AnonymBruker Skrevet 5. januar 2017 #1 Skrevet 5. januar 2017 Jeg syns det er helt sprøtt at vi allerede er i 2017. I går satt jeg og hørte på sanger på youtube, hovedsaklig fra 2007, og det føltes bare utrolig merkelig at dette er 10 år siden.. Jeg var 21 år denne gangen, og mentalt er det rundt det jeg føler meg som nå, som snart 31-åring. 10 år går jo over på et øyeblunk! Jeg blir rett og slett motløs av dette, og nesten deprimert. Mister all motivasjon og ser ikke poenget med å prøve å oppnå noe. Snart mister man det jo uansett. Sånn føler jeg det. Ligger ikke noen motivasjon i at man snart skal dø, akkurat. Og nei, jeg har ikke 50 år igjen av livet, selv om mange mener det er forventet levealder. Jeg er nok over halvveis i livet. Noen andre som tenker på dette korte tidsperspektivet livet faktisk er, og blir litt motløs av det? Anonymkode: 792a3...179
Ardwinna Skrevet 5. januar 2017 #4 Skrevet 5. januar 2017 Har tenkt på det samme ja... Jeg føler meg som en ungdom innestengt i en stadig eldre kropp. Venter stadig på den dagen jeg skål våkne og føle meg voksen, og føle at det er greit å ha bikket inn i siste halvdel av livet (hvis jeg er heldig). 1
King in the North Skrevet 5. januar 2017 #5 Skrevet 5. januar 2017 Spar penger nå, slik at dere kan jobbe mindre og nyte livet etterhvert. Tiden går fort når man ikke gjørr annet enn jobb hver dag. 1
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2017 #6 Skrevet 5. januar 2017 0g før vi veit ordet av det, så har dette året plutselig kommet og gått det også... Anonymkode: 088f1...7c1
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2017 #7 Skrevet 5. januar 2017 Denne tråden ble jeg bare lei meg av... Anonymkode: c4b77...d68 2
Maleficenta Skrevet 5. januar 2017 #8 Skrevet 5. januar 2017 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg syns det er helt sprøtt at vi allerede er i 2017. I går satt jeg og hørte på sanger på youtube, hovedsaklig fra 2007, og det føltes bare utrolig merkelig at dette er 10 år siden.. Jeg var 21 år denne gangen, og mentalt er det rundt det jeg føler meg som nå, som snart 31-åring. 10 år går jo over på et øyeblunk! Jeg blir rett og slett motløs av dette, og nesten deprimert. Mister all motivasjon og ser ikke poenget med å prøve å oppnå noe. Snart mister man det jo uansett. Sånn føler jeg det. Ligger ikke noen motivasjon i at man snart skal dø, akkurat. Og nei, jeg har ikke 50 år igjen av livet, selv om mange mener det er forventet levealder. Jeg er nok over halvveis i livet. Noen andre som tenker på dette korte tidsperspektivet livet faktisk er, og blir litt motløs av det? Anonymkode: 792a3...179 Ja samme her. Forstår ikke hvor årene er blitt av. Så tenker jeg at herregud så sjukt at folk som er født på nittitallet allerede er voksne. De er til og med gamle nok til å gifte seg å få barn. Jeg føler ikke at jeg er eldre enn 25 og blir satt ut av at de som blir 25 i år er født i 92. Blir og stressa av at disse "barna" allerede er gravide eller har barn og til og med venter barn nr 2 og jeg på snart 35 har ingen barn. 2
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2017 #9 Skrevet 5. januar 2017 9 minutter siden, Maleficenta skrev: Ja samme her. Forstår ikke hvor årene er blitt av. Så tenker jeg at herregud så sjukt at folk som er født på nittitallet allerede er voksne. De er til og med gamle nok til å gifte seg å få barn. Jeg føler ikke at jeg er eldre enn 25 og blir satt ut av at de som blir 25 i år er født i 92. Blir og stressa av at disse "barna" allerede er gravide eller har barn og til og med venter barn nr 2 og jeg på snart 35 har ingen barn. Føler det er et knips siden jeg var russ i 2005, og nå er barna som er født det året snart ungdommer. Jeg kjenner ungdommer på 18-19 år (født i 97 eller 98) og føler at de er like gamle som meg.. Anonymkode: 792a3...179 1
Gjest AnonGangerTo Skrevet 6. januar 2017 #10 Skrevet 6. januar 2017 Seriøst? Jeg synes tiden ikke går fort nok og jeg vil allerede nå se fasiten på mitt liv.
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2017 #11 Skrevet 6. januar 2017 Tiden går da uansett med konstant hastighet og like fort for alle (selv om det ikke alltid føles slik). Anonymkode: 2f3eb...d30
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2017 #12 Skrevet 6. januar 2017 Forstår deg ts. Jeg er selv 25, blir 26 i oktober. Særlig etter jeg ble 24 har det gått spesielt fort. For bare et par år siden syntes jeg 27 år var godt voksent. Nå er det bare to år til jeg er det. Og da er jeg nærmest 30, og nærmer meg 40 Anonymkode: 83171...47b
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2017 #13 Skrevet 6. januar 2017 Et år yngre enn deg, og føler det samme! Hjernen, tankene og følelsene mine er jo like, jeg klarer ikke helt å forstå at jeg har blitt så "gammel" og ser eldre ut, for jeg føler meg som om jeg var 22-23. Tiden flyr, men jeg er jo den samme på innsiden. Anonymkode: 10713...51e 1
Maleficenta Skrevet 6. januar 2017 #14 Skrevet 6. januar 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Et år yngre enn deg, og føler det samme! Hjernen, tankene og følelsene mine er jo like, jeg klarer ikke helt å forstå at jeg har blitt så "gammel" og ser eldre ut, for jeg føler meg som om jeg var 22-23. Tiden flyr, men jeg er jo den samme på innsiden. Anonymkode: 10713...51e Ja ikke sant. Jeg går og venter på når i all verden jeg skal begynne å føle meg voksen. 2
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2017 #15 Skrevet 11. januar 2017 På 6.1.2017 den 13.40, AnonGangerTo skrev: Seriøst? Jeg synes tiden ikke går fort nok og jeg vil allerede nå se fasiten på mitt liv. Hva mener du? Anonymkode: 792a3...179
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2017 #16 Skrevet 11. januar 2017 På 1/6/2017 den 23.40, Maleficenta skrev: Ja ikke sant. Jeg går og venter på når i all verden jeg skal begynne å føle meg voksen. Tror det er en løgn vi alle blir fortalt at man automatisk blir voksen, men slik er det ikke. Jeg er 28 og føler meg 20. Blir livredd av å tenke på hvor fort alt har gått, og at jeg tok tiden som jeg faktisk var ung og kunne gjøre feil og deilige, sprø ting for gitt. Det som virkelig skremmer meg etter å ha jobbet på eldrehjem i flere år, er å høre mennesker på 80+ si at de er unge mennesker fanget i en gammel og ubrukelig kropp. At de blir helt fortvilet når de ser seg i speilet. Anonymkode: 35878...0e0 2
Gjest AnonGangerTo Skrevet 11. januar 2017 #17 Skrevet 11. januar 2017 54 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva mener du? Anonymkode: 792a3...179 Med det mener jeg at jeg vil allerede nå se alt som kommer til å skje i mitt liv fram til jeg dør. Orker ikke mer av dette "vent og se" opplegget. Hadde jeg sett hele greia hadde jeg slappet mer av og faktisk sluttet med å bekymre meg over ting. Men det hjelper ikke å snakke om dette for det er umulig å få sett fasiten på sitt liv.
Gjest Orophin Súrion Skrevet 11. januar 2017 #18 Skrevet 11. januar 2017 Tiden går alltid i samme hastighet.
King in the North Skrevet 11. januar 2017 #19 Skrevet 11. januar 2017 1 minutt siden, Orophin Súrion skrev: Tiden går alltid i samme hastighet. Det er strengt tatt ikke sant. Sett Interstellar eller?😂😁
Gjest Orophin Súrion Skrevet 11. januar 2017 #20 Skrevet 11. januar 2017 Akkurat nå, King in the North skrev: Det er strengt tatt ikke sant. Sett Interstellar eller?😂😁 Du må lære deg forskjellen på fantasi og virkelighet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå