) skal teste å jobbe redusert, eller frivillig for å øve deg ifht arbeidsevne(og for å få litt på CV`en).

Jeg tenker det er uheldig for deg å bestemme deg i så lang tid før, og at du skal være egoistisk. Du kommer til å slite med dette muligens i årevis - kanskje ikke - det vet du ikke, og du kan ikke utsette livet ditt til du liksom har "perfekt helse". 

Prøv underveis, og bruk anledningen til å lære deg hvordan du trenger tilrettelegging på fritid og jobb for å få en OK balanse. 

Eksponeres du aldri for utfordringer blir det en gigantisk barriere. Funker det ikke nå prøver du igjen siden.

Anonymkode: 715e2...2fe

Takk for fint svar! 

Jeg vet at jeg ikke greier å sjonglere en jobb i tillegg til studiene nå i vår. Men for å få jobb til sommeren (når det er fri fra studier) må man jo gjerne søke i god tid, og også jobbe litt på våren, da få plasser ansetter noen som BARE kan jobbe på sommeren. Men som du sier, jeg kan jo prøve å kombinere sykdom, studier og jobb når i vår, og se hvordan det utarter seg. Håper bare ikke det går utover eksamenene mine. 

Et annet alternativ er jo å droppe å søke jobb, og heller ta noe frivillig arbeid til sommeren, og slik ha noe å fylle CV-en med, slik at arbeidsgiver i fremtiden iallefall ser at jeg har gjort NOE. Men det er jo dårlig økonomisk igjen, og som jeg skrev over her, litt dumt som fattig student å bruke tiden sin på noe man ikke får penger igjen for. Hvis du skjønne hva jeg mener. 

Og som du sier så er det dumt å ikke eksponeres for utfordringer, da blir det jo enda verre i fremtiden. Men jeg er så lut lei av å være syk, og ønsker jo å bli så frisk som mulig slik at jeg kan "leve normalt", og slippe å ha problemer med å takle jobb, studier og lignende på en og samme tid. 

Hvor store hull har du i CV-en din? Er det snakk om lang tid med blanke linjer? 

Anonymkode: 4bb73...a13

[AnonymBruker]

På 5.1.2017 den 21.08, AnonymBruker skrev:

Ja, det er en mulighet Selv om jeg synes det er skummelt å begynne med ekstra stipend, det skal jo tilbakebetales, og jeg liker ikke å låne og låne, uten å ha noen som helst inntekt og ca. ingen penger på konto. Føler jeg kjører meg selv i en grøft med tanke på økonomi, jobbmuligheter osv. i fremtiden. 

Anonymkode: 4bb73...a13

Stipend og studielån er to helt forskjellige ting. Ekstra stipend er for de som faktisk ikke kan jobbe, og tror du Lånekassen ønsker å gi de som ikke kan jobbe mer lån enn nødvendig? NEI! Disse pengene får du, for å kunne overleve. Det er studieLÅNET du må betale tilbake. Du låner ikke stipend.

Anonymkode: 99e40...572